|
 |
|
|
Forsiden >
Sykdommer >
 Diaré
Redaksjon: Odd
Helge Gilja, lege, Dr. med.
Hva er
diaré?
Diaré er tynn, hyppig avføring i store mengder
(over 200 g/døgn). Diaré kan oppstå plutselig, og er da ofte av kort varighet. De
fleste opplever episoder med diaré. Oftest skyldes diaré virus eller bakterier.
Diaré kan også
være kronisk (mer enn 2-3 uker). Globalt dør 7 barn hvert minutt på grunn
av
diaré (dårlig
drikkevann og ernæringstilstand).
Hvorfor
får man diaré?
Infeksjon:
- Diaré forårsakes oftest av virusinfeksjoner,
matforgiftning eller bakteriene salmonella, shigella, campylobacter eller
yersinia.
- Diaré (ofte med magesmerter og oppkast) skyldes
gjerne at det er spist mat som er forurenset med bakterier. Forurensningen oppstår
spesielt ved utilstrekkelig varmebehandling av kjøtt eller egg, og ved utilstrekkelig
kjøkkenhygiene (benytt forskjellige kniver og skjærebrett til kjøtt og grønnsaker).
- Diaré kan også skyldes smitte med bakterier eller
virus fra andre smittede personer (husk å vaske hendene i forbindelse med toalettbesøk
!).
- Man kan ikke lukte eller se på mat om det er fare
for diaré.
- Mange bakterier, virus og parasitter kan forårsake
diaré.
- Mikroorganismene irriterer slimhinnen i tykk-
og eller tynntarmen, og væskeinnholdet i avføringen blir abnormt stort. Tarmen blir
svært livlig og kan trekke seg kraftig sammen (kolikk). Ofte gir irritasjonen også kvalme.
I enkelte tilfeller kan tarmen blø.
Matforgiftning:
- Noen bakterier (spesielt gule stafylokokker) danner
giftstoffer som virker kraftig irriterende i magetarmkanalen.
- Giftstoffene virker raskt (få timer) etter inntak.
- Personer med sår eller betennelse på hendene bør
derfor ikke tilberede mat til andre mennesker.
Annet:
- Antibiotikabehandling
Mange får diaré samtidig med antibiotikabehandling. Diareen opphører
som oftest når
antibiotikabehandlingen avsluttes. Det skyldes at antibiotika stimulerer
tarmen direkte og er derfor ikke det samme som allergi. Noen ganger
forrykker antibiotika tarmens naturlige flora med overvekst av visse
bakterier som kan gi diaré.
- Stress og nervøsitet.
Noen får dårlig mage under stressende situasjoner. Dette skyldes en tilstand
som kalles irritabel tykktarm, som
kan ha flere årsaker.
Kronisk diaré:
Kronisk diaré kan skyldes mange ting:
Hvordan
oppleves diaré?
- Hyppig tynn avføring
- Ingen apetitt
- Kvalme, oppkast
- Magesmerter
- Eventuelt feber
Når diareen har stått på i mer enn 3 uker
regnes den som kronisk.
Hva er
faresignalene?
- Blodig diaré
- Diaré med puss (gult slim)
- Manglende evne til å innta væske
- Dehydrering (viser seg ved mørk, sparsom urin,
sløvhet, tørre slimhinner).
- Uttalt sløvhet
- Akutt diaré hos små spedbarn
- Akutt diaré hos gamle
Hva kan
man gjøre selv?
- Ved akutt diaré: Drikk rikelig (gjerne 3-4 liter
daglig. Gjerne sukkerholdige drikker (brus, cola). Væskeinntaket er tilstrekkelig når farven på
urinen er lysegul.
- Innta noe salt (f.eks. suppe, chips
og lignende).
- Hold øye med faresignalene.
- Sørg for god hånd- og matvarehygiene.
- Spis alminnelig kost når du har fått
appetitten
tilbake.
- Vær tilbakeholdende med føde som inneholder melk
de første dagene etter en akutt diaré.
Når skal
man søke lege?
- Når et av faresignalene er til stede
- Hvis diareen er oppstått under, eller like etter
opphold i sydligere land.
- Hvis man har diaré i mer enn 1-2 uker.
Hvordan behandles
diaré?
Det viktigste er å følge rådene under "hva
kan man gjøre selv?"
- Diaré går over av seg selv i løpet av
en uke. Det
er derfor sjelden grunnlag for å gi antibiotika, som dessuten kan gi bivirkninger
(blant annet kronisk diaré)
- Stoppemidler
kan
anvendes, men ikke hvis det er blodig, pussholdig diaré, eller diaré med høy feber.
- Det er ikke vist at forebyggende
behandling mot reisediaré med frysetørkede melkesyrebakterier har effekt.
- Ved utenlandsreiser kan diaré forebygges ved å
koke drikkevannet, eller ved kun å drikke vann fra forseglede flasker. Videre bør man
kun spise kokte eller skrellede grønnsaker og unngå is. Se også reisediaré.
- Sukkersalt-pulver til oppløsning i vann kan
anvendes hvis man er usikker på hvor mye salt/sukker/vann man skal ta, men det er
sjelden nødvendig.
Etter et opplegg av Torben Nathan, lege,
Carl J. Brandt, lege og Ove Schaffalitzky de Muckadell, overlege
professor dr.med
(Sist
oppdatert: torsdag
13.
juli, år 2000)
 Gode internasjonale links om mavesår
|
|
|
|
|
Søk i NettDoktor.no: