Depresjon - medisinsk behandling

Redaksjon

Hvilke behandlingsformer anvendes?

Ved  lettere depresjoner vil behandlingen som regel alene bestå av samtaleterapi.

Er det derimot snakk om moderat eller alvorlig depresjon vil legen ofte velge å kombinere samtaleterapien med en medikamentell behandling.

Det er i dag flere grupper av legemidler med vitenskapelig dokumentert effekt på depresjon.

Noen generelle forhold ved medikamentell antidepressiv behandling

Det finnes forskjellige typer medikamenter mot depresjon. Noen forhold gjør seg spesielt gjeldende for all behandling av depresjoner med medisiner:

• Behandlingstid :
  Den fulle virkningen inntrer ofte først etter 4 - 6 uker. Får man ikke effekt av behandlingen kan det være nødvendig å øke dosen, skifte medikament eller kombinere flere medikamenter.. Etter at pasienten er blitt bra skal vedkommende fortsette behandlingen i lengre tid. Ved første depresjon behandler man i rundt 9 måneder, ved senere depresjoner i enda lengre tid.

• Virkningsmekanisme:
  Alle medikamentene som brukes øker aktiviteten i de deler av hjernen som benytter serotonin eller noradrenalin som signalstoffer.

• Bivirkninger:
  Et problem med antidepressiv medisin er bivirkningene. I denne artikkelen nevnes kun de vanligste og de mest alvorlige.

• Handelsnavn og medisingrupper:
  Alle medikamenter har et kjemisk navn, men selges under forskjellige handelsnavn. Et bestemt preparat kan på den måten selges under under forskjellige navn.
  Antidepressiv medisin inndeles i forskjellige grupper alt etter deres virkningsmekanisme. Bakgrunnen for inndelingen er ikke viktig, men kan være nyttig å vite noe om med tanke på forskjellige bivirkninger.

Dette er en forholdsvis ny stoffgruppe som har vært brukt siden ca. 1980. De går populært under betegnelsen " lykkepiller". De gjør dog ikke folk mer lykkelige enn andre antidepressiva; istedet virker de ved å heve et senket stemningsleie til et normalt nivå.

Virkningsmekanisme:
SSRI-stoffene hindrer at serotonin gjenopptas i nervecellene. Slik blir det mer serotonin tilgjengelig de stedene i hjernen der signaler overføres med serotonin.

Bivirkningene:
Disse kan være noe forskjellige for de enkelte preparatene. Vanligst er kvalme og oppkast. Søvnproblemer og seksuelle forstyrrelser kan også forekomme.

I motsetning til de klassiske (trisykliske) antidepressive midlene har SSRI - preparatene en meget begrenset virkning på hjernens signalsystemer, og bivirkningene er derfor relativt beskjedne. Dette er trolig også grunnen til at stoffer i denne gruppen er mindre effektive ved alvorlige depresjoner, og at SSRI-preparater dermed helst brukes til lette og moderate depresjoner.

Tricykliske antidepressiva og MAO-hemmer - de klassiske midler mot depresjon:

Tricykliske antidepressiva:

Imipramin ble i 1958 registrert som legemiddel mot depresjon. I årene etter ble det utviklet tallrike kjemisk beslektede legemidler. Disse såkalte tricykliske antidepressiva var frem til begynnelsen av 1990-tallet nærmest enerådende i behandling av depresjon. 

Virkningsmekanisme:

De virker i forskjellig utstrekning både overfor det serotonerge og adrenerge system i hjernen.
Til forskjell fra de nyere antidepressiva påvirker de tricykliske antidepressiva også flere andre av hjernens signalsystemer. Medikamentene er svært effektive - flere enn 70 prosent av de som behandles på denne måten blir friske etter 1 måneds behandling.

Bivirkninger :

• Blodtryksfall og derav svimmelhet. Derfor skal man reise seg langsomt fra sittende eller liggnede stilling.
• Munntørrhet.
• Forstoppelse
• Vannlatingsproblemer.
• Vektøkning.
• Hjerteforstyrrelser. Dette har gjort det vanskelig å behandle eldre og hjertesyke på denne måten.

Med henblikk på dosering av legemidlene er dette en avveining mellom mest mulig effekt og minst mulig bivirkninger. Fordi den optimale daglige dose varierer sterkt fra pasient til pasient måler man derfor innholdet av medikamentet i blodet.

De tricykliske antidepressiva er fortsatt den mest udbredte medisinske behandling av alvorlig, innleggingskrevende depresjon.

MAO-hemmere:

Monoaminoksidase-(MAO)-hemmerene er også et av de klassiske antidepressiva, og har vært brukt siden 1950-årene.

Virkningsmekanisme:

Disse stoffene hemmer nedbrytningen av serotonin og noradrenalin i hjernen.

Bivirkninger:

• Preparatet har i seg selv oftest få bivirkninger.
• Det kan forekomme nedsatt blodtrykk,noe som kan medføre svimmelhet.
• Noen pasienter får søvnproblemer.

Problemet er kombinasjonen med annen medisin og med enkelte matvarer. Hvis pasienter som behandles med MAO- hemmere spiser mat som inneholder stoffet tyramin eller  bruker medisin som påvirker signalstoffene i hjernen kan det opstå en meget kraftig blodtrykksstigning. Denne skal behandles hurtig av lege.

Pasienter som bruker MAO-hemmere bør ikke spise ost, marinert sild eller vindruer. De må heller ikke drikke rødvin.

MAO-hemmere virker i hjernen i ca. 14 dager etter at man har sluttet å ta preparatet.

Virkningsmekanisme:

Disse virker prinsipielt som MAO-hemmerne men har kortere varighet.

Bivirkninger:

RIMA gir ikke så kraftige bivirkninger som MAO-hemmerene. Man kan oppleve munntørrhet, svimmelhet eller hodepine.


Andre antidepressive midler:

SNRI (Serotonin og noradrenalin reopptakshemmere ) :

Dette er et nytt preparat som bare har vært   på markedet i få år.

Virkningsmekanisme:

Det virker ved å hemme gjenopptagelsen av serotonin og noradrenalin i nervene. På den måten blir mer signalstoff tilgjengelig for hjernens celler.

Bivirkninger:

• Kvalme
• Svimmelhet.
• Munntørrhet.
• Lett blodtrykksstigning.

Lithium - forebygging av nye anfall av depresjon eller mani.

Lithium er ikke noe egentlig antidepressivum. Det kan anvendes som antidepressivum i kombinasjon med andre antidepressiva. Det benyttes først og fremst til å forebygge nye anfall av depresjon eller mani. Mengden lithium i blodet skal følges nøye, hvilket betyr at det skal tas blodprøve hver 3. måned.

Virkningsmekanisme : ukjent.

Bivirkninger :

• Vektøkning.
• Skjelving på hendene.
• Nedsatt stoffskifte
• Økt væskeinntak.

Etter et opplegg av Henrik Dam, overlege, John Theilmann Larsen, lege, phd. stipendiat

(Sist oppdatert: torsdag 13. juli, år 2000)

• Alzheimers sykdom
• Anoreksi - spisevegring
• Bulimi
• Hyperaktive barn (AD/HD)
• Depresjoner
• Hjerneblødning (apopleksi)
• Manisk depressiv sykdom (bipolar depresjon)
• Sinnslidelser hos eldre og gamle
• Schizofreni
• Angst, depresjoner og psykiske problemer
• Hjerne, hodepine og epilepsi

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved

Til toppen av siden