Nettdoktor.no  








 


Borreliose (flåttbitt)


Hva er borreliose?

Borreliose er en infeksjonssykdom som oppstår etter et flåttbitt. Sykdommen har et meget broket sykdomsbilde som kan omfatte symptomer fra hud, hjerte, ledd og nervesystem. Tilstanden kalles også Lymes sykdom.


Hvorfor får man borreliose?

Borreliose skyldes en infeksjon med en mikroorganisme (Borrelia burgdoferi) overført av en blodsugende midd (flåtten), også kalt «skaubjønn» eller «hantikke». Høysesongen for flått er i Norge månedene juni-september.

Flåtten sitter på høyt gress og lignende og venter på at en potensiell vert skal gå forbi. Får du en flått på deg vil den typisk vandre til et varmt, fuktig og mørkt sted på kroppen din (skrittet eller armhulene), men den kan også slå seg ned andre steder.

Når flåtten har funnet et passende sted på kroppen biter den seg fast i huden og suger blod. Flåtten er en parasitt som lever av blod.

I de fleste tilfeller forlater flåtten deg etter at det har gått en tid, eller du fjerner den selv uten at det skjer noe. Men i enkelte tilfeller har flåtten en liten bakterie kalt Borrelia burgdoferi i fordøyelsesapparatet. Denne mikroorganismen kan bli overført til deg og føre til sykdommen borreliose.


Hvordan føles borreliose?

Ofte merker man flåtten som det første tegn på at det kan være noe galt, men noen mennesker oppdager ikke at de har blitt bitt av en flått. Det er viktig å huske at selv om man har blitt bitt av en flått er det ikke sikkert man får borreliose. Det er likevel en god idé å snakke med sin allmennpraktiker om hva man skal være oppmerksom på. Ofte blir det litt rødt omkring bittstedet som ved andre hudskader, men dette er ufarlig og kan evt. behandles med sårsalve.

Faresignaler:

  • et rødt merke rundt bittstedet. Det røde merket blir gradvist større og større, og har ofte et blekt område i midten. Dette faresignalet kalles erythema migrans.
  • Erythema migrans kan også vise seg andre steder på kroppen enn akkurat der flåtten bet, og noen får mange slike røde utslett.
  • Det tar i typiske tilfeller mellom 1 og 4 uker fra bittet til erythema migrans.

Sammen med erythema migrans opplever en del pasienter trøtthet, hodedpine, lett feber, ledd- og muskelsmerter og hovne lymfeknuter. Det minner om influensa .


Hvilke mulige forverringer er der ?

Acrodermatitis atrophicans:

Hos spesielt eldre kvinner kan det utvikles varige hudforandringer i nærheten av det stedet hvor flåtten har bitt. Forandringene viser seg ved hevelse og en blålig eller rødlig misfarging av huden. Det går ofte flere år fra flåtten har bitt til utvikling av dette fenomenet.

Nevroborreliose:

Hos 15% av tilfellene med borreliose utvikles såkalt nevroborreliose 1 uke til 4-5 måneder etter bittet. Symptomene på dette er meget usikre og lite karakteristiske:

  • Symptomene starter ofte med smerter i ryggen, typisk mellom skulderbladene og i nakken (minner om skiveprolaps). Smertene forverres om natten.
  • Ofte opptrer i tillegg smertefulle følelsesforstyrrelser i området.
  • 1-4 uker etter at smertene har begynt kan man oppleve nervelammelser (spesielt lammelse av ansiktsnervene).
  • Neuroborreliose kan også vise seg som hjernehinnebetennelse (meningitis) med feber, hodepine og stivhet i nakken.
  • I sjeldne tilfeller kan sykdommen bli varig med en langsomt fremskridende ødeleggelse av nervesystemet med lammelser, hørselsnedsettelse og utvikling av demens.
  • Neuroborreliose krever omgående behandling!

