Fakta om blodmangel, jern (jernmangelanemi)
Av: Benedicte Eskeland, lege

Hva er blodmangel?

Ved blodmangel (anemi) mener man mangel på røde blodlegemer.

Dersom vi ikke har tilstrekkelig mange røde blodlegemer, eller blodlegemene ikke er funksjonsdyktige, får vi symptomer på oksygenmangel i kroppsvevene. Det merkes først og fremst som tretthet og redusert arbeidsevne.

Blodmangel som skyldes underskudd på jern kan nedsette motstandskraften mot infeksjoner og hemme småbarns mentale og motoriske utvikling.

Årsaken  til blodmangel er hovedsakelig nedsatt produksjon av røde blodlegemer og/eller økt tap av røde blodlegemer.

De røde blodlegemene dannes i beinmargen, og har en levetid på ca. 4 måneder. Til produksjonen trenger man bl.a. jern, vitamin B12 og folinsyre. Mangler man et eller flere av disse stoffene, vil produksjonen av røde blodlegemer etterhvert bli berørt, og vi vil utvikle symptomer på blodmangel. Jernmangel er den vanligste årsaken til blodmangel.

Hva er røde blodlegemer?

De røde blodlegemene er en type celler som sirkulerer i blodvæsken (blodplasmaet) . Med sin pumpefunksjon driver hjertet blodet rundt i kroppen via blodkarene. Hemoglobinet i de røde blodlegemene opptar oksygen i lungene og avleverer det deretter til kroppens celler.

Cellene bruker oksygen til å drive forbrenningsprosessene av sukker og fett, som gir oss energi.

Under forbrenningen dannes kulldioksid (CO2). Det binder seg til hemoglobinet i de røde blodlegemene som samtidig avleverer sin last med oksygen. Kulldioksiden blir transportert tilbake til lungene, hvor den blir skiftet ut med nytt oksygen når vi puster.

Hvorfor får man jernmangel?

Manglende jern i kosten: Jernfattig kost forekommer spesielt blant vegetarianere og småbarn som spiser ensidig kost. Dette henger sammen med at vår viktigste kilde til jern er kjøtt. For tidlig fødte spedbarn trenger jerntilskudd den første levetiden, fordi jernlagrene normalt bygges opp de siste månedene før fødselen, Sammensetningen av kosten påvirker også jernopptaket. Te, kaffe og melk virker feks. hemmende, mens mat som inneholder mye C-vitamin fremmer opptaket av jern.

Økt behov: Økt behov oppstår når det skjer et stort antall celledelinger., f.eks. under graviditet eller i  kraftige vekstperioder i barndom og pubertet. 

Nedsatt opptak: Tynntarm-sykdommer som f.eks. gluten-intolerans (cøliaki) eller Crohns sykdom medfører nedsatt opptak av mange næringstoffer, deriblant jern.Tarmoperasjoner hvor deler av tarmen eller magesekk er fjernet kan også gi jernmangel flere år etter operasjonen. 

Økt jerntap: Blødninger i mage-tarmkanalen, som hemorroider, magesår, kreft i tarmen og andre sjeldne tilstander, medfører jerntap. Som regel dreier det seg om usynlige småblødninger med langsom utvikling av blodmangel. Kroppen tilvennes gradvis den minskende blodmengden og symptomene blir derfor ofte ikke merkbare før blodmangelen er blitt alvorlig.

Jernmangel-anemi uten noen forklaring skal alltid undersøkes av en lege.

Jernmangel ses hyppigst hos kvinner med kraftige menstruasjoner, som ikke får tilstrekkelig med jern i kosten. Bruk av vanlig spiral vil ofte  øke menstruasjonsmengden, mens en hormonspiral  vil redusere blødningene. Blodgivere vil som regel trenge jerntilskudd i kortere perioder for å gjenoppbygge blodmengden etter blodtapping.
.

Hvordan merker man at man har jernmangel?

Er man ellers frisk, kommer det sjelden symptomer på jernmangel før hemoglobinkonsentrasjoen (Hb) er mindre enn 10 g/dl (tilsvarer en blodprosent rundt 70). Fallet i blodprosent skjer som regel over lang tid, slik at kroppen til en viss grad tilpasser seg endringen.

• Tretthet og redusert arbeidsevne l

• Irritabilitet og hodepine

• Pustebesvær, svimmelhet og hjertebank - ses først ved mer alvorlig blodmangel

• Hjertekrampe og smerter i beina (claudicatio intermittens) kan forekomme ved meget alvorlig blodmangel.

Hva kan man gjøre for å unngå jernmangel?

• Spise en variert kost, evt. med et lite jerntilskudd hvis man spiser lite eller har store menstruasjoner. Gode kilder til jern i kosten er bl.a. oksekjøtt, lever, fullkornsbrød og andre fullkornsprodukter (frokostblandinger o.l.), egg , tørket frukt og grønne grønnsaker. Brunost er også en verdifull jern kilde i Norge, fordi den er tilsatt jern. Frukt, juice og grønnsaker til måltidene øker jernopptaket, mens te og kaffe hemmer jernopptaket. Melk hemmer også jernopptaket og bør unngås til middagsmåltidet.

• Være oppmerksom på om man har ekstra behov for jern i en periode

Først skal legen være sikker på at du har blodmangel ved å måle hemoglobikonsentrasjonen (Hb eller blodprosenten) i blodet ditt.

Hvis Hb er lav, må årsaken til blodmangelen avklares med ytterlige blodprøver og evt. andre undersøkelser.

Jernmangelen vil vise seg i en undersøkelse av de røde blodlegemene eller ved endringer i de proteinene som er involvert i jerntransporten (ferritin og transferrin, også målt som "jernbindings- kapasiteten".

Legen skal ta stilling til om det er mulig å fjerne selve årsaken til blodmangelen eller om det er nok å ta jerntilskudd i en periode.

Mulig forverring

• Pustebesvær, hjertebank og hjertekrampe 

Dette er alvorlige symptomer som kan ha mange årsaker. Det er sjelden at jernmangel-anemi er årsaken, med mindre det har oppstått en kraftig, akutt blødning med stort blodtap.

• Jernmangel kan i ytterst sjeldne tilfeller gi anledning til varige forandringer i slimhinnen i svelget, Plummer-Vinsons syndrom. Denne tilstanden er et forstadium til kreft og bør naturligvis unngås.

 Sannsynlig utvikling

Hvis den utløsende årsak fjernes og det gis jernbehandling,  vil blodmengden normaliseres og du er helbredet.

• Spise en variert kost.

• Være oppmerksom på kroppens signaler og kontakte legen din hvis det oppstår symptomer.

• Har du planer om å bli gravid, ta en prat med lege din om jerntilskudd i graviditeten

Hva kan legen gjøre?

• Undersøke deg og tilby deg behandling for den eventuelle utløsende årsak.

• Gi deg informasjon om jerntilskudd.

Medisin

• Kosttilskudd som inneholder jern.

• Jernpreparater. 

Etter et opplegg av Flemming Andersen, lege.

(Sist oppdatert: torsdag 13. juli, år 2000)

• Blodpropp i hjernen
• Blodpropp i hjertet
• Blodpropp i lungene
• Hjertekarsykdommer
• Hjertekrampe
• Høyt blodtrykk
• Høyt kolesterol
• Åreforkalkning
• Røyking - slik slutter du
• Slik reduserer du fettinnholdet i kosten
• Slik slanker du deg på en sunn måte
• Sex og Samliv: Sex og hjertesykdommer
• Hjerte-, Kar- og Blodsykdommer
  

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved

Til toppen av siden