Nettdoktor.no  








 


ADHD

Hva er ADHD eller hyperaktive barn?

Betegnelsen omfatter forstyrrelser i personens aktivitetsnivå, motoriske ferdigheter og læringsevne. ADHD er en forkortelse for Attention (oppmerksomhet, aktivitetsnivå), Deficit (mangel, forstyrrelse), Hyperactive, Ddisorder.

Hvem har risiko for å få ADHD?

Forstyrrelsene skal være tilstede før 6 års alderen, og ha vart i minst seks måneder. ADHD skal være tilstede i flere situasjoner, som skole, hjem og fritidsinstitusjon. Gutter rammes hyppigst. I Sverige har en prosent av 6-åringene alvorlig ADHD. Ofte har de tilleggssykdommer som atferdsforstyrrelser eller depresjon.

ADHD - en kompleks forstyrrelse

Å ha en forstyrrelse av aktivitetsnivå, betyr å ha en forstyrrelse i oppmerksomhet, konsentrasjonsevne, aktivitetsnivå og evnen til å sitte stille. Forstyrrelse i den motoriske funksjonen betyr vansker med grov- og finmotorikk. Med innlæringsvansker mener en vansker med å lære språk og vansker med oppfattelse av form og avstand. ADHD er derfor ikke barn som har en urolig adferd i skole eller hjemme.

Behandlingen består av en rekke pedagogiske tiltak, samt en klar og forutsigbar dagsrytme. Undervisningen foregår i korte tidsrom. Rådgiving til foreldre og lærere viktig. Av og til kan det være nødvendig med medisinsk behandling, eller eventuelt innleggelse på barnepsykiatrisk avdeling. Plassering i spesialklasse kan også være uunngåelig, særlig ved barn med alvorlig ADHD.

Hvorfor får man ADHD?

ADHD skyldes en hjernedysfunksjon. Den har bakgrunn i en eller flere av følgende forhold:

  • Arv
  • Uheldig påvirkning under svangerskapet (for eksempel alkohol, tobakk og infeksjoner)
  • For tidlig fødsel
  • Skader på barnet når det er i alderen 1 - 3 år
  • Blyforgiftning (sjelden i Norge)
  • Allergi mot enkelte matvarer kan av og til påvises, og da må disse fjernes fra kosten.

Ved forskjellige undersøkelser av hjernen kan en finne forandringer. Særlig er disse lokalisert til hjernens panne og isselapp. Blod-gjennomstrømningene i disse områdene er nedsatt. Disse funn kan imidlertid ikke utnyttes i behandlingen. I nyere studier har man funnet forandringer i sentrale bearbeidings-sentre i hjernen, noe som kan tyde på redusert automatiseringsevne.

Hvordan oppleves ADHD?

  • Barnet har store problemer med å holde sin oppmerksomhet på enkle oppgaver eller lek.
  • Barnet har vansker med å konsentrere seg i mer enn noen få minutter av gangen.
  • Barnet kan ikke motta en beskjed, om den ikke er rettet spesielt mot barnet.
  • Barnet har problemer med å klare lek. Det kan ikke følge instruksjoner.
  • Barnet blir lett distrahert av andre andre ting, for eksempel lyder.
  • Barnet kan ikke sitte stille. Ofte forlater barnet plassen sin på skolen og farer omkring og bråker.
  • Barnet er svært impulsivt. Ofte svarer han på spørsmål før det er ferdig stilt. Han kan ikke vente på at det blir hans tur. Han har ingen situasjonsforståelse, men maser, dytter og avbryter.
  • Barnet kan være klossete. Blant annet kan barnet ha problemer med balansen og med å lære å sykle. Mange har svak muskelspenning med dårlig kroppsholdning.
  • Mange kan ha vansker med å holde en blyant på vanlig måte. Det kan være problematisk å spise med lukket munn. Ansiktet kan være fattig på mimikk.
  • Det kan være problemer med å lokalisere hvor en lyd kommer fra.
  • En del har vansker med å oppfatte former og avstand, samt tegne figurer av forskjellige gjenstander.
  • Språklig er barnet ofte forsinket, med lite ordforråd og problemer med uttale og grammatikk.

Hva skal man særlig være oppmerksom på hos barn med ADHD?

