ADHD

Hva er ADHD eller hyperaktive barn?

Betegnelsen omfatter forstyrrelser i personens aktivitetsnivå, motoriske ferdigheter og læringsevne. ADHD er en forkortelse for Attention (oppmerksomhet, aktivitetsnivå), Deficit (mangel, forstyrrelse), Hyperactive, Ddisorder.

Hvem har risiko for å få ADHD?

Forstyrrelsene skal være tilstede før 6 års alderen, og ha vart i minst seks måneder. ADHD skal være tilstede i flere situasjoner, som skole, hjem og fritidsinstitusjon. Gutter rammes hyppigst. I Sverige har en prosent av 6-åringene alvorlig ADHD. Ofte har de tilleggssykdommer som atferdsforstyrrelser eller depresjon.

ADHD - en kompleks forstyrrelse

Å ha en forstyrrelse av aktivitetsnivå, betyr å ha en forstyrrelse i oppmerksomhet, konsentrasjonsevne, aktivitetsnivå og evnen til å sitte stille. Forstyrrelse i den motoriske funksjonen betyr vansker med grov- og finmotorikk. Med innlæringsvansker mener en vansker med å lære språk og vansker med oppfattelse av form og avstand. ADHD er derfor ikke barn som har en urolig adferd i skole eller hjemme.

Behandlingen består av en rekke pedagogiske tiltak, samt en klar og forutsigbar dagsrytme. Undervisningen foregår i korte tidsrom. Rådgiving til foreldre og lærere viktig. Av og til kan det være nødvendig med medisinsk behandling, eller eventuelt innleggelse på barnepsykiatrisk avdeling. Plassering i spesialklasse kan også være uunngåelig, særlig ved barn med alvorlig ADHD.

Hvorfor får man ADHD?

ADHD skyldes en hjernedysfunksjon. Den har bakgrunn i en eller flere av følgende forhold:

Ved forskjellige undersøkelser av hjernen kan en finne forandringer. Særlig er disse lokalisert til hjernens panne og isselapp. Blod-gjennomstrømningene i disse områdene er nedsatt. Disse funn kan imidlertid ikke utnyttes i behandlingen. I nyere studier har man funnet forandringer i sentrale bearbeidings-sentre i hjernen, noe som kan tyde på redusert automatiseringsevne.

Hvordan oppleves ADHD?

Hva skal man særlig være oppmerksom på hos barn med ADHD?

Hva kan man selv gjøre?

Som foreldre til et ADHD-barn er det viktig å:

Hvordan stiller legen ADHD-diagnosen?

ADHD er ikke en diagnose, men et samlebegrep som er brukbart i beskrivelsen av barn med oppmerksomhetsproblemer, uro, motoriske problemer og innlæringsvansker.

De offisielle diagnosene som inngår i begrepet er følgende:

For å oppfylle vilkårene må vanskene ha vart i minst seks måneder og forekomme i flere situasjoner.

For å stille en diagnose skal legen eller psykologen foreta:

Når det er mistanke om andre psykiske problemer, eller det er snakk om alvorlig ADHD med behov for medikamentell behandling skal barne- og ungdompsykiater kontaktes.

Prognose

ADHD er en kronisk tilstand som vedvarer ut over barndommen og inn i voksenalder. De fleste finner en måte å kompensere for problemene på, men noen har fortsatt svære konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer. Sekundære psykiske problemer som depresjon eller sosial angst kan oppstå og krever behandling.

Den svenske undersøkelsen av ADHD-barn viser at vel halvparten klarer seg godt i samfunnet. De har jobb, venner og familie. Likevel kan mange av disse ha dårlig selvtillit, problemer med fysiske aktiviteter eller det å lese en bok. Dem som fortsatt har store vansker med ADHD, får i tillegg andre psykiske problemer. En mindre gruppe på ca 10 prosent registreres for kriminelle handlinger. 10 prosent av alle med ADHD utvikler en alvorlig psykisk lidelse i voksen alder.

Hvordan behandles ADHD?

Hvilken medisiner kan brukes?

Sentralstimulerende medisiner i små doser inneholdende metylfenidat er gjerne et førstevalg. Mediakamentene har salgsnavn som Ritalin, Conserta og Methylphenidate. Som et alternativ til sentralstimulerende medikament kan har man medikamentet Stratera.

Etter et opplegg av Kirsten Hørder, overlege.. Oppdatert av Kristian Sæthre



Relevante artikler