Svangerskapsdiabetes

Hva er svangerskapsdiabetes?

Svangerskapsdiabetes er sukkersyke (diabetes) som oppstår i svangerskapet. Sukkersyke vil si at sukkernivået i blodet er høyere enn det normale. Oftest merker ikke den gravide selv at hun har fått sukkersyke, men det oppdages ved en rutineundersøkelse av urinen. Sykdommen forekommer hyppigere hos de som har diabetesi nærmeste familie, kvinner med overvekt og kvinner fra det indiske subkontinent og Nord-Afrika.
Svangerskapsdiabetes forsvinner nesten alltid like etter fødselen. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har allikevel en økt risiko for å utvikle type 2 diabetes senere i livet.

Hvorfor får man svangerskapsdiabetes?

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Dette hormonet senker sukkernivået i blodet. Hvis man produserer mindre insulin enn man trenger vil man få et forhøyt sukkernivå i blodet og man utvikler diabetes.

I svangerskapet vil der alltid være ett høyere behov for insulin enn normalt. Hvis man ikke klarer å øke insulinproduksjonen tilsvarende det økte behovet vil man utvikle diabetes. Når barnet er født begynner kroppen å normalisere seg igjen og insulinbehov faller tilbake til det normale. Da vil blodsukkernivået normalisere seg og man har ikke lenger diabetes.

Hvis man har hatt svangerskapsdiabetes er det en økt risiko for å utvikle type 2 diabetessenere i livet. Dette er fordi insulinproduksjonen synker med alderen. Risikoen for å utvikle diabetes kan reduseres ved at man unngår tilstander med et stort insulinbehov.Slike tilstander er overvekt, usunt kosthold og lite mosjon.

Hvordan oppleves svangerskapsdiabetes?

Svangerskapsdiabetes gir som oftest ingen symptomer. Kun få gravide opplever de vanlige symptomene på diabetes som ekstrem tørste, hyppig vannlatning og vekttap. Svangerskapsdiabetes oppdages som oftest ved en rutineundersøkelse av urinen, hvor man finner sukker i urinen.

Hvordan stiller legen diagnosen

Ved hver svangerskapskontroll undersøkes urinen rutinemessig etter eggehvitestoffer, hvite blodlegemer og sukker. Dersom det påvises sukker i urinen (glukosuri) anbefales det å undersøke den gravide nærmere for å se om hun har svangerskapsdiabetes. Selv om man finner sukker i urinen trenger det ikke bety at man har svangerskapsdiabetes, men at nyren slipper igjennom sukker. Videre undersøkelse for å klargjøre om det er en svangerskapsdiabetes er å ta en glukosebelastningstest.

Ved en glukosebelastningstest møter den gravide fastende til legen. Først tas det en blodsukkermåling og deretter drikker den gravide en viss mengde sukkervann (glukose). 2 timer senere tas en ny blodsukkermåling. Utifra disse to blodsukkermålingene kan en avgjøre om den gravide har svangerskapsdiabetes eller ikke. Den videre behandlingen avhenger hvor høyt blodsukkeret er (se behandling).

I tillegg anbefales det å utføre en glukosebelastningstest til følgende grupper ved 28-30 svangerskaps uke da disse har en høy risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes.

Hva kan man selv gjøre?

Når man har fått påvist svangerskapsdiabetes bør man legge om kostholdet til en diabetiker-kost. Denne kosten er fettfattig og rik på karbohydrater (se under spørsmålet om behandling).

Etter graviditeten er det viktig å være klar over risikoen for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. Risikoen kan reduseres ved å spise sunt, unngå overvekt og regelmessig mosjon.

Er svangerskapdiabetes farlig for mor og foster?

Risikoen for komplikasjoner avhenger når i svangerskapet det høye blodsukkeret utvikles og hvor høyt det er. Gravide som trenger insulin-behandling har noe større risiko for komplikasjoner enn ett normalt svangerskap. Det er fremdeles uklart hvor stor betydning en kostholdregulert svangerskapsdiabetes egentlig har på mor og barn.

Det mest fremtredende problemet er høy fødselsvekt hos barnet. Allikevel fødes de fleste store barn av gravide uten diabetes. Det er omdiskutert om den høye fødselsvekten skyldes svangerskapsdiabetes eller de andre riskofaktorene som ofte finnes hos disse kvinnene (som overvekt og alder).

Den høye fødselsvekten skyldes sannsynligvis at disse barna lagrer mer fett ettersom de lever i ett glukoserikt miljø. På tross av sin høye fødselsvekt er disse barna spesielt skjøre. De har en tendens til lavt blodsukker, høyt gallestoff (biliubin) og de kan få pusteproblemer. Disse barna trenger ofte ekstra overvåkning de første dagene. Det er ikke påvist økt sykelighet og dødelighet hos de nyfødte.

Visse typer graviditeteskomplikasjoner forekommer hyppigere hos de med svangerskapsdiabetes. Slike komplikasjoner er graviditetsbetinget høyt blodtrykk (hypertoni), økt fostervannsmengde (polyhydramnion), og urinveisinfeksjoner.

Hvordan er prognosen?

Prognosen er god. De fleste kvinnene trenger ikke å starte insulin-behandling, men kontrollerer diabetesen med kosten. Barnene til disse kvinnene er gjennomsnittlig større enn normalt, men det er ikke påvist noen større dødelighet. Videre normaliseres diabetesen etter fødselen. Det bør allikevel utføres en ny glukosebelastningstest 3 måneder etter fødselen for å utelukke en bestående diabetes.

Noen få av de som får påvist insulin-trengende diabetes i svangerskapet vil få en bestående diabetes-sykdom.

Det er viktig å merke seg at kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har en økt risiko for å utvikle type 2 diabetes senere i livet. Risikoen kan reduseres ved å spise sunt, unngå overvekt og regelmessig mosjon.

Hva er behandlingen?

Behandlingen er avhengig hvor høyt blodsukker man fikk påvist etter glukosebelastningstesten. For de aller fleste vil det være tilstrekkelig å forandre kostholdet til diabetiker-kost. Et slikt kosthold bør være fettfattig og inneholde mye komplekse karbohydrater slik som brød, pasta, ris. Siden svangerskapet selv krever et rikt og sammensatt kosthold kan det være fornuftig å få råd av en ernæringsfysiolog. Betydningen av kostholdsbehandling har bare vist å ha en viss effekt på fødselsvekten hos barnet.

Noen få har et så høyt blodsukker at det er nødvendig å gi insulin for å få ned blodsukkeret. Den gravide vil få undervisning i å ta blodsukkermålinger og sette insulin-injeksjoner selv. Behandlingen vil ofte være hurtigvirkende insulin til måltidene og langsomtvirkende insulin om natta. Avhengig nærhet til sykehus/spesialist vil disse kvinnene ofte bli veiledet og også bli fulgt opp av en spesialist i indremedisin i tillegg til spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp. Ved ukompliserte svangerskap settes fødselen igang ved 39-40 svangerskapsuke.

Kilde

Walkinshaw SA. Dietary regulation for 'gestational diabetes' (Cochrane Review). In: The Cochrane Library, Issue 2, 2000. Oxford: Update Software.

Skrevet av Kathrine Woie, lege etter et opplegg av Jan Erik Henriksen, lege Ph.D og Henning Beck-Nielsen, professor overlege dr.med. Oppdatert i 2016.


Relevante artikler