Hva er DAMP?

Hva er DAMP eller hyperaktive barn?

DAMP er en samlebetegnelse som anvendes i Norden. Betegnelsen omfatter forstyrrelser i personens aktivitetsnivå, motoriske ferdigheter og læringsevne.

DAMP er en forkortelse for Deficit (mangel, forstyrrelse) in Attention (oppmerksomhet, aktivitetsnivå), Motorfunction (motoriske ferdigheter) and Perception (innlæringsvansker).

Andre begreper som AD/HD, hyperkinetiske barn og hyperaktive barn brukes også.

Hvem har risiko for å få DAMP?

Forstyrrelsene skal være tilstede før 6 års alderen, og ha vart i minst seks måneder. DAMP skal være tilstede i flere situasjoner, som skole, hjem og fritidsinstitusjon. Gutter rammes hyppigst. I Sverige har en prosent av 6-åringene alvorlig DAMP. Ofte har de tilleggssykdommer som atferdsforstyrrelser eller depresjon.

DAMP - en kompleks forstyrrelse

I Danmark er DAMP ikke en anerkjent offisiell diagnose, fordi tre diagnoser dekker begrepet (se DAMP-diagnosen). Å ha en forstyrrelse av aktivitetsnivå, betyr å ha en forstyrrelse i oppmerksomhet, konsentrasjonsevne, aktivitetsnivå og evnen til å sitte stille. Forstyrrelse i den motoriske funksjonen betyr vansker med grov- og finmotorikk. Med innlæringsvansker mener en vansker med å lære språk og vansker med oppfattelse av form og avstand. DAMP er derfor ikke barn som har en urolig adferd i skole eller hjemme. 

Behandlingen består av en rekke pedagogiske tiltak, samt en klar og forutsigbar dagsrytme.  Undervisningen foregår i korte tidsrom. Rådgiving til foreldre og lærere  viktig. Av og til kan det være nødvendig med medisinsk behandling, eller eventuelt innleggelse på barnepsykiatrisk avdeling. Plassering i spesialklasse kan også være uunngåelig, særlig ved barn med alvorlig DAMP.

Hvorfor får man DAMP?

DAMP skyldes en hjernedysfunksjon. Den har bakgrunn i en eller flere av følgende forhold:

• Arv
• Uheldig påvirkning under svangerskapet (for eksempel alkohol, tobakk og infeksjoner)
• For tidlig fødsel
• Skader på barnet når det er i alderen 1 - 3 år
• Blyforgiftning (sjelden i Norge)

• Allergi mot enkelte matvarer kan av og til påvises, og da må disse fjernes fra kosten.

Hvordan oppleves DAMP?

• Barnet har store problemer med å holde sin oppmerksomhet på enkle oppgaver eller lek.

• Barnet har vansker med å konsentrere seg i mer enn noen få minutter av gangen.

• Barnet kan ikke motta en beskjed, om den ikke er rettet spesielt mot barnet.

• Barnet har problemer med å klare lek. Det kan ikke følge instruksjoner.

• Barnet blir lett distrahert av andre andre ting, for eksempel lyder.

• Barnet kan ikke sitte stille. Ofte forlater barnet plassen sin på skolen og farer omkring og bråker.

•  Barnet er svært impulsivt. Ofte svarer han på spørsmål før det er ferdig stilt. Han kan ikke vente på at det blir hans tur. Han har ingen situasjonsforståelse, men maser, dytter og avbryter.

• Barnet kan være klossete. Blant annet kan barnet ha problemer med balansen og med å lære å sykle. Mange har svak muskelspenning med dårlig kroppsholdning.

• Mange kan ha vansker med å holde en blyant på vanlig måte. Det kan være problematisk å spise med lukket munn. Ansiktet kan være fattig på mimikk.

• Det kan være problemer med å lokalisere hvor en lyd kommer fra.

• En del har vansker med å oppfatte former og avstand, samt tegne figurer av forskjellige gjenstander.

• Språklig er barnet ofte forsinket, med lite ordforråd og problemer med uttale og grammatikk.

Hva skal man særlig være oppmerksom på hos barn med DAMP?

• Uroen og den formålsløse fingringen med alt.

• Vanskeligheter med å leke. 

• At han ikke lærer av sine feil eller dumheter. 

• Har et lite søvnbehov

• At han er liten og tynn. Han har ikke tid til å spise måltidene ferdig.

• Som spedbarn var han enten svært rolig eller svært urolig.

Hva kan man selv gjøre?

Som foreldre til et DAMP-barn er det viktig å:

• skape en regelmessig hverdag.

• være tydelig, klar og konsekvent i kravene til barnet.

• skape en så enkel hverdag som mulig.

• fjerne forstyrrende elementer fra hverdagen.

