|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Forsiden >
Sykdommer >
En muskelstrekk innebærer at muskelfibre rives over. For å forstå dette må en først se på hva en fiber egentlig er. Når en ser på en muskel - og det har vel de fleste gjort når de har spist biff - oppdager en lett at den er bygget opp av mange trevler eller fibre. En muskel består av en stor mengde større eller mindre fibre som ligger på en bestemt strukturert måte. De aller minste fibrene består kun av noen få proteiner som ikke kan sees med det blotte øyet. Disse binder seg sammen på en spesiell måte og danner såkalte fibriller. Disse fibrillene er meget tynne. De snor seg rundt hverandre, og når de blir mange nok danner de en tykkere tråd - en muskelfiber. En muskelfiber kan trekke seg sammen eller strekke seg. Etterhvert går fibrene igjen sammen i større bunter, det vi kaller fasikler. En muskel, f.eks biceps-muskelen, består av flere fasikler, og det hele er omgitt av en muskelhinne. Når en skader muskelen kan man altså rive over hele, rive over en fasikkel eller kun et par fibre. Det siste kalles en muskelstrekk. Særlig skjer dette når en overbelaster muskelen, f.eks i idrettssammenheng. Enkelte ganger kan muskelen skades av slag. I prinsippet er det akkurat det samme som skjer. Muskelfibrene knuses, og blir således revet over.
En muskelstrekk oppleves oftest som en plutselig skarp smerte. Av og til kan man få en følelse som om en gummistrikk ryker inne i muskelen. Om skaden skjer under et løp sitter den som regel overfladisk og omfatter kun få fibre. Verre kan det bli under plutselige kortvarige, kraftige belastninger. Hele eller deler av muskelen kan da bli fullstendig avrevet. Etter en overfladisk muskelstrekk kan en godt bruke muskelen, men man kjenner da raskt smerter. Ved en avrivning er en ute av stand til å bruke den. Er avrivningen total, vil man som regel både kunne se og føle en defekt, og etterhvert vil en stor hevelse vise seg. Den overfladiske muskelstrekken er langt vanskeligere å oppdage, men noen ganger kan en kjenne en liten defekt og kanskje en lett hevelse. Evt. kan en merke en lite knute der hvor fiberendene ligger opprullet. Ofte vil man ikke kunne se noe, men er øm ved trykk. Noen dager senere kan området eventuelt bli misfarget som følge av en liten blødning.
Det kan være flere forskjellige årsaker. En muskel er, avhengig av hvor godt trent den er, i stand til å utføre et visst arbeid innen et bestemt tidsrom. Etter det trenger den hvile. Arbeidet kan oppnås ved kortvarig, stor belastning eller langvarig, mindre belastning. Jo dårligere trent man er, jo raskere når en det punkt hvor en får muskelstrekk. Muskelen blir utmattet, og risikerer å bli skadet. Sjansen øker også dersom en ikke varmer godt opp eller strekker skikkelig ut. En plutselig belastning, f.eks sprint eller et spark på en ball, kan således få en "kald" muskel skadet. Det samme gjør seg gjeldende når muskelen er blitt så kald at den er stiv. Den er da sårbar når en tar i. Man kan også gå igang med trening eller konkurranse for tidlig etter en skade. Muskelen tåler mindre og skaden kan slås opp, eller i verste fall kan avrivningen bli enda større. Et viktig poeng er å ikke trene med en skadet muskel, men heller prøve å nedsette blodsirkulasjoen i det skadde området. En skadet arm kan f.eks bindes opp til å ligge over hjertehøyde. Videre kan en ha is på i 20 minutter per time, og ellers ha en kompresjonbandasje rundt. Dette gjentas flere ganger det første døgn. Prinsippet for denne behandlingen er RIKE. En muskelstrekk skal aldri behandles med isspray.
De neste par dagene skal man ikke gjøre annet enn å hvile muskelen. Eventuelt kan man få betennelsesdempende medisin fra legen til å hjelpe mot irritasjonen som oppstår i muskelen. Man bør ikke ta disse medisinen det første døgnet fordi dette kan føre til at muskelen begynner å blø igjen. En kan med fordel å ha kompresjonsbandasje på om dagen de første par dagene. En fysioterapaut kan gi en behandling som kalles dyp tverrmassasje samt forsiktig tøye muskelen til smertegrensen. Han kan også benytte ultralyd. Ellers kan man selv varme opp området, og deretter masssere litt. En kan også legge på litt is og utnytte at kulden virker smertelindrende. Når isen fjernes øker blodgjennomstrømningen, akkurat som ved varmebehandling. Prøver en å tøye muskelen, må en ikke gå over smertegrensen, selv om dette er langt fra ytterstillingene. Gjennom hele opptreningen er det viktig å ikke overskride smerteterskelen. All uttøying skal foregå langsomt. Det finnes ingen mirakelkur. En må gå forsiktig frem. I starten kan en bare bevege muskelen uten noen form for belastning. Vikitig er det å varme godt opp. Belastningen økes gradvis, men dersom en merker noen form for smerte har en gått for raskt frem. Hvis skaden sitter i foten kan en starte med å gå rolig. Etterhvert kan en begynne å småjogge. Om man spiller fotball, skal treningen foregå uten ball i starten. Når en klarer å løpe hurtig, kan en forsøke seg med retningsskift samt sprint. Til slutt kan en trene med ball. Og husk: - gjør det vondt har du gått for raskt frem. Det kan godt ta flere uker å komme over en muskelstrekk, vær tålmodig.
Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege
|
|
|
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Muskelstrekk
Hva er en muskelstrekk?
|
|
|
|
|
|
 Søk i NettDoktor.no:
Opplysningene må på ingen måte brukes som erstatning for kompetent profesjonell rådgivning eller behandling av utdannet og godkjent lege. Innholdet på NettDoktor.no kan ikke og skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved |
|
|
|
|
|
|