![]() |
|
||
|
Man kan bli smittet med hepatitt B virus:
Hepatitt B er veldig smittsomt, og en sjelden gang sees smitte mellom medlemmer av samme husstand uten at det har vært seksuell kontakt eller direkte kontakt med blodet til den smittede. I disse tilfellene skjer smitten muligvis via f.eks. tannbørster eller ved kyss Smitte kan også fås ved uhell hvor personer (oftest helsepersonell) stikker seg på en forurenset sprøytespiss. I Norge forekommer hepatitt B spesielt blant
personer som har eller tidligere har hatt stoffmisbruk, hos homoseksuelle menn med mange
partnere, hos ikke-vestlige innvandrere og hos personer med seksualpartnere fra områder av verden hvor
hepatitt B er spesielt hyppig (Afrika, Sydøst Asia).
Hos ca. 1/20 av de smittede blir infeksjonen varig - kronisk. Den kroniske hepatitt B kan forløpe helt uten symptomer eller gi anledning til en rekke mindre alvorlige symptomer som tretthet, ledd- og muskelsmerter og periodevis trykk under de nederste ribben på høyre side. Hos ca. 1/5 utvikles, over en årrekke, skrumplever. Det kan medføre svikt av leverens normale funksjoner og andre alvorlige komplikasjoner. Det går i gjennomsnitt 15 år fra smitten til utvikling av skrumplever. Nyfødte barn har ingen symptomer på akutt hepatitt, men til gjengjeld blir infeksjonen kronisk hos opp til 90 prosent av de smittede.
Det finnes en meget effektiv vaksine mot hepatitt
B. Det gis vanligvis 3 innsprøytninger. De to siste innsprøytningene gis henholdsvis 1
og 6 måneder etter den første. Bl.a. anbefales følgende spesielle grupper å bli
vaksinert:
Diagnosen hepatitt B stilles ved påvisning av bestandeler av hepatitt B virus eller antistoffer mot hepatitt B virus i en blodprøve. I blodprøven kan det påvises flere forskjellige virusbestanddeler. Alle pasienter med kronisk infeksjon har den delen av viruset som kalles HBsAg i blodet. De personene som også har virusbestanddelen HBeAg i blodet er mest smittsomme, og de har på lang sikt større risiko for å få komplikasjoner til infeksjonen. Sykdommens alvor kan vurderes ut fra de såkalte "levertall". Dette er en blodprøve som viser i hvor høy grad viruset påvirker leveren. Ved kronisk hepatitt B kan sykdommens alvorlighetsgrad vurderes ved å undersøke en vevsprøve fra leveren.
Det finnes ingen spesifikk medisinsk behandling av akutt hepatitt B. Kronisk hepatitt B med tegn på aktiv sykdom i blodprøver og i vevsprøve fra leveren kan behandles med interferon innsprøytninger. Ca. 1/3 av de behandlede vil ha effekt av behandlingen
Etter et opplegg av Court Pedersen, overlege professor dr.med. og Ove Schaffalitzky de Muckadell, overlege professor dr.med Sist oppdatert april 2011 Tweet
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.
© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no |