Nettdoktor.no  








 


Diabetes

Hva er diabetes?

Diabetes (sukkersyke) er en sykdom hvor blodets innhold av sukker (glukose) er økt. Det finnes to hovedtyper av diabetes:

  • Type 1 diabetes, eller insulin-krevende diabetes eller ungdomsdiabetes (som ses hos barn), og
  • Type 2diabetes, eller ikke-insulin-krevende diabetes eller aldersdiabetes.

Videre finnes det andre typer:

  • svangerskapsdiabetes: denne oppstår under graviditet og forsvinner som regel etter fødselen.
  • sekundær diabetes: diabetes med kjent årsak som f.eks. bukspyttkjertelbetennelse og i forbindelse med visse hormonsykdommer og medikamenter.

Det er omkring 130.000 kjente diabetespasienter i Norge hvorav ca. 80 % har type 2 diabetes. Dessuten er det sannsynligvis omkring 20-30.000 pasienter som har type 2 diabetes uten at de kjenner til dette.Antallet av type 2 diabetes pasienter er sterkt stigende.Sykdommen er å betrakte som en livsstilsykdom.Den er sterkt knyttet til overvekt og nedsatt fysisk aktivitet.

Det brukes ca. 2.5 mrd. kroner på behandling av diabetes i Danmark og sannsynligvis like mye i Norge.80% brukes til behandling av komplikasjoner, 10% til forebyggelse av utvikling av komplikasjoner og 10% på medisiner.Denne fordelingen bør endres slik at det brukes mer til forebyggende behandling.


Hvorfor får man diabetes?

Bukspyttkjertelen

Blodets innhold av glukose stiger, hvis kroppen helt mangler hormonet insulin (type 1 diabetes) eller hvis insulinbehovet er så stort at det ikke kan dekkes av kroppens egen produksjon (type 2 diabetes).

Svangerskapsdiabetes ligner type 2 diabetes, men forsvinner igjen når graviditeten er overstått. De sekundære diabetesformer ligner også mye på type 2 diabetes.

Hvordan oppleves diabetes?

Når blodsukkeret stiger, inntrer de klassiske symptomer som først og fremst skyldes at sukkeret skilles ut i urinen når blodsukkeret er unormalt høyt. I tillegg inntrer symptomer som skyldes mangel på insulinvirkning på muskulatur og fettvev.

Disse symptomene er:

  • Tørste
  • Hyppig vannlating
  • Tretthet
  • Nedsatt appetitt og vekttap
  • Kløe i underlivet
  • Infeksjoner i hud og slimhinner

Symptomene er tilstede ved type 1 og type 2 diabetes. Symptomene til pasienter med type 1 diabetes utvikles i løpet av dager til uker, mens pasienter med type 2 diabetes er ofte symptomfrie og sykdommen utvikles gradvis over svært lang tid (opp til 10 år).


Hva er faresignalene?

Om man har utviklet symptomer som nevnt ovenfor, bør man la seg undersøke for diabetes.

For begge diabetesformene er arv av betydning. Men det er kun hver 10. nye type 1 diabetespasient som har kjent diabetes i familien. Opp mot 40% av hver ny type 2 diabetespasient har diabetes i familien.

Type 2 diabetes ses spesielt hos personer som:

Hvordan stiller legen diagnosen?

  • Diagnosen stilles ved måling av blodsukkeret (glukose- konsentrasjonen). Dette foregår vanligvis med en liten blodprøve fra en finger.
  • Et tilfeldig målt blodsukker på over 11 mmol/L er en sterk indikator for diabetes
  • Ellers stilles diagnosen ved måling av fastende blodsukker. Er det over 6.7-7 mmol/L på to forskjellige dager, har man diabetes.
  • Blodsukker målt 2 timer etter en sukkerbelastningstest. En verdi på over 11.1 mmol/L betyr diabetes, under 7.7 mmol/L er normalt. Om verdien ligger imellom disse to, har man en tilstand som kalles nedsatt glukosetoleranse.

Behandlingsmål/komplikasjoner

Ved begge typer diabetes kan det utvikles komplikasjoner.

Det kan være:

1. Akutte komplikasjoner som:

  • lavt blodsukker, som er forårsaket av behandlingen, samt
  • syreforgiftning (ketoacidose) ved type 1 diabete som er en livstruende tilstand som skyldes mangel på insulin.

2. Diabetiske komplikasjoner som:


Hvordan behandles diabetes?

Diabetes behandles med:

  • Diabeteskost
  • Mosjon
  • Medisin

Den medisinske behandlingen tar sikte på å enten øke insulinmengden i blodet (tabletter eller insulin), senke insulinbehovet (tabletter) eller redusere opptaket av glukose i tarmen (tabletter).

Diabetesbehandlingen bygger i stor utstrekning på egenomsorg og pasientens evne til å behandle seg selv. Dette kan oppnås igjennom erfaring og undervisning. En grundig undervisning i insulinbehandlingen er spesielt viktig. Et viktig ledd i behandlingen er diabetesdagboken hvor man skriver ned de målte blodsukkerverdiene. Dessuten fungerer diabetesdagboken som informasjonskilde til behandlerne i diabetes-teamet. Diabetes-teamet er hele gruppen av diabetesbehandlere som omfatter legen, diabetessykepleieren og klinisk ernæringsfysiolog. Etter behov går pasienten til kontroll, enten ved sykehuset eller hosden praktiserende lege for vurdering av blodsukkeret og undersøkelse med henblikk på diabetiske senkomplikasjoner.

Blodsukkerapparatet gir pasienten mulighet til å måle sitt eget blodsukker og styre sin egen diabetesbehandling i hverdagen.

Behandlingskontroll av diabetes og oppsporing av komplikasjoner

Diabeteskontrollen kan foretas enten hos den allmennpraktiserende lege, på sykehusets poliklinikk eller hos begge.

Formålet med kontrollene er delvis:

  • å overvåke om behandlingen er tilfredsstillende (rutinekontroller)
  • å undersøke om det har oppstått eller skjedd en utvikling eller forverring av diabetes-komplikasjonene (årskontroller)

Følgende inngår i en kontroll:

Rutinekontroll (hver 3.-6. måned etter individuelt skjønn)

  • Blodprøve til bestemmelse av HbA1c ("langtidsblodsukkerprøven")
  • Hjemmemålingene av blodsukker vurderes
  • Kostvaner diskuteres
  • Blodtrykk måles
  • Vekt
  • Prøver og undersøkelser etter individuelle behov

Årskontroller (hvert 1-2 år)

  • Blodprøve til bestemmelse av HbA1c
  • Blodprøve til bestemmelse av fettstoffer i blodet
  • Blodprøve til bestemmelse av nyrefunksjon og salter (natrium og kalium)
  • Blodtrykk
  • Urin til bestemmelse av eggehviteutskillelse (urinalbumin)
  • Øyeundersøkelse (oftest hos øyelege)
  • Fotundersøkelse, vibrasjonssans og fotpuls
  • Eventuelt hjertekardiogram (EKG)
  • Vekt
  • Livvidde om magen
  • Mosjonsvaner
  • Røyking

Hvilke medisin kan anvendes?

  • Hurtigvirkende insulin som injeksjon
  • Langsomtvirkende insulin som injeksjon
  • Blandingsinsulin som injeksjon

Av prof. dr.med Sylvi Aanerud




Artikkel:      Nettdoktor:




Relevante artikler


 
 
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.

© Copyright 1999 - 2014 NettDoktor.no