Forsiden >
Sykdommer >
Fakta
om Faktor V Leiden
Redaksjon
Hva er
Faktor V Leiden?
Faktor V Leiden er ikke en sykdom, men
angir forekomsten av et spesielt gen (arveanlegg) for en variant av proteinet "Faktor
V" som er en nødvendig faktor for blodets størkningsprosess. Mangler man Faktor V
har man blødningstendens; men har man Faktor V Leiden virker faktoren godt nok i
størkningsprosessen, faktisk litt for godt, og man får derfor en lett øket tendens til
blodpropper i blodkarene, særlig i beina og lungene. Risikoen for blodpropp er likevel
kun lett øket; i Danmark har 6,6% forekomst av Faktor V Leiden, så en stor del av disse
får aldri blodproppsykdom.
Hvorfor får man
Faktor V Leiden?
Faktor V Leiden er en nedarvet variant
av Faktor V, så man fødes med genet (arveanlegget) hvis det nedarves fra en av
foreldrene, og man bærer det hele livet. Da man får et gen fra både far og mor kan man
ha et (og et normalt) eller to gener for Faktor V Leiden - dette kaldes henholdsvis
heterozygot og homozygot. Har man kun ett gen for Faktor V Leiden økes risikoen for
blodpropper relativt lite, har man to gener økes risikoen noe mer.
Hvordan føles
Faktor V Leiden?
Man har ingen symptomer med mindre man
får en blodpropp.
Hva er faresignalene?
Den hyppigste manifestasjonen, en
blodpropp i beinet, viser seg som et hevet, smertende og rødt bein. Langt sjeldnere kan
man få blodpropp i lungen som gir åndenød, men avhengig av blodproppens størrelse kan
det variere fra nærmest ingenting til meget betydelig åndenød. En blodpropp kan også i
sjeldne tilfeller dannes i armen eller visse andre steder i kroppen; men disse
blodproppene dannes i venene (blodårer), ikke i arteriene (pulsårer), så faktor V
Leiden øker ikke risikoen for f.eks. en blodpropp i hjertet.
Hva kan man gjøre
selv?
Som anført er Faktor V
Leiden en risikofaktor for dannelse av visse blodpropper; men det øker kun risikoen i
mindre grad, så mange vil aldri få en blodpropp. Man kan selv gjøre visse ting for å
unngå blodproppsdannelse: Unngå å stå eller sitte i samme stilling i lengere tid,
f.eks. under lange reiser er det viktig å mosjonere med jevne mellomrom - man skal bruke
"venepumpen".
Overvekt og sannsynligvis også røyking øker risikoen for disse
blodproppene, så dette bør unngås. P-piller gir også en lett øket risiko for
blodpropp. Har en ung jente av en eller annen grunn blitt undersøkt for undersøkt og
funnet at hun har Faktor V Leiden, betyr dette ikke i seg selv at hun ikke kan ta
p-piller.
Det vil avhenge av om hun selv eller evt. andre i nær familie har hatt
blodpropp(er); dette skal drøftes med hennes lege.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Påvisning av Faktor V Leiden
foretas
ved en blodprøve. En blodpropp i beinet (eller armen) påvises vanligvis med en
ultralydsundersøkelse av beinet (armen), dvs. man undersøker beinet fra utsiden med en
spesiell sonde som kan registrere blodkarene. Det kan også påvises med
røntgenundersøkelse etter innsprøyting av kontraststoff i blodkarene. En blodpropp i
lungen er vanskeligere å påvise, men vanligvis undersøkes blodkarene i lungen med et
radioaktivt merket stoff, samt luftens passasje i lungene ved å puste inn et annet
radioaktivt merket stoff.
Utsikt for fremtiden
Mange med Faktor V Leiden får aldri
blodproppsykdom; men da det øker risikoen i størrelsesorden 5 ganger andres risiko, vil
en del selvfølgelig få en blodpropp på et eller annet tidspunkt i livet. Risikoen øker
med alderen, men det er også funnet at kun noen få hadde hatt en blodpropp blant en
gruppe personer på hundrede år som hadde Faktor V Leiden.
Hvordan behandles Faktor V Leiden?
Forekomst av Faktor V Leiden
skal ikke i
seg selv behandles, men blodproppdannelsen behandles og kan evt. forebygges. Dette gjøres
med blodfortynnende behandling, dvs. man skal ta et stoff som motvirker effekten av
vitamin K, som er et nødvendig vitamin for dannelse av visse av faktorene i
blodstørkninsprosessen. Behandlingen strekker seg vanligvis over 3-6 måneder, men har
man hatt flere blodpropper, forlenges perioden, evt. livslangt. Kirurgisk fjernelse av en
blodpropp kan i sjeldne tilfeller komme på tale.
I starten av behandling med
blodfortynnende behandling, samt i forbindelse med visse typer operative inngrep vil man
vanligvis gi et annet stoff som hemmer blodstørkningsprosessen, nemlig heparin.
Etter et opplegg av Søren Risom Kristensen, overlege, dr.med.
(Sist oppdatert: fredag 14. juli, år 2000)
|