Nettdoktor.no  








 


Grønn stær (Glaucom)

Hva er grønn stær?

Grå stær

Det kalles "grønn stær" når det er for høyt trykk inne i øyet. Det forhøyede trykket presser blodårene i øyet sammen slik at blodet har vanskeligere for å strømme inn i øyet. Dermed forverres forsyningen av oksygen og næring bl.a. til synsnerven. Når synsnerven ikke får nok oksygen og næring, begynner nervecellene etter hvert å dø. Dermed får man "blinde flekker" i øynene. Man ser således "grå skygger".

Hvordan oppstår den?

Øyet holdes kuleformet utspent ved at det dannes væske inne i øyet hele tiden. Denne væsken kalles kammervæsken. Væsken løper igjennom øyet og forlater det gjennom mikroskopiske væskeavløpskanaler. Hvis væsken ikke kan forlate øyet gjennom disse kanalene, stiger trykket i øyet, og man får grønn stær. Grønn stær deles normalt opp i to undergrupper, som har hver sine årsaker:

  • "Åpenvinklet" grønn stær skyldes tilstopping av de mikroskopiske væskeavløpskanalene i øyet. Denne tilstoppingen kommer langsomt over mange år.
  • "Snevervinklet" grønn stær skylles avklemming av de mikroskopiske væskeavløpskanalene i øyet. Gjennom hele livet vokser pupillen i øyet, og det er stor forskjell på hvor store våre pupiller blir. Hvis pupillen blir veldig stor, kan den klemme av de mikroskopiske væskeavløpskanaler.

En variant av snevervinklet grønn stær er "hvilende snevervinklet grønn stær". Da er trykket normalt inntil et stimulus påvirker væskekanalene. Det skjer blant annet når pupillen utvider seg i mørket. Med en gang man er i lys igjen, forsvinner symptomene.

Hvordan oppleves grønn stær?

Mange har ingen symptomer på grønn stær før sykdommen har kommet veldig langt. Noen får øyesmerter og et hardt og ømt øye. Gråsyn i utkanten av synsfeltet er også vanlig.

Åpenvinklet:

  • Blinde områder, som ofte er bueformede, rammer gjerne ett øye. Det er ikke sikkert at man legger merke til disse, da de som regel ikke omfatter "sentralsynet", altså det man ser mest med. Flekkene er vanligvis i øyekroken. Synsstyrken er altså normal. Kanskje legger man kun merke til symptomene når man snubler over ting man ikke hadde sett fordi de var i den blinde flekken.
  • De blinde områdene vokser (hvis man ikke blir behandlet) og etter hvert har man kun sentralsynet tilbake. Det vil oppleves som å gå med en kjøkkenrull som kikkert foran det øyet med grønn stær.
  • Problemer med fargeoppfattelse.
  • Dårlig nattsyn.
  • Langsom utvikling.

Snevervinklet:

  • Uklar hornhinne, og dermed nedsatt syn.
  • Smerter i panne og tinning.
  • Øket tåreflod.
  • Hurtig utvikling (kalles derfor også "Akutt grønn stær").

Hvilende snevervinklet:

  • Regnbuesyn (man ser regnbuer rundt lyskilder), sløret syn og hodepine.

Når skal man være spesielt oppmerksom?

  • Diagnosen og behandlingen av grønn stær bør foretas av en spesialist i øyesykdommer.
  • Hvis man har noen av de ovenstående symptomene, skal man oppsøke lege.
  • Hvis man har hatt regnbuehinnebetennelse eller andre sykdommer med betennelsesmateriale inne i øyet, skal man holde spesielt øye med ovenstående symptomer.
  • Har man grønn stær er det en fordel om man lærer mer om den form man har, så man unngår risikoen for å bli blind. Det er også viktig at man kjenner medisinen sin, og forstår viktigheten av å ta den slik den er ordinert.
  • Har man grønn stær er det lurt å gå til legen og få sjekket synet med jevne mellomrom, så man kan forebygge en forverring. Øyelegen vil ofte anbefale kontrollene.
  • Har man grønn stær, anbefales nære slektninger å sjekke øynene, fordi det finnes familiære forekomster av lidelsen.
  • Har man grønn stær, og samtidig får medisin for en annen sykdom, er det en god ide å spørre legen om medisinen kan brukes selv om du har grønn stær. En del medisin forverrer nemlig grønn stær.

Hva kan man gjøre for å unngå grønn stær?

Gå til legen så snart det er symptomer på grønn stær. Ved åpenvinklet grønn stær kan tapet av synsfelt ofte stanses slik at man ikke mister mer av synet. Ved snevervinklet grønn stær kan synet bli helt normalt hvis diagnosen blir stilt i tide og behandlingen blir påbegynt.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Normalt vil legen undersøke synsfeltene for å se etter blinde flekker. Det finnes spesielle apparater hvor legen kan kikke inn i øyet. Legen vil så kikke etter de forandringer som er typiske for forhøyet trykk. Det er mulig å undersøke om det er forhøyet trykk i øyet med et apparat som er spesielt beregnet til det.

Gode råd

  • Hvis du er i tvil, skal du oppsøke lege, fordi ubehandlet grønn stær kan føre til blindhet.
  • Hvis du opplever problemer med synet, gå til legen snarest. Det kan oppstå uopprettelige skader på synet.

Aktivitet

Avhenger av hvor alvorlig sykdommen er. I noen tilfeller kan man ikke kjøre bil. Spør din lege.

Tegn på mulig forverring

Hvis grønn stær ikke behandles, kan den forverres og til sist føre til total blindhet.

Sannsynlig videre utvikling

Ubehandlet kan lidelsen føre til total blindhet, men ved åpenvinklet grønn stær kan tapet av synsfelt ofte stanses hvis stæren blir behandlet korrekt. Ved snevervinklet grønn stær kan synet normaliseres hvis diagnosen blir stilt og behandlingen påbegynt i tide.

Hvilken behandling får man?

Behandlingen avhenger av typen grønn stær, men målet er alltid å senke trykket i øyet. Diagnose og behandling av grønn stær er en oppgave for spesialisten

  • "Åpenvinklet" grønn stær: Øyedråper og eventuelt også tabletter, som hemmer kammervanns-produksjonen og/eller øker utstrømningen. Hvis det ikke er nok, kan legen med laserstråler forsøke å åpne de mikroskopiske kanalene. Er det heller ikke nok, foretas en operasjon så væsken kan renne fritt, og bli sugd opp av øyeslimhinnen.
  • "Snevervinklet" grønn stær: piller (glyserin), eller væske (mannitol) innsprøytet i en blodåre. Denne medisinen trekker hurtig væsken ut av øyet. Ofte samtidig gis medisin som ved åpenvinklet grønn stær. Hvis det ikke er nok, må legen lage et lite hull i regnbuehinnen med laser eller kirurgi. Operasjonen, som er nevnt ovenfor under "åpenvinklet" grønn stær, kan bli nødvendig hvis annen behandling svikter.

Etter et opplegg av Per Lykke Gregersen, overlege. Skrevet i 2000.




Artikkel:      Nettdoktor:




Relevante artikler


 
 
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.

© Copyright 1999 - 2014 NettDoktor.no