Forsiden >
Sykdommer >
Diabetes
og barn
Redaksjon
Hva
er diabetes?
Ved diabetes mangler insulin -
et hormon som øker opptaket av sukker (glukose) i muskulaturen og hemmer dannelse av sukker fra leveren. Dette medfører forhøyet blodsukker og utskillelse av sukker i urinen.
Barn rammes nesten alltid
av type 1 diabetes, som skyldes ødeleggelse av bukspyttkjertelens
insulinsekresjon.
Årsaken er ikke
klarlagt, men både arvelige og ytre faktorer som infeksjon og andre
miljøforhold er av betydning. Det ses en utpreget årstids-variasjon med størst hyppighet i
vinterhalvåret. Det er ingen kjønnsforskjell. Tidligere opptrådte diabetes
sent i
barnealderen, men kan forekomme helt fra fødselen. Det er nå ikke lenger
forskjell på hyppigheten i førskolealderen og skolealderen. Ca. 50
prosent av
pasientene med type 1 diabetes får sykdommen før 20-års alder.
|
|
Hva er
symptomene?
Diabetes oppstår ofte i forbindelse med en
infeksjonssykdom og feber, og symptomer utvikles i løpet av få dager til uker.
Symptomene er
- Tretthet
- Tørste
- Hyppig vannlatning
- Nedsatt appetitt og vekttap
- Soppangrep (kløe) i skrittet
(sjelden ved type 1 diabetes)
- Man har lettere for å få infeksjoner i huden eller
munnen
Hva kan
foreldrene gjøre?
Foreldre og barn med diabetes må lære om insulinvirkningen på kroppens funksjoner og mange praktiske ting omkring kost,
blodsukkermåling
og insulinbehandling, slik at både barne- og familielivet blir mest mulig normalt igjen.
Behandlerteam som finnes på
sykehusenes barneavdelinger, vil ta ansvaret for dette. Det er viktig å
benytte seg av de forskjellige støtte- og undervisningstilbud som
gis, slik at man som foreldre raskest mulig lærer hva som er nødvendig
for å behandle barn med diabetes. Diabetesforbundet har en egen
foreldreforening.
Følgende punkter er alle viktige
- Kjenn symptomene på for høyt og for
lavt blodsukker
- Mål blodsukkeret
regelmessig. Barnet bør lære å gjøre dette selv så snart som mulig
- Barnet skal lære å injisere insulin på
seg selv så
snart som mulig
- Ha alltid sukker tilgjengelig slik
at lavt blodsukker (føling) kan behandles
- Gå regelmessig til lege og
diabetessykepleier
- Oppsøk lege hvis barnet får annen sykdom
- Informér skole og omgangskrets om barnets diabetes
og spesielt om symptomene på lavt blodsukker
Diabeteskost
Det er viktig å spise sunn og variert kost
med høyt fiberinnhold og karbohydrater som suges opp fra tarmen (brød,
grønnsaker eller annen form for sukker). Kostinntaket er avhengig av barnets alder og vekt.
Dessuten er kosten også avhengig
av fysisk aktivitet. Det må f.eks. gis ekstra brød, juice eller melk og andre
karbohydrater i forbindelse med sportsaktiviteter.
Fire hovedmåltider og to til tre mellommåltider anbefales. Diabeteskost er sunn
mat for hele familien. Ved ekstra inntak av karbohydrater som kaker,
godterier eller lignende må blodsukkeret måles, og det gis hurtigvirkende
insulin.
Fysisk
aktivitet
Fysisk aktivitet er en del av barnets hverdag. I
forbindelse med gymnastikktimer på skolen eller økt aktivitet i
fritiden er det som regel
nødvendig med reduksjon av den vanlige insulindosen. Økt fysisk aktivitet innebærer
risiko for utvikling av
lavt blodsukker, og
barnet skal derfor alltid ha sukker med seg til
behandling av føling.
Hvordan
behandles diabetes hos barn?
Diabetes hos barn behandles alltid med insulin. Like etter
at diagnosen er stilt, kan det inntre en kortere periode (opp til et år), hvor
barnet kun skal ha en veldig liten insulindose eller kan klare seg uten (honeymoon-perioden). Alle
må imidlertid behandles med insulin etter denne perioden.
Er barnet under syv år gis
insulinsprøytene av foreldrene, men barnet bør så snart som mulig lære å sette
insulinsprøytene selv. Insulinen gis vanligvis i underhuden, enten i låret eller på
magen.
Insulinbehandlingen
er typisk en blandingsinsulin (Mixtard) morgen og kveld. Bare svært små barn kan
nøye seg med morgeninsulinen i en periode.
Når barnet blir større vil
behandlingen være hurtigvirkende insulin før hvert hovedmåltid samt langtidsvirkende
insulin til natten, evt. også om morgenen. Insulinet gis stort sett alltid med insulinpenn som nå finnes i flere forskjellige fargestrålende "barnevennlige" utgaver.
Hvordan er prognosen?
Målet er at barnet har så normale blodsukkerverdier som mulig for å forebygge utvikling av øye- og nyreskader som kan ses fra pubertetsårene og fremover. Det anbefales regelmessige kontroller ved diabetespoliklinikkene ved sykehusenes barneavdelinger, minst hver
tredje måned. Da diabeteskomplikasjoner først opptrer etter en del år med diabetes, foretas undersøkelse med henblikk på utvikling av senkomplikasjoner oftest først i
ni og tolvårs alderen og deretter ved årlige kontroller. Undersøkelsene består av undersøkelse for innhold av eggehvite i urinen samt
øyeundersøkelse. Tidlige øyeforandringer er ikke skadelige for synet, men senere kan det være behov for laserbehandling og annen moderne behandling for å unngå synsnedsettelse eller at blindhet utvikles.
Hvilke
medisin kan anvendes?
- Hurtigvirkende insulin som injeksjon
- Langsomtvirkende insulin som
injeksjon
-
Blandingsinsulin som
injeksjon
Av prof.
dr.med Sylvi Aanerud
(Sist
oppdatert: torsdag
13.
juli, år 2000)
Gode internasjonale linker
|