Forsiden >
Sykdommer >
Hepatitt C
Hva
er hepatitt C?
Hepatitt er den latinske betegnelsen for
leverbetennelse. Hepatitt C skyldes et virus
som kalles hepatitt C virus. Hepatitt C ble tidligere kalt non-A non-B hepatitt. Andre
former for virushepatitt er hepatitt A og hepatitt B.
Hvordan får man hepatitt C?
Man kan bli smittet med hepatitt C virus:
- Ved kontakt med blodet fra en som er smittet
- Smitte ved seksuell kontakt forekommer, men risikoen
er veldig liten.
- Smitte fra mor til barn er sjelden.
- Smitte kan fås ved uhell hvor en person (oftest
helsepersonell) stikker seg på en forurenset sprøytespiss.
I Norge forekommer hepatitt C spesielt hos personer
som er eller som tidligere har vært stoffmisbrukere. Videre ses smitte
hos personer som tidligere har fått blodtransfusjon eller behandling med blodprodukter
(blødersykdom). I dag blir alt blod testet for hepatitt C virus, og risikoen for å
bli smittet på denne måten er i dag helt ubetydelig.
Hos ca.1/3 av de personene som får påvist
hepatitt C virusinfeksjon kan man ikke med sikkerhet påvise en smittevei.
Hvordan
oppleves hepatitt C?
- Tiden fra smitte til sykdomsutbrudd
(inkubasjonstiden) er 1-6 måneder.
- De første symptomene er dårlig
appetitt, kvalme,
muskel- og leddsmerter og lett feber.
- Senere ses gulfarging av hud, slimhinner og det
hvite i øynene (gulsott, ikterus), kittfarget avføring og mørk urin.
- Deretter pleier den syke å få det bedre etter kort
tid. Sykdommen varer vanligvis samlet 2-8 uker.
- Symptomer på akutt hepatitt ses imidlertid kun hos
1 av 10 smittede. De øvrige 9 merker ikke noe til at de er blitt smittet med hepatitt C
virus.
- Hos 8 av 10 av de smittede blir infeksjonen varig.
Den kroniske hepatitt C kan forløpe helt uten symptomer eller
forårsake en rekke
mindre alvorlige symptomer som tretthet, periodevis trykk under nederste ribben på høyre
side samt ledd- og muskelsmerter.
- Hos ca. 1/3 vil det over en
periode på flere år utvikles skrumplever Dette kan medføre svikt av leverens
normale funksjoner og andre alvorlige komplikasjoner. Gjennomsnittlig går det 20 år fra
man blir smittet til skrumplever er utviklet.
Hva kan man selv gjøre for å unngå
hepatitt C?
- Del aldri sprøyter og
sprøytespisser med andre.
- Unngå å dele barbersaker og tannbørste med en
smittet person.
- Dessverre finnes det enda ingen vaksine mot hepatitt
C.
Hva kan man selv gjøre hvis man har
hepatitt C?
- Unngå å drikke alkohol hvis det er tegn på aktiv
leverbetennelse i blodprøver.
- Under alle omstendigheter bør du unngå daglig
alkoholinntak hvis du har kronisk hepatitt C
- Hvis du har kronisk hepatitt
bør du la legen din undersøke deg med regelmessige mellomrom (f.eks. en gang i året).
- Spis en sunn og variert kost.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Diagnosen hepatitt C stilles ved å påvise
arvematerialet (RNA) til hepatitt C- virus eller antistoffer mot hepatitt C- virus i en blodprøve. Sykdommens alvor kan
vurderes ut fra de såkalte "levertall" Dette er en blodprøve som viser i hvor
høy grad viruset påvirker leveren.
Ved kronisk hepatitt C kan sykdommens alvor
vurderes ved å undersøke en vevsprøve
fra leveren.
Hvordan
er prognosen?
- De fleste pasienter med akutt hepatitt C vil føle
seg helt friske etter 4-8 uker.
- Veldig få pasienter (ca. 1/300) utvikler leversvikt
i forbindelse med akutt hepatitt og er i
fare for å dø
av sykdommen.
- Infeksjonen blir kronisk hos 4 av 5 smittede.
- De alvorligste komplikasjonene til kronisk hepatitt
C er skrumplever og i sjeldne tilfeller leverkreft.
Behandling?
Kronisk hepatitt C med tegn på aktiv sykdom i
blodprøver og i vevsprøver fra leveren kan behandles med en kombinasjon av
interferon
innsprøytninger og ribavirin tabletter. Halvparten av de behandlede vil ha effekt av
behandlingen.
Etter et opplegg av Court Pedersen, overlege professor dr.med.,
Ove Schaffalitzky de Muckadell,
overlege professor dr.med
(Sist
oppdatert: fredag
14.
juli, år 2000)
|