Blodpropp i hjertet
Hva er en blodpropp i hjertet?
Hjertet er omgitt av kranspulsårene, som forsyner hjertemuskelen med blod og oksygen. Hvis det oppstår en blodpropp i disse kranspulsårene, stoppes blodtilførselen til et område av hjertemuskelen. Vanligvis gir dette kraftige brystsmerter bak brystbenet, ofte med utstråling til venstre arm. Det området som ikke får tilført blod, går til grunne hvis ikke blodproppen oppløses hurtig, f.eks. med blodproppsoppløsende medisin.
Hvorfor får man en blodpropp i hjertet?
En blodpropp i hjertet, som egentlig er en blodpropp i hjertets kranspulsårer, får man som regel fordi det i forveien er åreforkalkning i kranspulsårene. De aller fleste mennesker har åreforkalkning i spredte deler av kroppens årer uten at de merker noe til det. Åreforkalkningen starter i 20-års alderen, og utvikler seg gradvis med stigende alder.
Noen mennesker har symptomer på åreforkalkning i kranspulsårene i form av hjertekrampe.
Når et forkalket område i kranspulsårene av en eller annen grunn brister, dannes det automatisk en liten ansamling av blodplater i åren. Hvis ansamlingen lukker totalt av for blodstrømmen i åren, kalles dette en blodpropp.
Hva merker man?
Typiske symptomer er brystsmerter som plutselig kommer bak brystbenet. Det er ofte utstråling av smertene til venstre arm.
Smertene kan også stråle ut til høyre arm, hendene, underkjeven, magen eller øret.
Det kan plutselig komme kraftig åndenød, med eller uten smerter.
Plutselige besvimelser eller kraftig svimmelhet, hyppigst med smerter.
Hva er faresignalene og hvordan skal man reagere?
- Hvis man plutselig får veldig kraftige brystsmerter, eller andre av de over nevnte symptomer, kan det dreie seg om en blodpropp i hjertet.
- Eller hvis man allerede har tidvis hjertekrampe (angina pectoris), og det nitroglyserin man har fått av legen ikke hjelper tilstrekkelig, kan dette også være et faresignal.
- Ved mistanke om en blodpropp i hjertet skal man ringe 113 for å bli brakt inn til akuttmottaket/legevakten. På sykehuset kan man avgjøre, om det dreier seg om en blodpropp, et kraftig hjertekrampeanfall eller eventuelt noe helt annet.
- Hvis man plutselig får meget kraftige brystsmerter eller andre av ovenstående symptomer kan det dreie sig om en blodpropp i hjertet.
Hva kan man selv gjøre?
Når man får en blodpropp, skal man hurtigst mulig bli brakt til sykehus. Ring etter ambulanse. Det er viktig at man ikke selv kjører bil til legevakten, da man risikerer å bli dårlig underveis. Det er også viktig å prøve å hvile seg mens man venter på ambulansen.
For å forebygge blodpropp i hjertet kan man forsøke å minske de nedenfor nevnte risikofaktorer. Jo flere risikofaktorer man har, jo større er risikoen for at man utvikler åreforkalkning, og dermed mulighet for en blodpropp i hjertet.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Når man kommer til legen eller helst til sykehuset, tas det et elektrokardiogram (EKG). Dette viser i de fleste tilfeller om det er snakk om en blodpropp i hjertet. Undersøkelsen er likevel ikke 100 % sikker, dvs. den kan overse blodpropp i noen tilfeller. Under innleggelsen blir det derfor tatt en rekke blodprøver som også kan avsløre om det dreier seg om en blodpropp. Disse kan dessuten antyde hvor stor skade blodproppen evt. har gitt hjertet.
Risikofaktorer
Det er mange "risikofaktorer" som påvirker utviklingen av åreforkalkning.
- Røyking
- Historie med åreforkalkning i familien
- Mannlig kjønn
- Sukkersyke type 1 og - type 2
- Høyt blodtrykk
- Høyt kolesterolinnhold i blodet.
- Overvekt
- Stress
- For lite mosjon
Utsikter for fremtiden
Fysiske følger
Hvis man har hatt en blodpropp i hjertet, er det kommet et arr i hjertets muskel. Dermed virker ikke muskelen lenger. Denne delen av muskelen omdannes til bindevev, dvs. pumpefunksjonen her går tapt. Avhengig av størrelsen på det rammede området, kan det få betydning for evnen til fysisk utfoldelse og grensen for fysiske anstrengelser.
- Små skader vil man oftest ikke merke noe til når blodproppen er fjernet.
- Større skadede områder kan nedsette ens funksjonsnivå på lang sikt, slik at man ikke kan utføre så mye fysisk arbeid som det man kunne før. En ultralydsscanning av hjertet før utskrivelsen kan fortelle legen hvor mye skade hjertemuskelen har fått.
