Spiseanfall (bulimia nervosa)

Redaksjon 

Hva er bulimi, spiseanfall?

Bulimi er en spiseforstyrrelse som hyppigst opptrer hos jenter og unge kvinner fra 15-16 års alderen til 20-25 års alderen. Sykdommen er karakterisert ved:

• Spiseanfall hvor det inntas store mengder mat på kort tid.
• Spisetrang, en uimotståelig trang til mat her og nå - en trang som vanskelig kan overvinnes.
• Ønske om å slanke seg ved hjelp av slankekurer, faste, brekninger, vanndrivende medisin, mosjon og lignende.
  

Hvorfor får man sykdommen?

Man kjenner ikke årsaken til at sykdommen oppstår, men mange forskere er enige om at bulimi er i familie med nervøs spisevegring, anoreksi. Man tror at flere faktorer har betydning for forekomsten. Det dreier seg om:

• personlige faktorer
• sosiale forhold
• kulturelle forhold

Dette er en tilstand som fortrinnsvis ses i den vestlige delen av verden hvor vi dyrker den slanke og veltrente kroppen (kanskje spesielt kvinner) som ideal, og hvor det er mat nok.

Hvordan oppleves sykdommen?

Det starter ofte med en slankekur fordi en føler seg for tykk og ikke er tilfreds med seg selv og sitt utseende. Man bestemmer seg for å gå på slankekur, spise mindre og unngå fett. I virkeligheten er man svært sulten og ens tanker kommer mer og mer til å kretse omkring mat. Faste blir ofte benyttet for å få gjennomført slankekuren.

En kan holde stand hele dagen for så å bli overmannet av en voldsom spisetrang om kvelden. Dermed settes alt til side for å skaffe seg mat. Man kjøper store mengder, som oftest fet og søt mat (smør, sjokolade og lignende), som tas med hjem og spises i det skjulte. Personen er ikke i stand til å stanse underveis i måltidet, men fortsetter å stappe i seg. En blir fryktelig skamfull og føler seg elendig både psykisk og fysisk. Derfor må det fremkalles brekninger for å bli kvitt maten igjen. Etterpå oppnås en følelse av å være renset.

Farer

• De hyppige oppkastene fører til at man mister livsviktige salter.
• Det kan medføre forstyrrelser i hjerterytmen og i alvorlige tilfeller bevirke hjertestans.
• Det kan også komme irritasjoner, blødninger og etsninger i slimhinnen, magen og spiserøret. Dette gir kraftige smerter.
• Det kommer store avføringer på grunn av misbruk av avføringsmidler.
• Der kan oppstå etsninger i tannemaljen med varig beskadigelse av tennene.
• Spyttkjertlene forstørres.
• Det kan oppstå sår på hendene i forbindelse med de fremkalte brekningene.
  

Hva kan man selv gjøre?

• Fortell en god venn hvordan du egentlig har det.
• Ikke skam deg over sykdommen din.
• Prøv å spise regelmessige måltider fordelt over hele dagen.
• Unngå faste.
• Sørg for å drikke væske med kalium, for eksempel eplejuice, hvis du kaster opp.
• Vei deg bare en gang i uken på en bestemt ukedag.
• Før dagbok over spiseanfallene og når du kaster opp.
• Kast all den slankemedisinen du har.
• Oppsøk legen din og be om å bli henvist til en psykolog som kjenner til spiseforstyrrelser.
• Oppsøk en interesseforening for mennesker med spiseforstyrrelser.
  

Hvordan stilles diagnosen?

• Spiseanfall minst 2 ganger i uken i minst 3 måneder.
• Spisetrang.
• Oppkast, faste, bruk av avføringspiller, vanndrivende piller og lignende.
• Forstyrret kroppsoppfattelse med frykt for fedme og vektangst.
• Uregelmessig menstruasjon.

Hvordan er prognosen

Sykdommen har kun vært kjent siden begynnelsen av 1980-tallet og det spontane sykdomsforløpet er ikke kjent. Av behandlede pasienter blir rundt halvparten frisk, en fjerdedel får det bedre, mens en fjerdedel fortsetter å ha sykdommen.

En del av pasientene med bulimi er preget av impulsiv og selvdestruktiv adferd og det er økt risiko for selvmordsforsøk og selvmord.
 

Behandling

De fleste kan behandles uten innleggelse. De mest brukte behandlingsformene er psykoterapi og medisiner, enten hver for seg eller sammen. Kombinasjonen av psykoterapi, enten det er gruppeterapi eller individuell terapi, og medisin er den mest virksomme.

Selvhjelps-dagbøker, hvor det registreres spiseanfall, oppkast og andre slankemetoder hver dag er en god støtte.

Ernærings-veiledning er viktig.

Når det er vanskelige psykiatriske tilstander som misbruk eller selvmordstruende adferd tilstede, eller den kroppslige tilstanden er påvirket av de hyppige brekningene, kan innleggelse være nødvendig.
 

Medisin

Antidepressiva

Etter et opplegg av René Støvring, lege og  Kirsten Hørder, overlege

(Sist oppdatert: torsdag 13. juli, år 2000)

• Blodpropp i hjernen
• Hjerteinfarkt
• Fedme
• For høyt blodtrykk
• Gallestein
• Ikke insulinkrevende diabetes (aldersdiabetes)
• Slank deg sunt
• Test deg Selv - bør du slanke deg?
• Test deg Selv  - test om du har eple- eller pæreform
• Ernæring og Overvekt

© Copyright 1999 - 2010 NettDoktor.no - All rights reserved