Nettdoktor.no






Forsiden > Sykdommer >  

Fakta om Faktor V Leiden

Redaksjon


Hva er Faktor V Leiden?

Faktor V Leiden er ikke en sykdom, men angir forekomsten av et spesielt gen (arveanlegg) for en variant av proteinet "Faktor V" som er en nødvendig faktor for blodets størkningsprosess. Mangler man Faktor V har man blødningstendens; men har man Faktor V Leiden virker faktoren godt nok i størkningsprosessen, faktisk litt for godt, og man får derfor en lett øket tendens til blodpropper i blodkarene, særlig i beina og lungene. Risikoen for blodpropp er likevel kun lett øket; i Danmark har 6,6% forekomst av Faktor V Leiden, så en stor del av disse får aldri blodproppsykdom.

Hvorfor får man Faktor V Leiden?

Faktor V Leiden er en nedarvet variant av Faktor V, så man fødes med genet (arveanlegget) hvis det nedarves fra en av foreldrene, og man bærer det hele livet. Da man får et gen fra både far og mor kan man ha et (og et normalt) eller to gener for Faktor V Leiden - dette kaldes henholdsvis heterozygot og homozygot. Har man kun ett gen for Faktor V Leiden økes risikoen for blodpropper relativt lite, har man to gener økes risikoen noe mer.

Hvordan føles Faktor V Leiden?

Man har ingen symptomer med mindre man får en blodpropp.

Hva er faresignalene?

Den hyppigste manifestasjonen, en blodpropp i beinet, viser seg som et hevet, smertende og rødt bein. Langt sjeldnere kan man få blodpropp i lungen som gir åndenød, men avhengig av blodproppens størrelse kan det variere fra nærmest ingenting til meget betydelig åndenød. En blodpropp kan også i sjeldne tilfeller dannes i armen eller visse andre steder i kroppen; men disse blodproppene dannes i venene (blodårer), ikke i arteriene (pulsårer), så faktor V Leiden øker ikke risikoen for f.eks. en blodpropp i hjertet.

Hva kan man gjøre selv?

Som anført er Faktor V Leiden en risikofaktor for dannelse av visse blodpropper; men det øker kun risikoen i mindre grad, så mange vil aldri få en blodpropp. Man kan selv gjøre visse ting for å unngå blodproppsdannelse: Unngå å stå eller sitte i samme stilling i lengere tid, f.eks. under lange reiser er det viktig å mosjonere med jevne mellomrom - man skal bruke "venepumpen".

Overvekt og sannsynligvis også røyking øker risikoen for disse blodproppene, så dette bør unngås. P-piller gir også en lett øket risiko for blodpropp. Har en ung jente av en eller annen grunn blitt undersøkt for undersøkt og funnet at hun har Faktor V Leiden, betyr dette ikke i seg selv at hun ikke kan ta p-piller. 

Det vil avhenge av om hun selv eller evt. andre i nær familie har hatt blodpropp(er); dette skal drøftes med hennes lege.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Påvisning av Faktor V Leiden foretas ved en blodprøve. En blodpropp i beinet (eller armen) påvises vanligvis med en ultralydsundersøkelse av beinet (armen), dvs. man undersøker beinet fra utsiden med en spesiell sonde som kan registrere blodkarene. Det kan også påvises med røntgenundersøkelse etter innsprøyting av kontraststoff i blodkarene. En blodpropp i lungen er vanskeligere å påvise, men vanligvis undersøkes blodkarene i lungen med et radioaktivt merket stoff, samt luftens passasje i lungene ved å puste inn et annet radioaktivt merket stoff.

Utsikt for fremtiden

Mange med Faktor V Leiden får aldri blodproppsykdom; men da det øker risikoen i størrelsesorden 5 ganger andres risiko, vil en del selvfølgelig få en blodpropp på et eller annet tidspunkt i livet. Risikoen øker med alderen, men det er også funnet at kun noen få hadde hatt en blodpropp blant en gruppe personer på hundrede år som hadde Faktor V Leiden.

Hvordan behandles Faktor V Leiden?

Forekomst av Faktor V Leiden skal ikke i seg selv behandles, men blodproppdannelsen behandles og kan evt. forebygges. Dette gjøres med blodfortynnende behandling, dvs. man skal ta et stoff som motvirker effekten av vitamin K, som er et nødvendig vitamin for dannelse av visse av faktorene i blodstørkninsprosessen. Behandlingen strekker seg vanligvis over 3-6 måneder, men har man hatt flere blodpropper, forlenges perioden, evt. livslangt. Kirurgisk fjernelse av en blodpropp kan i sjeldne tilfeller komme på tale.

I starten av behandling med blodfortynnende behandling, samt i forbindelse med visse typer operative inngrep vil man vanligvis gi et annet stoff som hemmer blodstørkningsprosessen, nemlig heparin.



Etter et opplegg av Søren Risom Kristensen, overlege, dr.med.


(Sist oppdatert: fredag 14. juli, år 2000)


 


 
Søk i NettDoktor.no:  

Opplysningene må på ingen måte brukes som erstatning for kompetent profesjonell rådgivning eller behandling av utdannet og godkjent lege. Innholdet på NettDoktor.no kan ikke og skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved

Til toppen av siden