  • Uroen og den formålsløse fingringen med alt.
  • Vanskeligheter med å leke.
  • At han ikke lærer avsine feil eller dumheter.
  • Har et lite søvnbehov
  • At han er liten og tynn. Han har ikke tid til å spise måltidene ferdig.
  • Som spedbarn var han enten svært rolig eller svært urolig.

Hva kan man selv gjøre?

Som foreldre til et ADHD-barn er det viktig å:

  • skape en regelmessig hverdag.
  • være tydelig, klar og konsekvent i kravene til barnet.
  • skape en så enkel hverdag som mulig.
  • fjerne forstyrrende elementer fra hverdagen.
  • henvende seg direkte til barnet, ikke til alle søskenene på en gang.
  • samarbeide med skolen.
  • snakke med legen om undersøkelser og behandling.
  • vite at det finnes en ADHD forening, hvor en kan få råd og støtte.

Hvordan stiller legen ADHD-diagnosen?

ADHD er ikke en diagnose, men et samlebegrep som er brukbart i beskrivelsen av barn med oppmerksomhetsproblemer, uro, motoriske problemer og innlæringsvansker.

De offisielle diagnosene som inngår i begrepet er følgende:

  • Hyperkinetisk forstyrrelse, hvor man har oppmerksomhets-forstyrrelse, impulsivitet og hyperaktivitet.
  • Motorisk forstyrrelse - hvor grov- og/eller finmotorikken konstateres forstyrret etter grundig nevrologisk undersøkelse.
  • Perseptuelle forstyrrelser - som kan avdekkes ved psykologisk testing.
For å oppfylle vilkårene må vanskene ha vart i minst seks måneder og forekomme i flere situasjoner.

For å stille en diagnose skal legen eller psykologen foreta:

  • en vanlig sykehistorie om svangerskaps- og fødselsforløp, om familieopphopning av sykdommer og om barnets atferd og utvikling.
  • en vanlig kroppsundersøkelse med vekt på motorikk og koordinasjon. Konsentrasjonsevne og modenhet skal også vurderes.
  • psykologiske undersøkelser på intelligensnivå, språkforsinkelse og innlæringsvansker.

Når det er mistanke om andre psykiske problemer, eller det er snakk om alvorlig ADHD med behov for medikamentell behandling skal barne- og ungdompsykiater kontaktes.

Prognose

ADHD er en kronisk tilstand som vedvarer ut over barndommen og inn i voksenalder. De fleste finner en måte å kompensere for problemene på, men noen har fortsatt svære konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer. Sekundære psykiske problemer som depresjon eller sosial angst kan oppstå og krever behandling.

Den svenske undersøkelsen av ADHD-barn viser at vel halvparten klarer seg godt i samfunnet. De har jobb, venner og familie. Likevel kan mange av disse ha dårlig selvtillit, problemer med fysiske aktiviteter eller det å lese en bok. Dem som fortsatt har store vansker med ADHD, får i tillegg andre psykiske problemer. En mindre gruppe på ca 10 prosent registreres for kriminelle handlinger. 10 prosent av alle med ADHD utvikler en alvorlig psykisk lidelse i voksen alder.

Hvordan behandles ADHD?

  • Rådgivning til foreldre, skole og fritidsinstitusjoner.
  • Iverksette spesielle tiltak på skolen for barn med innlæringsvansker.
  • Logoped og annen talepedagogisk behandling for språkproblemene.
  • Trening med fysioterapeut for å behandle de motoriske forstyrrelsene.
  • Individuell støtte. Samtaleterapi for å løse de psykiske problemene som mindreverdighetsfølelse og depresjon.
  • Medisinsk behandling med sentralstimulerende midler, for eksempel Ritalin og Dexamin. Disse medisinene kan bedre oppmerksomheten, uroen og læringsevnen. Behandlingen startes av en barne- og ungdomspsykiater.
  • Behandling på dagtid i barne- og ungdompsykiatrisk avdeling ved alvorlige ADHD.

Hvilken medisiner kan brukes?

Sentralstimulerende medisiner i små doser inneholdende metylfenidat er gjerne et førstevalg. Mediakamentene har salgsnavn som Ritalin, Conserta og Methylphenidate. Som et alternativ til sentralstimulerende medikament kan har man medikamentet Stratera.

Etter et opplegg av Kirsten Hørder, overlege.. Oppdatert av Kristian Sæthre




Artikkel:      Nettdoktor:




Relevante artikler


 
 
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.

© Copyright 1999 - 2014 NettDoktor.no