Gallestein

Hva er gallestein?

Galleblære

Gallestein er millimeter til få centimeter store steiner, som dannes hovedsakelig i galleblæren. Gallestein i galleblæren gir ikke symptomer. Hvis en gallestein kiler seg fast i utløpsgangen fra galleblæren, oppstår magesmertene. Disse smertene kalles "gallesteinsanfall".

Gallestein består vanligvis av en kombinasjon av kolesterol og gallesyre.
I Norge får ca hver 5. kvinne og hver 10. mann gallestein. Kjønnsforskjellen faller med alderen. Man mener at den store hyppigheten av gallestein i den vestlige verden skyldes kostvaner og livsstil.

Hvorfor får man gallestein?

I gallen er det en fin balanse mellom kolesterol og andre bestanddeler. Hvis konsentrasjonen av kolesterol blir for stor i forhold til de øvrige bestanddelene, blir gallen overmettet. Kolesterolet utfelles som krystaller, som så danner stein. Pigmenter kan også danne gallestein.

Hvem får gallestein?

Alle kan få gallestein. Det er likevel sjelden hos barn og unge. Hyppigheten stiger med alderen.

Følgende personer har økt risiko:

Hvordan oppleves gallestein?

Ca. 2/3 av dem som har gallestein merker aldri noe til dem. Ca. 1/3 av dem som har gallestein får på et tidspunkt:

Røntgen av galleblære

Anfall av kolikk-pregede smerter i mellomgulvet eller under ribbeina på høyre side. Ved anfallet øker smertene den første times tid og er heretter konstante. Smertene kan stråle ut til høyre skulder, rygg eller skulderblad. Smertene kan være ledsaget av svetteturer, kvalme og evt. oppkast. Anfallet varer fra noen minutter og opp til 2-3 timer. Heretter avtar anfallet. Anfallenes hyppighet er individuelt. Anfallene kan provoseres av fødeinntak. Gallesteinsanfall kan være vanskelige å skjelne fra andre typer smerter (bl.a. irritabel tykktarm, sure oppstøt, spiserørskatarr, magesår, ryggproblemer, hjertekrampe, lungebetennelse, nyrestein).

Vedvarende smerter som ved gallesteinsanfall, som er ledsaget av feber. Smertene flytter seg senere til et område lokalisert under ribbeina på høyre side. Magen er øm i dette området og ofte får man kvalme og oppkast. Galleblærebetennelse kan ses uten at man har gallestein.
Man bør søke lege.

Tiltagende gulfarging av det hvite i øynene og av huden. Det vil i tillegg være lys avføring og mørk urin. Tilstanden sees ofte som symptomer på gallesteinsanfall. Feber med kulderystelser er utrykk for at det er galleveisbetennelse, og man bør søke lege.

Hva er faresignalene?

Hva kan man gjøre selv?

Ved gallesteinsanfall, som minner om de man har hatt før, kan man ta reseptfrie smertestillende medisiner. Eventuelt kan man legge noe varmt på magen (vær forsiktig med skolding av huden).

Som forebyggelse kan man:

Hvordan stiller legen diagnosen?

Oftest tas blodprøver for å bestemme hvordan lever- og galleveien påvirkes og for å se etter betennelse.

Hvordan behandles gallestein?

Tilfeldig funn av galleblærestein, hvor man ikke har hatt gallesteinsanfall, skal ikke behandles.

Krever akutt sykehusinnleggelse. Behandles med antibiotika samt operasjon hvor galleblæren fjernes.

Etter et opplegg av Carl J. Brandt, lege, Torben Nathan, lege og Ove Schaffalitzky de Muckadell, overlege professor dr. med.)

Skrevet av: Odd Helge Gilja, Professor, Overlege dr. med. Oppdatert i 2016.


Relevante artikler