Leddbetennelse - artritt:

I Norge ses kun sjelden leddbetennelse, såkalt artritt. Denne opptrer dager til år etter bittet. Typisk er:

  • Smerter og hevelse av ledd.
  • Oftest rammes kun et enkelt ledd og ytterst sjelden mer enn tre. Knærne er de ledd som rammes hyppigst. Deretter følger skuldre, albuer, føtter og hofter. Dette svarer til giktsymptomer.
  • Uten behandling forsvinner hevelsen i løpet av 1-4 uker, men kan komme igjen etter måneder eller år.

Påvirkning av hjertet:

Borreliose kan også vise seg som:

  • Hjertebetennelse, myokarditt, med symptomer på hjerterytme-forstyrrelser
  • Hjertesvikt.


Hvordan stiller legen diagnosen borreliose?

Ofte vil historien om et flåttbitt, etterfulgt av noen av de ovenstående symptomene, være det som får legen til å tenke på borreliose.

Diagnosen erytema migrans stiller legen ut fra sykehistorien og utslettets karakteristiske utseende.

For å stille diagnosen med større sikkerhet kan legen ta en blodprøve og få undersøkt om du har antistoffer (kroppens motgift mot fremmede stoffer) mot Borrelia i blodet. Antistoffer kan typisk påvises 2-4 uker etter smitten, men av og til kan det gå opp til 8 uker. Det betyr at man kan ha infeksjon med Borrelia selv om antistoff-testen er negativ. Omvendt er en positiv test ikke alltid ensbetydende med nylig infeksjon med Borrelia, idet antistoffene blir i blodet i årevis etter overstått infeksjon. Dessverre er antistoff-testen ikke en særlig god blodprøve, og såkalte falske, positive resultater forekommer ganske vanlig(antistoff-testen er positiv uten at personen er smittet med Borrelia).

Har legen mistanke om at du har neuroborreliose vil du bli innlagt og få foretatt en undersøkelse av ryggmargsvæsken (spinalvæsken) for å finne ut av, om det er Borrelia i nervesystemet.

Ved kronisk neuroborreliose vil undersøkelsen evt. bli supplert med scanning av nervesystemet.


Sannsynlig videre utvikling

Ved hurtig og tilstrekkelig behandling vil erythema migrans og dermed sykdommen oftest gå tilbake innen ca. 14 dager. Selv uten behandling vil de fleste tilfeller gå tilbake av seg selv uten å etterlate varige mèn, men behandling minsker risikoen for senere symptomer fra nervesystem og ledd.

Har man først fått symptomer fra nervesystem, ledd eller hjerte, kan det gå opp til 2-3 år før man kommer over symptomene.

I enkelte tilfeller utvikles en varig (dvs. kronisk) sykdom med varige mén. Dette kan godt komme flere år etter flåttbittet.

Hva kan man gjøre for å unngå borreliose?

  • Unngå at gresset i hagen blir for høyt, spesielt hvis du bor på landet.
  • Går du i områder med høyt gress og buskas er det en god idé å stappe buksene ned i strømpene.
  • Sjekk katter og hunder hver dag, og fjern eventuell flått. Et loppehalsbånd yter en viss beskyttelse mot at husdyrene får flått.
  • Sjekk deg selv og barna hver dag, og fjern eventuell flått.
  • Vær oppmerksom på symptomene og henvend deg til din allmennpraktiserende lege ved den minste tvil.


Hva kan legen gjøre?

  • I de tidlige stadier (erythema migrans) er det ofte nok med penicillin-tabletter i 10 dager.
  • Har du utviklet symptomer fra andre organsystemer vil du som regel bli innlagt og bli behandlet med antibiotika-innsprøytninger.


Medisinsk behandling:

Midler mot bakterieinfeksjoner som gis i store mengder

Etter et opplegg av Ole Davidsen, spesialist og Court Pedersen, professor, overlege dr.med. Skrevet i 2000.




Artikkel:      Nettdoktor:




Relevante artikler


 
 
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.

© Copyright 1999 - 2014 NettDoktor.no