Forsiden >
Sykdommer >
Hepatitt
Hva er
hepatitt?
Hepatitt er latin for leverbetennelse. Hepatitt er
karakterisert ved at en del av cellene i leveren blir ødelagt, og at det kan påvises
betente celler i levervevet. Hepatitt kan dels skyldes sykdommer som primært angriper
levercellene (f.eks. smittsom virushepatitt), dels sykdommer hvor betennelsen i leveren er
et ledd i en mer utbredt sykdom, og leverbetennelsen oftest er av mindre betydning for
sykdommens forløp (f.eks. kyssesyken).
Avhengig av varigheten skiller man mellom to former
hepatitt: Akutt hepatitt (varighet mindre enn 6 måneder) og kronisk hepatitt (varighet
mer enn 6 mnd.).
Hva er årsaken til akutt hepatitt?
Akutt hepatitt kan skyldes en rekke forskjellige
sykdommer. De mest alminnelige er markert med uthevet skrift:
Hepatitt A
Hepatitt B
Hepatitt C
Hepatitt D
Hepatitt E
- Andre virussykdommer, f.eks.
Kyssesyke
(Mononukleose)
Cytomegalovirus
Paracetamol-
forgiftning
Bedøvelsesmiddelet halothan
Hva er
årsaken til kronisk hepatitt?
Kronisk hepatitt kan bl.a. skyldes nedenstående
sykdommer (de mest vanlige er markert med uthevet skrift). I noen tilfeller lykkes det
ikke å finne sykdomsårsaken hos personer med kronisk hepatitt:
- Autoimmun hepatitt.
En sykdom der leverens celler ødelegges av kroppens eget immunforsvar. Årsaken er ikke
kjent.. Autoimmun hepatitt kan i noen tilfeller også vise seg som akutt hepatitt
- Medfødte stoffskiftesykdommer, f.eks.
Wilsons sykdom (forstyrrelse i kroppens kobberbalanse).
Hemokromatose (forstyrrelser i kroppens jernbalanse).
Hvordan får man hepatitt?
Man kan få hepatitt hvis man smittes av de
virusene som kan forårsake leverbetennelse, eller hvis man utsettes for andre av de
påvirkningene som kan forårsake hepatitt (f.eks. alkohol, soppgift og legemidler).
Legemidler kan forårsake hepatitt på to forskjellige måter, enten fordi man inntar for
store mengder av legemiddelet og derfor blir forgiftet (f.eks. paracetamol), eller fordi
leveren reagerer abnormt på en normal mengde av legemidlet (f.eks. bedøvelsesmiddelet
halothan). Sistnevnte form for leverbetennelse er heldigvis sjelden.
Akutt
hepatitt:
Symptomene ved akutt hepatitt varierer mye
fra person til person. Hos noen forløper infeksjonen faktisk helt uten
sykdomstegn. Forløpet er vanligvis mildt hos barn.
Den tidlige fasen:
- Tretthet, allmenn sykdomsfornemmelse og lett feber.
- Kvalme, manglende matlyst og smaksendringer.
- Trykk under nederste høyre ribben (forstørret
lever).
- Det kan også være muskel- og leddsmerter, hodepine
og hudutslett.
Gulsottfasen:
- Gulfarging av det hvite i øynene, hud og
slimhinner.
- Mørk urin.
- Kittfarget avføring.
- Samtidig avtar de øvrige symptomene.
Rekonvalesensfasen:
- Tretthet som kan vare i flere uker.
Kronisk
hepatitt:
- Mange merker ikke noe til den kroniske
leverbetennelsen.
- Tretthet, økt søvnbehov, ledd- og muskelsmerter.
- Perioder med lett trykk under det nederste høyre
ribben (forstørret lever).
- Gulsot er et meget sent symptom ved kronisk
hepatitt, og er et tegn på at sykdommen er alvorlig.
Hvem skal være spesielt oppmerksom på
leverbetennelse?
- Personer med gulsot eller andre tegn på
leverbetennelse.
- Personer som med sikkerhet eller med stor
sannsynlighet har vært utsatt for smitte med hepatitt
B eller hepatitt C virus.
- Personer med arvelige former for leverbetennelse i
familien.
Hva kan man gjøre selv for å unngå
leverbetennelse?
- Unngå eksponering overfor smittsom virushepatitt
- Bli vaksinert mot smittsom virushepatitt (hepatitt A
og hepatitt B) hvis man er i fare for å bli smittet
- Unngå å innta større mengder alkohol.
Hva kan man gjøre selv hvis man har
leverbetennelse?
Hvis det er sykdomstegn eller legen kan se i blodprøver at sykdommen
er aktiv, bør du ikke drikke alkohol.
Hvis alkoholisme er årsaken, skal du holde
helt opp med å drikke alkohol. Søk hjelp
Spis variert kost
Hvis du har symptomer på akutt leverbetennelse,
skal du ta det med ro. Føler du imidlertid selv at du er frisk er det ingenting i veien
for fysisk aktivitet, og du kan gjerne gå på jobb. Lev så normalt som mulig hvis
du har kronisk hepatitt.
Hvis smittsom leverbetennelse av typen hepatitt B er årsaken, bør du informere
familie og eventuelle seksualpartnere så de kan beskytte seg mot smitte ved å bli
vaksinert. Bruk kondom inntil din
partners vaksinasjon virker.
Hvis smittsom leverbetennelse av typen hepatitt A er årsaken, bør du informere din
familie så de kan beskytte seg mot smitte (gammaglobulin) ved god
hygiene.
Hvis du har kronisk leverbetennelse bør du la din
lege undersøke deg med regelmessige mellomrom
Hvordan
stiller legen diagnosen?
Legen stiller diagnosen utfra blodprøver og evt.
en vevsprøve av leveren. Noen av
blodprøvene brukes til å påvise årsaken til sykdommen, resten brukes til å
utelukke andre kjente årsaker til hepatitt.
Andre blodprøver ("levertall") kan vise
hvor aktiv betennelsen i leveren er på det tidspunktet blodprøven blir tatt.
Graden av skade på leveren ved kronisk hepatitt
kan kun påvises med sikkerhet ved å undersøke en vevsprøve fra leveren.
Hva er utsikten for fremtiden?
- Akutt smittsom virushepatitt går som regel tilbake
av seg selv. Mindre enn 1 av 300 pasienter utvikler svikt i leverens normale funksjoner
med risiko for å dø av sykdommen. Hepatitt B
og hepatitt C kan bli kroniske.
Hepatitt A blir aldri kronisk.
- Hepatitt ved kyssesyke
går alltid til ro av seg selv
- Akutt hepatitt forårsaket av legemidler og alkohol går som regel tilbake hvis
ikke leveren utsettes for dette igjen.
- Kronisk hepatitt av typene hepatitt B og hepatitt C
kan hos en mindre del (ca. 1 av 5) forårsake skrumplever og i sjeldne tilfeller leverkreft.
- Andre former for kronisk hepatitt kan også
forårsake skrumplever
Hvordan
behandles sykdommen?
- Det finnes ingen medisinsk behandling av akutt
virushepatitt
- Kronisk hepatitt
B kan behandles med interferon
- Kronisk hepatitt
C kan behandles med interferon
og ribavirin
- Autoimmun hepatitt kan behandles med
binyrebarkhormon
Etter et opplegg av Court Pedersen, overlege professor dr.med.,
Ove Schaffalitzky de Muckadell,
overlege professor dr.med
(Sist
oppdatert: fredag
14.
juli, år 2000)
|