Demens

Redaksjon: Harald Nygård, prof.dr.med

Hva er demens?

Demens er betegnelsen på en rekke symptomer på sviktende hjernefunksjon. Kjernesymptomet er en svekkelse av hukommelsen som fører til nedsatt evne til å fungere i hverdagen. Men svekkelse av vurderingsevne, dømmekraft og personlighetsendringer hører også med til sykdomsbilde. I begynnelsen er symptomene ofte vage og det kan være vanskelig å skille mellom en "normal" og en sykelig glemsomhet. Etter hvert som sykdommen utvikler seg mister man evnen til å dra omsorg for seg selv og man blir avhengig av andre. 

Demens rammer fortrinnsvis eldre, men yngre kan også bli rammet. Det finnes forskjellige demensformer. Alzheimers sykdom som er den vanligste, vaskulær demens, alkoholbetinget demens og demensformer som i starten domineres av personlighetsforandringer og i mindre grad av intellektuell svekkelse. En del personer med Parkinsons sykdom utvikler også demens. Eldre mennesker som blir akutt syke for eksempel av lungebetennelse, hjerneslag, hjerteinfarkt, infeksjoner og væskemangel, kan raskt utvikle forvirringstilstander (delirium) som kan ligne demenssymptomer. Hvis man behandler grunnsykdommen forsvinner imidlertid forvirringen.

Hvorfor blir man dement?

Årsaken er først og fremst nedsatt hjernefunksjon. Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken og forårsakes av at nervecellene i flere områder av hjernen langsomt går til grunne. Dette fører til nedsatt produksjon av signalstoffer som er viktige for hukommelsesfunksjonene.  Vaskulær demens har sammenheng med sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen. Den kan opptre  etter hjerneslag som kan være utløst av at blodsirkulasjonen i små eller større blodkar stoppes, men også uten at det foreligger entydige hjerneslag. Mekanismene omkring dette er ikke avklart. Hos gamle finner man ofte en blanding av Alzheimers sykdom og vaskulær demens.

Hvordan merkes demens?

I tidlige stadier merker man kanskje at hukommelsen ikke fungerer som før. Om man ikke er klar over at noe galt, er det nok mange gamle som frykter det. Dette kan være en vanskelig tid hvor angst, fortvilelse og depressive symptomer kan være fremtredende. Men manglende innsikt i egen situasjon er også typiske trekk ved denne sykdommen. Man innser ikke selv at man ikke lenger fungerer normalt, skjønt enkelte virker dominerende. Når sykdommen blir verre forsvinner ubehaget hos pasienten. "Atferdsforstyrrelser" i form av uro, vandring, utagering både verbalt og fysisk opptrer hos mange i dette stadiet.  Omsorg og ansvar for og behandling av demente stiller derfor store krav til nærmiljøet.

Hva kan man selv gjøre?z

Hvis man merker symptomene hos seg selv eller hos sine nærmeste skal man snakke med legen sin for å få undersøkt årsaken og starte opp en eventuell behandling. Sosiale aktiviteter er viktig, likeledes at den demente får praktisere sine ferdigheter. Det gjelder både egenomsorg, men også intellektuelle og sosiale funksjoner. Dette kan bidra til å vedlikeholde funksjonsnivået. Det er viktig at den demente får være i et oversiktlig miljø og har faste rutiner. Ukjente situasjoner med mange og fremmede mennesker, mye støy og nye plasser gjør den demente utrygg.

Hvordan stiller legen diagnosen?Al

Flere sykdommer kan gi demenssymptomer, og noen av disse kan behandles effektivt. Det er derfor viktig å bli undersøkt for disse sykdommene. Man bør ha tatt blodprøver for å utelukke stoffskiftesykdommer, vitaminmangel (spesielt B-12), infeksjoner og væskemangel. Det bør også utføres en røntgenundersøkelse av hjernen (Computer tomografi), for å utelukke tilstander som kan behandles og slik at en sikker diagnose kan stilles.

Prognose

De avhenger selvfølgelig av den forårsakende sykdommen. Den hyppigste formen for demens er Alzheimers sykdom. Man har utviklet nye legemidler som kan utsette, men ikke helbrede sykdommen. Hvis demensen skyldes alkoholmisbruk kan sykdommen stagnere hvis man slutter å drikke. Demens er imidlertid ofte en sykdom med gradvis forverring som med tiden gjør det nødvendig å være på et sykehjem. I den senere tiden har man begynt å bygge mindre boenheter som er spesielt tilrettelagt for demente. I slike miljø kan de fungere bedre over et lengre tidsrom. Tanken er at pasienter som flytter til en slik boenhet skal flytte på sykehjem senere.

Hvordan behandles demens, og hvilken medisin kan gis?Alzheimer's

Utviklingen av Alzheimers sykdom kan hos noen pasienter bremses. Dette skjer ved hjelp av medikamenter som øker konsentrasjonen i hjernen av en av signalstoffene som har betydning for hukommelsesfunksjonene, acetylkolin. I Norge er to medikamenter registrert,  donepezil og rivastigmin. Medikamentene fåes ikke på "blå resept" og behandlingen må inntil videre settes igang av en spesialist i indremedisin, geriatri, nevrologi eller psykiatri.

Dersom det foreligger en vaskulær demens etter hjerneslag eller det er påvist forandringer i hjernen uten at det er symptomer på hjerneslag, kan man forsøke å hindre nye slag med "blodfortynnende behandling": Enten det er med acetylsalisylsyre eller warfarin dersom årsaken er små blodpropper som utgår fra hjertet. Sistnevnte krever regelmessige blodprøvekontroller.

Men uansett årsak til demens er tilrettelegging av miljø og sosiale forhold den aller viktigste delen av behandlingen.

Etter et opplegg av: Ole Davidsen, spesiallege

(Sist oppdatert: torsdag 13. juli, år 2000)

• Alzheimers sykdom
• Blodpropp i hjernen
• Demens
• Depresjon
• Forkalkninger på netthinden
• Hjerneblødning
• Hjernerystelse
• Hodepine
• Migrene
• Multiinfarktdemens
• Parkinsons sykdom
• Sinnslidelser hos eldre og gamle
• Hyppig hodepine - hva kan jeg gjøre?
• Hjerne, hodepine og epilepsi
• Angst, depresjon og psykiske problemer

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved

Til toppen av siden