En liten stund etter en blodpropp i hjertet, vil nesten alle føle seg mer trøtt enn vanlig. Man trenger mer søvn, ofte også en ettermiddagslur. Denne trettheten kan vare fra noen få uker til flere måneder etter blodproppen. I noen tilfeller i noen år etter skaden.
Psykiske følger
Utover det rent fysiske kan man etter en blodpropp i hjertet få en periode som man føler seg nedtrykt, og føle at man ikke tåler så mye rent psykisk. Mange er redde for å få et tilbakefall og denne angsten kan påvirke ens humør. Hvis man er psykisk slått ut etter en blodpropp er det viktig å få snakket med andre om det. Først og fremst ens ektefelle/samboer eller en god venn. Men også ens praktiserende lege eller gode bekjente. Å snakke om ens bekymringer kan hjelpe en med å komme lettere gjennom denne vanskelige perioden.
Hvordan behandles blodpropp i hjertet?
- Så snart man kommer til legevakten eller til sykehuset med en blodpropp i hjertet, får man to tabletter Dispril, som virker mildt blodfortynnende. (Klikk her for å lese mer om hjertemedisin.)
- Når man kommer til sykehuset vurderes blodproppsoppløsende behandling (trombolyse) som da gis direkte i åren. Alternativt kan man visse steder i landet få tilbud om en akutt ballongutvidelse av det lukkede sted i kranspulsåren i stedet for trombolyse. I Norge er det foreløpig bare Ullevold sykehus som har denne behandlingen.
Det er viktig at man får behandlingen så fort som mulig etter man merker symptomene. Jo tidligere i forløpet behandlingen starter dess mindre blir skaden på hjertemuskelen.
Hvilken medisin brukes etter den akutte behandling?
Avhengig av blodproppens størrelse og plassering i hjertet kan det være behov for forskjellig medisin etter en blodpropp.
- Acetylsalicylsyre: (Dispril og Novid) gis alltid, med mindre man ikke tåler det. Disse virker mildt blodfortynnende og må tas resten av livet. De har også en lett forebyggende virkning mot tilbakefall.
- Nitroglycerin: (karutvidende) tabletter eller munnspray til behandling ved anfallsvise brystsmerter.
- Langtidsvirkende Nitroglycerin: Anfallsforebyggende.
- Beta-blokker: Hemmer bl.a. virkningen av hormonet adrenalin på hjertet. Derved avslappes hjertet og slår litt langsommere. På denne måten avlastes hjertet.
- Kalsiumkanal hemmer: Disse nedsetter muskelspenningen i karveggen så karene utvides. De avslapper også i lett grad hjertets muskler, og hjertets oksygenbehov nedsettes.
- ACE hemmere. Disse hemmer dannelsen av et hormon som får blodkarene til å trekke seg sammen. Når motstanden i karene faller, avlastes hjertet og arret heles bedre.
- Vanndrivende midler (diuretika). Disse hjelper kroppen å bli kvitt overflødig væske og salt. Derved nedsettes belastningen i blodkarene. Vanndrivende midler kan virke på forskjellige nivåer i nyrene og inndeles i thiazider, slyngediuretika, kaliumbesparende diuretika og en kombinasjon av disse. Ofte er saltet kalium tilsatt, fordi nyrene utskiller forholdsvis mye kalium når man behandles med vanndrivende medisin. Alternativt kan man være nødt til å ta kaliumtabletter ved siden av.
- Kolesterol-nedsettende medisin. For eksempel statiner. Kan anvendes ved forhøyet kolesterolnivå, dersom omlegging av kostvaner ikke er effektivt nok. Disse preparatene fungerer ved å hemme enzymet HMG-CoA-reduktase, så leveren lettere kan fjerne kolesterol fra blodbanen.
Hvilke undersøkelser kan foretas etter en blodpropp?
- Arbeidsforsøk: Undersøkelsen foregår på en ergometersykkel eller en tredemølle, hvor man løpende får tatt et EKG. Undersøkelsen kan avsløre om det er områder av hjertet som lider av oksygenmangel.
- Ekkokardiografi: Ultralydsskanning av hjertet som kan vise legen hvordan hjertet pumper, og i hvor stor utstrekning hjertet har tatt skade av blodproppen.
- Kranspulsåreundersøgelse (Koronararteriografi, KAG). Røntgen etter innsprøytning av kontraststoff i kranspulsårene. Avslører forsnevringer i årene som kan kreve behandling.
Etter et opplegg av Sabine Gill, lege, og Steen Dalby Kristensen,overlege, dr.med. Oppdatert i 2015.