Hepatitt B

Hva er hepatitt B?

• Hepatitt er den latinske betegnelsen for leverbetennelse. Hepatitt B skyldes et virus som kalles hepatitt B virus. Andre former for smittsom leverbetennelse er hepatitt A og hepatitt C.

 
Hvordan får man hepatitt B?

Man kan bli smittet med hepatitt B virus:

• Ved kontakt med blodet til en smittet
• Ved seksuell kontakt med en smittet
• Fra en smittet mor til hennes barn i forbindelse med fødselen.

Hepatitt B er veldig smittsomt, og en sjelden gang sees smitte mellom medlemmer av samme husstand uten at det har vært seksuell kontakt eller direkte kontakt med blodet til den smittede. I disse tilfellene skjer smitten muligvis via f.eks. tannbørster eller ved kyss

Smitte kan også fås ved uhell hvor personer (oftest helsepersonell) stikker seg på en forurenset sprøytespiss.  

I Norge forekommer hepatitt B spesielt blant personer som har eller tidligere har hatt stoffmisbruk, hos homoseksuelle menn med mange partnere, hos ikke-vestlige innvandrere og hos personer med seksualpartnere fra områder av verden hvor hepatitt B er spesielt hyppig (Afrika, Sydøst Asia).
 

Hvordan oppleves hepatitt B?

• Tiden fra smitte til sykdomsutbrudd (inkubasjonstiden) er 2-6 måneder.
• De første symptomene er dårlig appetitt, kvalme, muskel- og leddsmerter og lett feber.
• Senere sees gulfarging av hud, slimhinner og det hvite i øynene (gulsott, ikterus), kittfarget avføring og mørk urin.
• Deretter pleier den syke å få det bedre i løpet av kort tid. Samlet varer sykdommen vanligvis 4-6 uker.
• Noen (ca. 1/3 av voksne og nesten alle mindre barn) kan ha hepatitt B uten å merke noe til det.

Hos ca. 1/20 av de smittede blir infeksjonen varig - kronisk. Den kroniske hepatitt B kan forløpe helt uten symptomer eller gi anledning til en rekke mindre alvorlige symptomer som tretthet, ledd- og muskelsmerter og periodevis trykk under de nederste ribben på høyre side. Hos ca. 1/5 utvikles, over en årrekke, skrumplever. Det kan medføre svikt av leverens normale funksjoner og andre alvorlige komplikasjoner. Det går i gjennomsnitt 15 år fra smitten til utvikling av skrumplever.

Nyfødte barn har ingen symptomer på akutt hepatitt, men til gjengjeld blir infeksjonen kronisk hos opp til 90 prosent av de smittede.

Hva kan man selv gjøre for å unngå hepatitt B?

• Del aldri sprøyter og sprøytespisser med andre.
• Del ikke barbersaker og tannbørste med en smittet person.
• Bruk kondom ved samleie.

Det finnes en meget effektiv vaksine mot hepatitt B. Det gis vanligvis 3 innsprøytninger. De to siste innsprøytningene gis henholdsvis 1 og 6 måneder etter den første. Bl.a. anbefales følgende spesielle grupper å bli vaksinert:

• Medlemmer i husstanden til personer med kronisk hepatitt B.
• Seksualpartnere til personer med kronisk hepatitt B.
• Nyfødte barn, hvis mødre er hepatitt B smittede.
• Stoffmisbrukere.
• Homoseksuelle   menn med mange partnere.
• Ansatte ved sykehus.
   

Hva kan man selv gjøre hvis man har hepatitt B?

• Sørg for å beskytte din familie og din(e) seksualpartnere  mot smitte.
• Unngå å drikke alkohol hvis blodprøver viser tegn på aktiv leverbetennelse.
• Under alle omstendigheter bør du unngå daglig alkoholinntak hvis du har kronisk hepatitt B.
• La legen din undersøke deg med regelmessige mellomrom (f.eks. en gang i året).
• Spis en sunn og variert kost
  

Hvordan stiller legen diagnosen?

Diagnosen hepatitt B stilles ved påvisning av bestandeler av hepatitt B virus eller antistoffer mot hepatitt B virus i en blodprøve. I blodprøven kan det påvises flere forskjellige virusbestanddeler. Alle pasienter med kronisk infeksjon har den delen av viruset som kalles HBsAg i blodet. De personene som også har virusbestanddelen HBeAg i blodet er mest smittsomme, og de har på lang sikt større risiko for å få komplikasjoner til infeksjonen.

Sykdommens alvor kan vurderes ut fra de såkalte "levertall". Dette er en blodprøve som viser i hvor høy grad viruset påvirker leveren.

Ved kronisk hepatitt B kan sykdommens alvorlighetsgrad vurderes ved å undersøke en vevsprøve fra leveren.

Hvordan er prognosen?

• De fleste pasienter med akutt hepatitt B blir helt friske i løpet av 4-6 uker
• Meget få pasienter (ca. 1/300) utvikler leversvikt i forbindelse med den akutte hepatitt og risikerer å dø av sykdommen.
• Infeksjonen blir kronisk hos 1 av 20 voksne. Tallet er langt større hos nyfødte som smittes av sine mødre.
• De alvorligste komplikasjoner til kronisk hepatitt B er skrumplever  og i sjeldne tilfeller leverkreft.

Behandling?

Det finnes ingen spesifikk medisinsk behandling av akutt hepatitt B.

Kronisk hepatitt B med tegn på aktiv sykdom i blodprøver og i vevsprøve fra leveren kan behandles med interferon innsprøytninger. Ca. 1/3 av de behandlede vil ha effekt av behandlingen

Etter et opplegg av Court Pedersen, overlege professor  dr.med. og  Ove Schaffalitzky de Muckadell, overlege professor dr.med

Sist oppdatert april 2011

• Gallestein
• Hepatitt
• Kreft i leveren
• Kreft i magesekken
• Kronisk betennelse i bukspyttkjertelen
• Laktoseintoleranse (Melkesukkerintoleranse)
• Matvareallergi
• Magesår (sår i magesekken eller tolvfingertarmen)
• Skrumplever 
• Alkoholisme 
• Reisediaré - hva gjør jeg?
• Sur mage - hva kan det være?
• Ernæring og overvekt
• Mage, tarm og leversykdommer

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no