Forsiden >
Sykdommer >
Hepatitt A
Hva er
hepatitt A?
Hepatitt er den latinske betegnelsen for
leverbetennelse. Hepatitt A skyldes et virus
som kalles hepatitt A virus. Andre former for smittsom leverbetennelse er hepatitt B og hepatitt C.
Hvordan
får man hepatitt A?
Hepatitt A virus finnes i avføringen hos personer
med hepatitt A. Smitte kan overføres via forurenset mat, f.eks. skalldyr og is og via
forurenset vann og drikkevarer. Ved dårlig hygiene kan smitte også
forekomme på grunn av direkte
kontakt med en smittet persons avføring.
Smittsomheten er størst i perioden like før den
smittede får gulsott. Deretter avtar smittsomheten fort, og etter ytterligere en uke anses
personen ikke lenger for å være smittsom.
Hepatitt A forekommer spesielt hyppig i de deler av
verden hvor hygienen er dårlig. De fleste nordmenn smittes i forbindelse med
utenlandsreiser eller ved direkte kontakt med en person med hepatitt A.
Hvordan
oppleves hepatitt A?
- Tiden fra smitte til sykdomsutbrudd
(inkubasjonstiden) er 10-40 dager.
- De første symptomene er dårlig
appetitt, kvalme,
muskel- og leddsmerter og lett feber.
- Senere sees gulfarging av hud, slimhinne og det
hvite i øynene (gulsott, ikterus), kittfarget avføring og mørk urin.
- Deretter pleier den syke å få det bedre.
- Sykdommen varer samlet 2-3 uker. Noen ganger varer
den imidlertid i 1-2 måneder.
- Mindre barn har vanligvis et mildt sykdomsforløp
uten gulsott.
Hva
kan man selv gjøre for å unngå hepatitt A?
God hygiene reduserer risikoen for smitte. Vask
eller skrell frukt og grønnsaker under ferieopphold i land hvor de hygieniske forhold er
dårlige. Vær forsiktig med å spise skalldyr som stammer fra sjøvann forurenset med
menneskeavføring
Hvis et medlem av husstanden har hepatitt A rådes
man til:
- Omhyggelig håndvask etter toalettbesøk.
- Omhyggelig hygiene i forbindelse med matlaging.
- Hvert familiemedlem benytter eget håndkle.
- Bruk engangshansker hvis den syke skal ha hjelp til
personlig hygiene.
- Skittentøy forurenset med avføring vaskes straks
eller oppbevares i en lukket pose inntil det kan vaskes.
- Gammaglobulin (se nedenfor) gis til medlemmene av
husstanden som ikke er syke.
Er det en vaksine mot hepatitt A?
Det finnes en
vaksine mot hepatitt
A. Det gis to injeksjoner med ca. 6 måneders mellomrom. Vaksinen gir en beskyttelse
på mer enn 95 prosent mot hepatitt A, og virkningen holder i minst 10 år. Vaksinasjon
anbefales ved utenlandsreise til områder i verden hvor den generelle hygiene er dårlig,
f.eks. Asia, Syd Amerika og Afrika.
Hva
kan man selv gjøre hvis man har hepatitt A?
- Ta det med ro så lenge det er tegn på aktiv
leverbetennelse i blodprøvene.
- Ikke drikk alkohol mens leverbetennelsen er aktiv.
- Spis en sunn og variert kost .
Hvordan stiller legen diagnosen?
Diagnosen hepatitt A stilles ved å påvise
antistoffer mot hepatitt A virus i en blodprøve. Sykdommens alvor kan vurderes ut fra de
såkalte "levertall", en blodprøve som viser i hvor høy grad viruset påvirker
leveren.
Hvordan
er prognosen?
- Meget få pasienter (ca. 1/1000) utvikler leversvikt
og er dermed i risiko for å dø av sykdommen.
- De aller fleste er helt friske etter 4-8 uker.
- Sykdommen kan ikke utvikle seg til kronisk hepatitt.
- Etter å ha overstått sykdommen kan man ikke få
hepatitt A igjen, idet infeksjonen gir livslang immunitet.
Behandling.
Det finnes ingen spesifikk medisinsk behandling.
Gammaglobin kan mildne sykdomsforløpet hos
personer som har vært utsatt for smitte med hepatitt A virus, men som enda ikke har
utviklet symptomer (f.eks. medlemmer av husstanden til en pasient med hepatitt A).
Etter et opplegg av Court Pedersen, overlege professor dr.med.,
Ove Schaffalitzky de Muckadell,
overlege professor dr.med
(Sist
oppdatert: fredag
14.
juli, år 2000)
|