|
 |
|
|
Forsiden >
Sykdommer >
 Kreft
i blæren
Redaksjon
 Hva er
kreft i urinblæren?
- Kreft i urinblæren er resultatet av forandringer i
blærens slimhinne-celler, forårsaket av påvirkning av cellenes arvemasse (DNA).
- Kreft i blæren oppstår hyppigst i alderen 60-79
år med en gjennomsnittsalder på 67 år. Sykdommen er 3 ganger så hyppig blant menn som
blant kvinner. Hos menn er blærekreft den tredje hyppigste kreftsykdommen (bortsett fra hudkreft), kun forbigått av lungekreft og kreft i blærehalskjertelen
(prostatakreft).
Hvorfor
får man kreft i blæren?
- Årsaken til blærekreft er i de fleste tilfellene
forårsaket av faktorer utenfor kroppen.
- Røyking og kontakt med kreft-fremkallende stoffer, for eksempel
aromatiske aminer og kjemikalier som brukes i industrien og enkelte andre yrker, kan føre
til blærekreft.
- I Norge mener man at mange av
blærekreft-tilfellene
er forårsaket av røyking, og at noen kan være yrkesmessig betinget.
- I tropene er blærekreft ofte forårsaket av den
utbredte sykdommen Bilharziose som skyldes en mikroorganisme som slår seg ned i
blæren.
Hvordan
oppleves sykdommen?
Blod i urinen er vanligvis det første tegnet på
sykdommen. Det kan dreie seg om synlig blod eller være så lite at det kun kan
konstateres ved strimmelundersøkelse eller mikroskopisk ved en urinundersøkelse hos legen.
Det behøver ikke kontinuerlig være blodinnhold i
urinen. Det vil ofte være perioder hvor det ikke er blod i urinen i det hele tatt. Man
skal derfor ikke slå seg til ro med at symptomet "er gått over av seg selv".
Det kan være hyppig vannlating, svie og smerter
over skambenet - nøyaktig som ved en vanlig blærebetennelse.
Hvordan
stiller legen diagnosen kreft i blæren?
- Hvis du har konstatert blod i urinen eller har hatt
vedvarende symptomer på irritasjon fra blæren uten kjent årsak, bør du undersøkes av
legen din.
- Allmennpraktikeren kan imidlertid ikke avgjøre om
du har kreft i urinblæren på egen hånd. Det kreves en rekke spesielle undersøkelser
som kun er tilgjengelige på sykehus.
- Ved mistanke om en svulst i blæren skal det foretas
en såkalt cystoskopi hvor
legen kikker opp i blæren via et instrument - et cystoskop - som innføres gjennom
urinrøret.
- I tillegg skal det foretas en røntgenundersøkelse
av hele urinveissystemet ved en såkalt urografi. Urinen din vil også bli
undersøkt for ondartede celler i et mikroskop.
- Når diagnosen er stilt og utbredelsen er avklart,
blir det tatt stilling til hvilken behandling som kan tilbys.
Hvordan
behandles kreft i blæren?
- Hos omtrent halvparten av
pasientene viser undersøkelsene at det dreier seg om en overfladisk svulst, en såkalt godartet
blæresvulst. Denne svulsten kan fjernes kirurgisk via cystoskopet. Etter et slikt
inngrep vil rundt halvparten av pasientene aldri få en ny blæresvulst, ca. 40% vil få
en ny overfladisk blæresvulst, mens kun ca. 10% vil utvikle en virkelig kreftsvulst i
blæren.
- Hos den andre halvparten av pasientene dreier det
seg om en virkelig kreftsvulst fra starten av, det vil si en svulst som enten vokser ned i
bindevevet eller ned og muligvis gjennom muskellaget i blæreveggen.
- Hvis svulsten kun vokser ned i bindevevet,
består behandlingen vanligvis av en kirurgisk fjerning via cystoskopet. En del
pasienter vil få nye tilsvarende svulster i blæren som igjen kan fjernes, mens det hos
noen pasienter vil være behov for ytterligere behandling.
- Hvis svulsten vokser ned i muskellaget,
er det nødvendig med en større operasjon - en cystektomi. Ved denne operasjonen opereres
urinblæren vekk og urinlederne føres via et stykke frigjort tynntarm til en
åpning i huden i nærheten av navlen. I noen tilfeller er det istedenfor mulig å
forbinde tarmstykket til urinrøret, hvilket vil bety at urinen kan lates på alminnelig
vis. Hvis det ikke er mulig å foreta en cystektomi, eller hvis pasienten ikke ønsker å
gjennomføre denne operasjonen, kan det istedenfor gis strålebehandling mot
blæren.
- Hvis sykdommen har spredt seg til
lymfeknuter i bukhulen eller til andre organer, kan det evt. tilbys kjemoterapi (cellegift). Denne
behandlingen kan føre til symptomlindring og forlenget levetid, men sjelden til
helbredelse. Utover dette vil det kunne tilbys symptomlindrende
strålebehandling.
Etter et opplegg av Hans von der Maase, professor, overlege dr.med.
(Sist
oppdatert: torsdag
13.
juli, år 2000)
|
|
|
|
|
)
Søk i NettDoktor.no: