Nettdoktor.no  



LEKSIKON
Råd om helse
Sykdommer
Symptomer
Undersøkelser
Medisinsk ord.


EMNER
Barns helse
Ernæring
Festival
Graviditet
Legevakten
Reisemedisin
Røyking
Sex & samliv
Skiskader
Søvn


TEMAER
Temaoversikt


MER
Om Nettdoktor



 

Diabetes og barn  

Redaksjon


Hva er diabetes?

Ved diabetes mangler insulin - et hormon som øker opptaket av sukker (glukose) i muskulaturen og hemmer dannelse av sukker fra leveren. Dette medfører forhøyet blodsukker og utskillelse av sukker i urinen. Barn rammes nesten alltid av type 1 diabetes, som skyldes ødeleggelse av bukspyttkjertelens insulinsekresjon. 

Årsaken er ikke klarlagt, men både arvelige og ytre faktorer som infeksjon og andre miljøforhold er av betydning. Det ses en utpreget årstids-variasjon med størst hyppighet i vinterhalvåret. Det er ingen kjønnsforskjell. Tidligere opptrådte diabetes sent i barnealderen, men kan forekomme helt fra fødselen. Det er nå ikke lenger forskjell på hyppigheten i førskolealderen og skolealderen. Ca. 50 prosent  av pasientene med type 1 diabetes får sykdommen før 20-års alder.



Hva er symptomene?

Diabetes oppstår ofte i forbindelse med en infeksjonssykdom og feber, og symptomer utvikles i løpet av få dager til uker. Symptomene er 

  • Tretthet
  • Tørste
  • Hyppig vannlatning
  • Nedsatt appetitt og vekttap
  • Soppangrep (kløe) i skrittet (sjelden ved type 1 diabetes)
  • Man har lettere for å få infeksjoner i huden eller munnen

Hva kan foreldrene gjøre?

Foreldre og barn med diabetes må lære om insulinvirkningen på kroppens funksjoner og mange praktiske ting omkring kost, blodsukkermåling og insulinbehandling, slik at både barne- og familielivet blir mest mulig normalt igjen. 

Behandlerteam som finnes på sykehusenes barneavdelinger, vil ta ansvaret for dette. Det er viktig å benytte seg av  de forskjellige støtte- og undervisningstilbud som gis, slik at man som foreldre raskest mulig lærer hva som er nødvendig for å behandle barn med diabetes. Diabetesforbundet har en egen foreldreforening. 

Følgende punkter er alle viktige

  • Kjenn symptomene på for høyt og for lavt blodsukker  
  • Mål blodsukkeret regelmessig. Barnet bør lære å gjøre dette selv så snart som mulig
  • Barnet skal lære å injisere insulin på seg selv så snart som mulig
  • Ha alltid sukker tilgjengelig slik at lavt blodsukker (føling) kan behandles
  • Gå regelmessig til lege og diabetessykepleier
  • Oppsøk lege hvis barnet får annen sykdom
  • Informér skole og omgangskrets om barnets diabetes og spesielt om symptomene på lavt blodsukker

Diabeteskost

Det er viktig å spise sunn og variert kost med høyt fiberinnhold og karbohydrater som suges opp fra tarmen (brød, grønnsaker eller annen form for sukker). Kostinntaket er avhengig av barnets alder og vekt. Dessuten er kosten også avhengig av fysisk aktivitet. Det må f.eks. gis ekstra brød, juice eller melk og andre  karbohydrater i forbindelse med sportsaktiviteter.
Fire hovedmåltider og to til tre mellommåltider anbefales. Diabeteskost er sunn mat for hele familien. Ved ekstra inntak av karbohydrater som kaker, godterier eller lignende må blodsukkeret måles, og det gis hurtigvirkende insulin. 

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er en del av barnets hverdag. I forbindelse med gymnastikktimer på  skolen eller økt aktivitet i fritiden er det som regel nødvendig med reduksjon av den vanlige insulindosen. Økt fysisk aktivitet innebærer risiko for utvikling av lavt blodsukker, og barnet skal derfor alltid ha sukker med seg til behandling av føling.

Hvordan behandles diabetes hos barn?

Diabetes hos barn behandles alltid med insulin. Like etter at diagnosen er stilt, kan det inntre en kortere periode (opp til et år), hvor barnet kun skal ha en veldig liten insulindose eller kan klare seg uten (honeymoon-perioden). Alle må imidlertid behandles med insulin etter denne perioden.

Er barnet under syv år gis insulinsprøytene av foreldrene, men barnet bør så snart som mulig lære å sette insulinsprøytene selv. Insulinen gis vanligvis i underhuden, enten i låret eller på magen.

Insulinbehandlingen  er typisk en blandingsinsulin (Mixtard) morgen og kveld. Bare svært små barn kan nøye seg med morgeninsulinen i en periode.

Når barnet blir større vil behandlingen være hurtigvirkende insulin før hvert hovedmåltid samt langtidsvirkende insulin til natten, evt. også om morgenen. Insulinet gis stort sett alltid med insulinpenn som nå finnes i flere forskjellige fargestrålende "barnevennlige" utgaver.

Hvordan er prognosen?

Målet er at barnet har så normale blodsukkerverdier som mulig for å forebygge utvikling av øye- og nyreskader som kan ses fra pubertetsårene og fremover. Det anbefales regelmessige kontroller ved diabetespoliklinikkene ved sykehusenes barneavdelinger, minst hver tredje måned. Da diabeteskomplikasjoner først opptrer etter en del år med diabetes, foretas undersøkelse med henblikk på utvikling av senkomplikasjoner oftest først i ni og tolvårs alderen og deretter ved årlige kontroller. Undersøkelsene består av undersøkelse for innhold av eggehvite i urinen samt øyeundersøkelse. Tidlige øyeforandringer er ikke skadelige for synet, men senere kan det være behov for laserbehandling og annen moderne behandling for å unngå synsnedsettelse eller at blindhet utvikles. 


Hvilke medisin kan anvendes?

  • Hurtigvirkende insulin som injeksjon
  • Langsomtvirkende insulin som injeksjon
  • Blandingsinsulin som injeksjon

Av prof. dr.med Sylvi Aanerud 

(Sist oppdatert: torsdag 13. juli, år 2000)









Relevante artikler:


Gode internasjonale linker

 


   
 
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no