Forsiden >
Sykdommer >
Blærestein
og blærepolypper
Redaksjon
Hvor dannes blærestein?
En blærestein kan godt stamme fra
nyrene, men som oftest dannes den i blæren, fordi det er en
avløpshindring fra blæren til urinrøret. Hos menn er en forstørret
prostata (blærehals-kjertel) som regel årsaken .
Hva er
symptomene på blærestein?
Du kan godt ha en blærestein i flere år uten at
du merker noe til den. Hvis steinen derimot irriterer slimhinnen kan det komme blod i
urinen. Det vil typisk komme blod ved slutten av vannlatingen. Blæresteinen kan også gi
smerter ved vannlatingen. Hvis steinen kiler seg fast ved inngangen til urinrøret vil
urinstrålen plutselig kunne stoppe opp mens du tisser.
Hvordan
påvises blærestein?
En blærestein kan påvises ved hjelp av røntgen eller ultralyd. Steiner kan også
ses ved cystoskopi.
Cystoskopi er en
undersøkelse hvor man fører et tynt rør opp i blæra gjennom urinrøret. Man kan kikke
direkte opp gjennom røret eller det vil være koblet til et videokamera ved hjelp av
fiberoptikk. Små blæresteiner kan fjernes ved denne undersøkelsen, mens større steiner
må fjernes ved en operasjon.
Hvordan
oppdages blærepolypper?
Man kan også få polypper og egentlige
svulster i
blæra. Dersom det oppstår plutselige endringer i vannlatingen med smerter, eller med synlig
blod i urinen, skal du kontakte lege. I de fleste tilfelle vil det dreie seg om en blærekatarr, men dersom du får det ofte bør det
undersøkes nærmere. Hvis du er kvinne vil en gynekologisk
undersøkelse alltid være aktuelt. På samme måte er en undersøkelse av prostata en selvfølge ved symptomer fra urinveiene hos menn. Hvis
man ved disse undersøkelsene ikke finner årsakene til plagene dine, vil du sannsynligvis
bli henvist til cystoskopi.
Det er den beste og enkleste måten til å påvise polypper i blæra.
Hvordan
behandles blærepolypper?
I tilfeller hvor man finner en polypp vil man fjerne den helt
eller delvis. Den vil så bli undersøkt nærmere. I de fleste tilfeller vil du
bli kontrollert med jevne mellomrom, fordi blærepolypper har en tendens til å komme igjen. De kan
også utvikle celleforandringer
som i verste fall kan utvikle seg ondartet.
Etter et opplegg av Per Grinsted, lege.
(Sist
oppdatert: torsdag
13.
juli, år 2000)
|