Hepatitt A
Hva er hepatitt A?
Hepatitt er den latinske betegnelsen for leverbetennelse. Hepatitt A skyldes et virus som kalles hepatitt A virus. Andre former for smittsom leverbetennelse er hepatitt B og hepatitt C.
Hvordan får man hepatitt A?
Hepatitt A virus finnes i avføringen hos personer med hepatitt A. Smitte kan overføres via forurenset mat, f.eks. skalldyr og is og via forurenset vann og drikkevarer. Ved dårlig hygiene kan smitte også forekomme på grunn av direkte kontakt med en smittet persons avføring.
Smittsomheten er størst i perioden like før den smittede får gulsott. Deretter avtar smittsomheten fort, og etter ytterligere en uke anses personen ikke lenger for å være smittsom.
Hepatitt A forekommer spesielt hyppig i de deler av verden hvor hygienen er dårlig. De fleste nordmenn smittes i forbindelse med utenlandsreiser eller ved direkte kontakt med en person med hepatitt A.
Hvordan oppleves hepatitt A?
- Tiden fra smitte til sykdomsutbrudd (inkubasjonstiden) er 10-40 dager.
- De første symptomene er dårlig appetitt, kvalme, muskel- og leddsmerter og lett feber.
- Senere sees gulfarging av hud, slimhinne og det hvite i øynene (gulsott, ikterus), kittfarget avføring og mørk urin.
- Deretter pleier den syke å få det bedre.
- Sykdommen varer samlet 2-3 uker. Noen ganger varer den imidlertid i 1-2 måneder.
- Mindre barn har vanligvis et mildt sykdomsforløp uten gulsott.
Hva kan man selv gjøre for å unngå hepatitt A?
God hygiene reduserer risikoen for smitte. Vask eller skrell frukt og grønnsaker under ferieopphold i land hvor de hygieniske forhold er dårlige. Vær forsiktig med å spise skalldyr som stammer fra sjøvann forurenset med menneskeavføring
Hvis et medlem av husstanden har hepatitt A rådes man til:
- Omhyggelig håndvask etter toalettbesøk.
- Omhyggelig hygiene i forbindelse med matlaging.
- Hvert familiemedlem benytter eget håndkle.
- Bruk engangshansker hvis den syke skal ha hjelp til personlig hygiene.
- Skittentøy forurenset med avføring vaskes straks eller oppbevares i en lukket pose inntil det kan vaskes.
- Gammaglobulin (se nedenfor) gis til medlemmene av husstanden som ikke er syke.
Er det en vaksine mot hepatitt A?
Det finnes en vaksine mot hepatitt A. Det gis to injeksjoner med ca. 6 måneders mellomrom. Vaksinen gir en beskyttelse på mer enn 95 prosent mot hepatitt A, og virkningen holder i minst 10 år. Vaksinasjon anbefales ved utenlandsreise til områder i verden hvor den generelle hygiene er dårlig, f.eks. Asia, Syd Amerika og Afrika.
Hva kan man selv gjøre hvis man har hepatitt A?
- Ta det med ro så lenge det er tegn på aktiv leverbetennelse i blodprøvene.
- Ikke drikk alkohol mens leverbetennelsen er aktiv.
- Spis en sunn og variert kost .
Hvordan stiller legen diagnosen?
Diagnosen hepatitt A stilles ved å påvise antistoffer mot hepatitt A virus i en blodprøve. Sykdommens alvor kan vurderes ut fra de såkalte "levertall", en blodprøve som viser i hvor høy grad viruset påvirker leveren.
Hvordan er prognosen?
- Meget få pasienter (ca. 1/1000) utvikler leversvikt og er dermed i risiko for å dø av sykdommen.
- De aller fleste er helt friske etter 4-8 uker.
- Sykdommen kan ikke utvikle seg til kronisk hepatitt.
- Etter å ha overstått sykdommen kan man ikke få hepatitt A igjen, idet infeksjonen gir livslang immunitet.
Behandling.
Det finnes ingen spesifikk medisinsk behandling.
Gammaglobin kan mildne sykdomsforløpet hos personer som har vært utsatt for smitte med hepatitt A virus, men som enda ikke har utviklet symptomer (f.eks. medlemmer av husstanden til en pasient med hepatitt A).
Etter et opplegg av Court Pedersen, overlege professor dr.med., Ove Schaffalitzky de Muckadell, overlege professor dr.med. Oppdatert i 2016.