Feberkramper

Hva er feberkramper?

Alle barn kan få feberkramper hvis temperaturen stiger bratt og hurtig. Det skjer som regel kun i løpet av de første tre til fire leveår. Det er bare noen få prosent som opplever dette. Kanskje er det fordi disse barna har en medfødt lavere krampeterskel enn de fleste andre. Det vil si at det ikke skal så mye til før de sentre i hjernen som utløser krampene provoseres.

Feberen oppstår i forbindelse med de infeksjonene alle barn får under oppveksten - spesielt luftveisinfeksjoner og barnesykdommer.

Hva er sjansen for å få feberkramper?

Barn kan til en viss grad arve en tilbøyelighet til å få feberkramper fra sine foreldre.

• Har én av foreldrene selv hatt feberkramper som barn, er risikoen for barnet 10-20 prosent.
• Hvis både en av foreldrene og barnet har hatt feberkramper, er risikoen forhøyet til 20-30 prosent for det neste barn.

Om barnet får feberkramper avhenger også av om det f.eks ofte har infeksjoner. Cirka fire av ti barn med feberkrampe får anfall igjen på et senere tidspunkt, selv om det riktignok er forskjell på det enkelte barns risiko.

Barnets risiko for å få feberkramper igjen er størst hvis det:

• Allerede er arvelig disponert
• Hyppig har febersykdommer
• Hvis første feberkrampe ble utløst av en forholdsvis lav feber - under 39 grader celsius

Et av tilfellene som kan føre til at barn kan få feberkramper, er vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder, og da åtte til ti dager etter vaksinasjonen, hvor det er meslingedelen som utløser krampene. Selve vaksinen gir likevel færre tilfeller av feberkramper enn egentlige meslinger gjør.

Barn med feberkramper skal følge samme vaksinasjonsprogram som alle andre barn.

Hvordan oppleves sykdommen?

• Krampeanfallet starter med at barnet mister bevisstheten, og kort etter blir kroppen, armer og ben helt stive
• Hodet bøyer bakover og det deretter kommer rykkvise trekninger i armer og ben
• Huden blir blek - eventuelt blålig, spesielt rundt munnen
• Anfallet avsluttes etter et par minutter, og trekningene opphører. Barnet blir helt slapt - normal hudfarge og bevisstheten vender langsomt tilbake

Noen barn våkner raskt, mens andre er sløve og døsende i lang tid. Selv om anfallet kun varer i få minutter, føles tiden som en evighet for den som ser på. Krampeanfall hos barn er alltid en skremmende opplevelse.

Hva skal du gjøre hvis barnet ditt får feberkrampe?

• Du skal ikke foreta deg noe så lenge krampene står på
• Kun hvis barnet begynner å kaste opp skal du ganske forsiktig vende barnet om på siden, eventuelt med hodet vendt nedover. Da hindrer du at eventuelt oppkast kommer ned i lungene
• Tidligere brukte man å putte en pinne inn i munnen på barnet for å unngå tungebitt eller leppebitt. Dette er en dårlig ide. Man risikerer at tennene knekker - noe som er mye verre enn et uskyldig bitt i tunge eller leppe
• Når krampene har gått over legges barnet i stabilt sideleie

Når kontaktes lege ved feberkrampe-anfall?

• Ved langvarige krampetilfeller eller flere krampeanfall tett etter hverandre tilkalles ambulanse
• Når barnet får feberkrampe for første gang, bør det innlegges. Hvis barnet tidligere har hatt feberkrampe, bør det ikke nødvendigvis innlegges, men alltid få tilsyn av en lege
• Det er alltid viktig å få slått fast at det virkelig bare dreier seg om en harmløs virusinfeksjon

Har barnet tidligere hatt feberkramper

• Vil foreldrene bli rådet til å ha diazepam liggende, og gi barnet en stikkpille (via endetarmen) med diazepam hvis det igjen får feberkrampe
• Anti-krampevirkningen setter inn etter bare få minutter
• Har barnet stadig kramper etter fem minutter, kan samme behandling gjentas. Dosen bør kun gis to ganger

Har barnet feber

• Er det samtidig viktig å sørge for avkjøling ved å kle av barnet og kun la det ligge med et laken, eventuelt åpne vinduet (det må heller ikke bli for kaldt) og gi barnet noe kaldt å drikke
• Noen leger anbefaler også foreldrene å gi barnet lettere smertestillende medisin som f. eks. medisin som inneholder paracetamol eller ibuprofen- som nedsetter feberen med 1-1,5 grader celsius. Det er svært viktig at man overholder riktig dosering

Feberkramper kan ligne krampene som opptrer ved epilepsi, men har ytterst sjeldent noe med sykdommen å gjøre.

Hvordan er prognosen?

Selv om feberkrampeanfall virker voldsomme og dramatiske, er det meget sjelden at de medfører varige skader. Kun hvis krampene varer svært lenge, eller barnet har hatt tallrike anfall med korte mellomrom, kan det kanskje oppstå lettere forstyrrelser i hjernens funksjon.

• Hvis barnet ditt har hatt feberkramper skal du snakke med legen om hvordan du skal reagere neste gang barnet får feber
• Halvparten får nemlig et nytt krampeanfall når de får feber igjen, men etter hvert avtar risikoen og som sagt er det hele overstått når barnet blir tre til fire år gammelt.

Kan man forebygge feberkramper?

Tidligere behandlet man feberkramper forebyggende med febernedsettende medisin som paracetamol og dispril. Dette er man i høy grad gått bort ifra fordi medisinen skal gis hver sjette time.

• Har barnet hatt feberkramper før, vil legen sikkert anbefale dere å ha spesielle stikkpiller til endetarmen parat i hjemmet som inneholder diazepam
• Hvis temperaturen stiger over 38,5 grader, skal du gi barnet denne medisinen med cirka åtte timers mellomrom, inntil temperaturen nærmer seg det normale igjen.

Hvis barnet får anfall før du har gitt medisinen, skal du hurtigst mulig gjøre det likevel. Det vil få anfallet til å avta hurtigere.

Skrevet av Irene Elgen, spesialist i barnesykdommer og barne- og ungdomspsykiatri etter et opplegg av Carl J. Brandt, lege og Vibeke Manniche, barnlege, Ph.D. Oppdatert i 2016.