|
|
|
Nervøs spisevegring (Anorexia nervosa)
Redaksjon
 Hva
er nervøs spisevegring (anorexia nervosa)?
Nervøs spisevegring er en spiseforstyrrelse som
særlig rammer jenter i alderen 12 - 20 år. Gutter kan imidlertid også få sykdommen.
Sykdommen er karakterisert ved:
- Vekttap som man selv fremkaller ved å unngå
"fet" mat, mosjonere mye, innta medisin (avføringsmidler, vanndrivende
tabletter) eller ved å stikke fingrene i halsen for å kaste opp.
- Sterk frykt for fedme og vektstigning.
- Man har kun tanker om mat og kalorier.
- Man lager mange regler for hva man kan spise og hvor
mye man vil mosjonere.
- Man setter seg et lavt mål for hva man vil veie.
- Hormonforstyrrelser som gir utsatte menstruasjoner.
Hvorfor
får noen nervøs spisevegring?
Man kjenner ikke den nøyaktige årsaken. En av
faktorene av betydning er kulturelle forhold, idet sykdommen fortrinnsvis opptrer i den
vestlige del av verden. Det moderne slanke (kvinnelige) skjønnhetsideal, puberteten,
dødsfall i nærmeste familie eller tapet av en god venn/venninne er andre faktorer som kan
spille inn.
Det er ekstra stor risiko for at modeller,
ballettdansere og elite-idrettsutøvere utvikler nervøs spisevegring ettersom det
ofte forventes at de er svært slanke.
Hvordan
oppleves nervøs spisevegring?
Man tenker hele tiden på mat og kalorier. Man
planlegger hele tiden hvor lite man skal spise og hvor mye man skal mosjonere. Man
bestemmer seg for å slanke seg til en bestemt vekt og går derfor på slankekur.
Slankekuren tar overhånd, og man klarer ikke å stoppe igjen.
- Man er hele tiden redd for at vekten skal stige.
- Man føler seg tykk selv om man veier mye mindre enn
andre med samme høyde.
- Menstruasjonen opphører.
- Man holder seg for seg selv og vil ikke være med
på f.eks. fester og lignende.
- Spisevanene endres. Det tar lang tid å spise
- selv
et mindre måltid.
- Man begynner å bruke medisiner for å slanke seg.
- Av og til kaster
man opp for å slanke seg.
- Man får forstoppelse og vondt i magen.
Hva er
tegnene på nervøs spisevegring?
- Vekttap på minst 15 prosent av normal vekt (sett i forhold
til høyde og alder).
- Vekttapet er selvfremkalt (faste, nedsatt
fødeinntak, mosjon, vanndrivende medisin, avføringsmidler, slankemedisin, brekninger).
- Angst for fedme og vektstigning (vektfobi).
- Opphør av menstruasjonen eller forsinket
pubertetsutvikling.
Gode råd
- Prøv å fortelle en god venn, dine foreldre eller
søsken hvordan du har det.
- Prøv å unngå å isolere deg. Gå istedenfor ut
med vennene dine.
- Oppsøk lege eller annen profesjonell
hjelp.
- Få en fornuftig kostplan og følg den.
- Oppsøk en interesseforening for mennesker med
nervøs spisevegring. I foreningen arbeider mennesker som selv har hatt en
spiseforstyrrelse.
Hvordan er prognosen
Jo før man kommer i behandling desto bedre sjanser
har man for å bli frisk. Derfor gjelder det å få til et godt samarbeid mellom den
spisevegrende og behandleren. Den gjennomsnittlige sykdomsvarigheten er tre år, men man kan
godt bli frisk etter enda flere års sykdom.
Forverring
- Såfremt man ikke får behandling,
kan man bli kronisk syk av den nervøse spisevegringen.
- Ved langvarig sultetilstand utvikles benskjørhet (osteoporose), skader på hjertet, lever, nyre og
hjerne. Hos unge kan det også stanse høydeveksten.
- Man blir trøtt og får problemer med
konsentrasjonen.
- Psykisk kommer man ut av balanse. Man blir trist og
noen utvikler depresjon og får selvmordstanker.
- Dødeligheten økes opp til 10 ganger.
I de fleste dødstilfellene er årsaken enten selvmord eller som følge av underernæring.
Hvordan
kan man behandle nervøs spisevegring?
Da sykdommen både har legemlige og psykiske
symptomer, må behandlingen rettes mot begge sider. Det er derfor viktig at det er en lege
eller psykolog med i behandlingen. Det kan være en god idé å ta kontakt med
kostholdsekspert og fysioterapeut.
- Det er viktig å gi informasjon om sykdommen og dens
følger.
- Den normale ernæringstilstanden skal
gjenopprettes.
Derfor gis det kostveiledning og settes i verk en diett og en regelmessig vektkontroll.
- Samtalebehandling (psykoterapi). Det kan være
familiesamtaler, enesamtaler eller foreldrerådgivning.
- For noen kan det være nødvendig med medisiner. Det
er spesielt når det opptrer depresjon eller alvorlige tvangssymptomer.
- Man kan bli behandlet hos sin egen lege og eventuelt
hos en psykolog som har erfaring med spiseforstyrrelser.
- Når vekttapet blir alvorlig (over 20-25
prosent) kan det
bli nødvendig med en innleggelse. Man kan bli innlagt på en barne- og ungdomspsykiatrisk
avdeling, en psykiatrisk avdeling, en barneavdeling eller en medisinsk avdeling.
- Behandlingen varer som regel flere år.
- Noen utvikler spiseanfall,
bulimi (bulimia nervosa)
Hvilken
medisin kan gis?
Det anvendes som regel ikke medisin. Såfremt det
er snakk om en uttalt (alvorlig) depresjon kan antidepressiv
medisin anvendes.
Medisinsk behandling kan også forsøkes mot
alvorlige tvangssymptomer.
Etter et opplegg av René Klinkby Støvring, lege og
Kirsten Hørder, overlege
(Sist
oppdatert: torsdag
13.
juli, år 2000)
|
|
|
|
|