• henvende seg direkte til barnet, ikke til alle søskenene på en gang.

• samarbeide med skolen.

• snakke med legen om undersøkelser og behandling.

• vite at det finnes en DAMP forening, hvor en kan få råd og støtte.

Hvordan stiller legen DAMP-diagnosen?

DAMP er ikke en diagnose, men et samlebegrep som er brukbart i beskrivelsen av barn med oppmerksomhetsproblemer, uro, motoriske problemer og innlæringsvansker.

De offisielle diagnosene som inngår i begrepet er følgende:

• Hyperkinetisk forstyrrelse, hvor man har oppmerksomhets-forstyrrelse, impulsivitet og hyperaktivitet.

• Motorisk forstyrrelse - hvor grov- og/eller finmotorikken konstateres forstyrret etter grundig nevrologisk undersøkelse.

• Perseptuelle forstyrrelser - som kan avdekkes ved psykologisk testing.

For å oppfylle vilkårene må vanskene ha vart i minst seks måneder og forekomme i flere situasjoner.

For å stille en diagnose skal legen (skolelegen, barnelegen, barnepsykiater eller barnenevrolog) og/eller psykologen foreta en:

1. vanlig sykehistorie om svangerskaps- og fødselsforløp, om familieopphopning av sykdommer og om barnets atferd og utvikling.

2. en vanlig kroppsundersøkelse med vekt på motorikk og koordinasjon. Konsentrasjonsevne og modenhet skal også vurderes.

3. psykologiske undersøkelser på intelligensnivå, språkforsinkelse og innlæringsvansker.

Det finnes ingen spesielle spørreskjemaer som kan stille diagnosen.  Likevel kan en systematisk beskrivelse av barnets atferd i skole og hjem være til hjelp.

Når det er mistanke om andre psykiske problemer, eller det er snakk om alvorlig DAMP med behov for medikamentell behandling skal barne- og ungdompsykiater kontaktes.

Prognose

DAMP er en kronisk tilstand som vedvarer ut over barndommen og inn i voksenalder. De fleste finner en måte å kompensere for problemene på, men noen har fortsatt svære konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer. Sekundære psykiske problemer som depresjon eller sosial angst kan oppstå og krever behandling. 

Fordi DAMP er et nytt og ikke veldig utbredt begrep, finnes kun få (svenske) vitenskapelige undersøkelser på forløpet. Det er også kun få vitenskapelige undersøkelser av hyperkinetisk syndrom, og dette henger sammen med at denne diagnosen kun ha vært benyttet siden starten av 90-tallet. Det er nødvendig med flere vitenskapelige studier for å dokumentere effekten av forskjellige behandlinger.

Den svenske undersøkelsen av DAMP-barn viser at vel halvparten klarer seg godt i samfunnet. De har jobb, venner og familie. Likevel kan mange av disse ha dårlig selvtillit, problemer med fysiske aktiviteter eller det å lese en bok. Dem som fortsatt har store vansker med DAMP, får i tillegg andre psykiske problemer. En mindre gruppe på ca 10 prosent registreres for kriminelle handlinger. 10 prosent av alle med DAMP utvikler en  alvorlig psykisk lidelse i voksen alder.

Hvordan behandles DAMP?

• Rådgivning til foreldre, skole og fritidsinstitusjoner.

• Iverksette spesielle tiltak på skolen for barn med innlæringsvansker.

• Logoped og annen talepedagogisk behandling for språkproblemene.

• Trening med fysioterapeut for å behandle de motoriske forstyrrelsene.

• Individuell støtte. Samtaleterapi for å løse de psykiske problemene som mindreverdighetsfølelse og depresjon. 

• Medisinsk behandling med sentralstimulerende midler, for eksempel Ritalin og Dexamin. Disse medisinene kan bedre oppmerksomheten, uroen og læringsevnen. Behandlingen startes av en barne- og ungdomspsykiater.

• Behandling på dagtid i barne- og ungdompsykiatrisk avdeling ved alvorlige DAMP.

Hvilken medisiner kan brukes?

Sentralstimulerende medisiner i små doser:

• Ritalin eller Dexamin
  

Etter et opplegg av Kirsten Hørder, overlege

(Sist oppdatert: torsdag 13. juli, år 2000)

• Alzheimers sykdom
• Anoreksi - spisevegring
• Bulimi
• Hyperaktive barn (AD/HD)
• Depresjoner
• Hjerneblødning (apopleksi)
• Manisk depressiv sykdom (bipolar depresjon)
• Sinnslidelser hos eldre og gamle
• Schizofreni
• Angst, depresjoner og psykiske problemer
• Hjerne, hodepine og epilepsi

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved

Til toppen av siden