Adipositas (fedme, stor overvekt)

Hva er fedme?

Fedme er en opphopning av fett i kroppens fettceller i en så stor grad at det vesentlig øker risikoen for følgesykdommer og for tidlig død. Fedmen kan være jevnt fordelt på kroppen eller samlet på magen (epleform) eller på hofter og lår (pæreform). Et godt mål for overvekt og fedme er kroppsmasseindeksen (Body Mass Index, BMI). BMI regnes ut som vekten dividert med kvadratet av høyden (kg/m²). Normalvekt svarer til BMI mellom 18,5 og 25 kg/m², overvekt mellom 25 og 30 kg/m², og fedme, når BMI er større enn 30 kg/m². Test din BMI her.

Hvor hyppig er fedme?

Fedme finnes hos drøyt 10 prosent av den voksne befolkningen, hos litt flere menn enn kvinner. Bare bukfedme finnes hos bortimot 30 prosent av voksne menn og hos en mindre del av voksne kvinner. Fedme og bukfedme er et tiltagende fenomen. Blant unge er forekomsten steget omtrent 5 ganger siden krigen.

De viktigste følgesykdommene?

Overvekt og fedme kan forårsake en rekke psykiske problemer, som for eksempel mindreverdighetskompleks. Ofte fører fedmen til mobbing og diskriminering.

I tillegg kommer en rekke fysiske problemer i form av åndenød, problemer med personlig hygiene, smerter i kne og rygg og hudproblemer. Personer med fedme får hyppigere høyt blodtrykk, åreforkalkingssykdommer med hjerteinfarkt og slag, aldersdiabetes, gallestein, visse kreftformer, og lidelser i bevegelsesapparatet. Som en følge av slike sykdommer gir fedme økt risiko for å dø tidlig.

Hva skyldes fedme?

Fedme utvikles spesielt hos personer med en sterk arvelig disposisjon for fedme, men fedme utvikles kun når bestemte miljøfaktorer er til stede. Det er spesielt fet kost, et uregelmessig måltidsmønster og mangel på daglig fysisk aktivitet som bidrar til at arvelig belastning resulterer i fedmeutvikling. Mange mennesker tror at når en sykdom er arvelig, så er den uunngåelig. Dette stemmer ikke. Levevilkårene bestemmer hvordan genene kommer til uttrykk. Når forekomsten av fedme i etterkrigsårene er femdoblet, skyldes det ikke at genene har endret seg, men at levevilkårene er drastisk endret.

Når er fedme farlig?

Ved et BMI større enn 25 er det grunn til å legge om livsstilen og slanke seg, spesielt hvis man har bukfedme (epleform). Midje-omkretsen kan anvendes til å vurdere om man har epleform. Menn med en midjeomkrets større enn 94 cm og kvinner med en midjeomkrets over 80 cm, bør ikke øke vekten ytterligere. En øket risiko for følgesykdommer er tilstede ved en midjeomkrets over 102 cm hos menn og over 88 cm hos kvinner. Test om du har eple- eller pæreform her. Hvis BMI er større enn 30, er det under alle omstendigheter påkrevet å slanke seg. Test din BMI her.

Hvordan behandles fedme?

Et vekttap på 5 - 10 kg har hos pasienter med fedme en markant positiv virkning på risikofaktorer for hjertekarsykdommer som for eksempel blodtrykk og kolesterol, men også på eventuelle følgesykdommer. Ved hjelp av en erfaren klinisk ernæringsfysiolog kan et vekttap på 5 - 10 kg oppnås hos mer enn 90 prosent av personene ved alminnelig diett på for eksempel 5 MJ (megajoule) per døgn basert på kaloritelling, eller ved omlegging til ubegrenset inntak av fettfattig kost.

Etter vekttapet er grundig veiledning i innkjøp og tilberedning av mat med en fettenergi-prosent på 20 - 25 prosent av avgjørende betydning for ikke å legge på seg. Samtidig er det viktig at det i hverdagen er noe fysisk aktivitet. For pasienter med fedme som ikke oppnår et tilfredsstillende vekttap på diett, kan medisinsk eller kirurgisk behandling komme på tale.

Når skal det behandles med legemidler?

Det er absolutt ikke alle som har behov for behandling med legemidler. Hvis en pasient med fedme slanker seg tilfredsstillende på diett og mosjon, er det ikke behov for behandling med legemidler. Det er også mange som ikke ønsker behandling med legemidler.

Her er noen rimelige grunner til å behandle fedme med legemidler:

• BMI større enn 30 kg/m2 og ikke bevart vekttap etter kostomlegging, mosjon og atferdsendrende behandling.
• BMI større enn 28 kg/m2 og tilstedeværelse av risikofaktorer eller komplikasjoner.
• BMI større enn 28 kg/m2 og har opplevd en forutgående rask vektøkning.

Legemidler til behandling av fedme kan inntil videre ikke anbefales til barn, fordi man ikke vet om det kan ha eventuelle negative effekter på puberteten og senere spiseatferd.

Hvordan holdes vekten etter vekttapet?

Streng diett i samråd med kostholdsekspert er effektiv behandling til å fremkalle et vekttap. I tillegg ligger utfordringen i en langtidsbehandling med legemidler, som fastholder det oppnådde vekttapet og nedsetter forekomsten av tilbakefall.

Fedme er en sykdom som ikke kan forventes å bli helbredet eller komme under kontroll i løpet av uker eller måneder. Korttidsbehandling med legemidler bør derfor forekomme sjelden. Behandling med legemidler må forventes å være nødvendig i årevis, kanskje hele livet, for å opprettholde vekttapet og nedsette sykeligheten.

Det mangler imidlertid erfaring med å behandle fedmepasienter med legemidler i mer enn 2 år. Kunnskapen om effektivitet og sikkerhet av legemidler brukt i kombinasjon med andre legemidler er uhyre begrenset. Inntil vi oppnår mer kunnskap bør behandling med legemidler forbeholdes pasienter som har økt risiko for komplikasjoner, eller allerede har komplikasjoner, og hvor det derfor er spesielt viktig å holde vekten.

Hvilke legemidler finnes til behandling av fedme?

Legemidler til behandling av fedme bidrar til å øke vekttapet, øker andelen av pasienter med et vekttap større enn 5 - 10 kg, og nedsetter risikoen for å oppgi behandlingen. Etter vekttapet er oppnådd, bidrar legemidlet til å forebygge at pasienten legger på seg igjen.

Legemidler med appetitthemmende virkning hjelper pasienten til å spise mindre. Appetitthemmende midler vil fremkalle et vekttap også uten diett, men vekttapet er større når diett og slike midler gis sammen. Årsaken er at metthetsfølelsen økes og sultfølelsen dempes.

Visse appetitthemmende midler har også en forbrenningsøkende effekt som forsterker virkningen.

Et annet legemiddel hemmer fettopptaket fra tarmen. Det virker kun i tarmen, og har derfor ikke de typiske bivirkningene som ses ved apetittdempende midler. Ved effektive dietter der pasienter med BMI større enn 35 kg/m2 oppnår et vekttap på ca 15 kg over 6 måneder, tilføyer apetitthemmende midler, og de andre legemidler til behandling av fedme, et ekstra vekttap på 3 - 6 kg. Derfor bør legemidler kun anvendes som ledd i et behandlingsprogram sammen med diett, mosjon og atferdsendring.

Etter et opplegg av Arne Astrup, professor, dr.med.. Oppdatert i 2016.