Hepatitt


Hva er hepatitt?

Hepatitt er latin for leverbetennelse. Hepatitt er karakterisert ved at en del av cellene i leveren blir ødelagt, og at det kan påvises betente celler i levervevet. Hepatitt kan dels skyldes sykdommer som primært angriper levercellene (f.eks. smittsom virushepatitt), dels sykdommer hvor betennelsen i leveren er et ledd i en mer utbredt sykdom, og leverbetennelsen oftest er av mindre betydning for sykdommens forløp (f.eks. kyssesyken).

Avhengig av varigheten skiller man mellom to former hepatitt: Akutt hepatitt (varighet mindre enn 6 måneder) og kronisk hepatitt (varighet mer enn 6 mnd.).


Hva er årsaken til akutt hepatitt?

Lever

Akutt hepatitt kan skyldes en rekke forskjellige sykdommer. De mest alminnelige er markert med uthevet skrift:

Hepatitt A
Hepatitt B
Hepatitt C
Hepatitt D
Hepatitt E

Kyssesyke (Mononukleose)
Cytomegalovirus

Paracetamol- forgiftning
Bedøvelsesmiddelet halothan

Hva er årsaken til kronisk hepatitt?

Kronisk hepatitt kan bl.a. skyldes nedenstående sykdommer (de mest vanlige er markert med uthevet skrift). I noen tilfeller lykkes det ikke å finne sykdomsårsaken hos personer med kronisk hepatitt:


Hvordan får man hepatitt?

Man kan få hepatitt hvis man smittes av de virusene som kan forårsake leverbetennelse, eller hvis man utsettes for andre av de påvirkningene som kan forårsake hepatitt (f.eks. alkohol, soppgift og legemidler). Legemidler kan forårsake hepatitt på to forskjellige måter, enten fordi man inntar for store mengder av legemiddelet og derfor blir forgiftet (f.eks. paracetamol), eller fordi leveren reagerer abnormt på en normal mengde av legemidlet (f.eks. bedøvelsesmiddelet halothan). Sistnevnte form for leverbetennelse er heldigvis sjelden.

Akutt hepatitt:

Symptomene ved akutt hepatitt varierer mye fra person til person. Hos noen forløper infeksjonen faktisk helt uten sykdomstegn. Forløpet er vanligvis mildt hos barn.

Den tidlige fasen:

  • Tretthet, allmenn sykdomsfornemmelse og lett feber.
  • Kvalme, manglende matlyst og smaksendringer.
  • Trykk under nederste høyre ribben (forstørret lever).
  • Det kan også være muskel- og leddsmerter, hodepine og hudutslett.

Gulsottfasen:

  • Gulfarging av det hvite i øynene, hud og slimhinner.
  • Mørk urin.
  • Kittfarget avføring.
  • Samtidig avtar de øvrige symptomene.

Rekonvalesensfasen:

  • Tretthet som kan vare i flere uker.

Kronisk hepatitt:


Hvem skal være spesielt oppmerksom på leverbetennelse?


Hva kan man gjøre selv for å unngå leverbetennelse?


Hva kan man gjøre selv hvis man har leverbetennelse?

Hvis det er sykdomstegn eller legen kan se i blodprøver at sykdommen er aktiv, bør du ikke drikke alkohol.

Hvis alkoholisme er årsaken, skal du holde helt opp med å drikke alkohol. Søk hjelp

Spis variert kost

Hvis du har symptomer på akutt leverbetennelse, skal du ta det med ro. Føler du imidlertid selv at du er frisk er det ingenting i veien for fysisk aktivitet, og du kan gjerne gå på jobb. Lev så normalt som mulig hvis du har kronisk hepatitt.

Hvis smittsom leverbetennelse av typen hepatitt B er årsaken, bør du informere familie og eventuelle seksualpartnere så de kan beskytte seg mot smitte ved å bli vaksinert. Bruk kondom inntil din partners vaksinasjon virker.

Hvis smittsom leverbetennelse av typen hepatitt A er årsaken, bør du informere din familie så de kan beskytte seg mot smitte (gammaglobulin) ved god hygiene.

Hvis du har kronisk leverbetennelse bør du la din lege undersøke deg med regelmessige mellomrom

Hvordan stiller legen diagnosen?

Legen stiller diagnosen utfra blodprøver og evt. en vevsprøve av leveren. Noen av blodprøvene brukes til å påvise årsaken til sykdommen, resten brukes til å utelukke andre kjente årsaker til hepatitt.

Andre blodprøver ("levertall") kan vise hvor aktiv betennelsen i leveren er på det tidspunktet blodprøven blir tatt.

Graden av skade på leveren ved kronisk hepatitt kan kun påvises med sikkerhet ved å undersøke en vevsprøve fra leveren.


Hva er utsikten for fremtiden?

Hvordan behandles sykdommen?

Etter et opplegg av Court Pedersen, overlege professor dr.med., Ove Schaffalitzky de Muckadell, overlege professor dr.med. Skrevet i 2000.



Relevante artikler