Forkjølelsessår (Herpes labialis)
Hva er forkjølelsessår?
Forkjølelsessår er en meget vanlig virussykdom forårsaket av et Herpes simplex virus (HSV).
Sykdommen fremtrer ved små væskende blemmer på hud eller slimhinne. Man vil få en hevelse i huden, og området kan være smertefullt og ømt. Blemmene heler uten arrdannelse, men har en tendens til å komme tilbake.
Det finnes to typer HSV. Begge kan angripe hud og slimhinner over hele kroppen. HSV-1, som er den mest vanlige, er som regel begrenset til munn og lepper. HSV-2 finnes spesielt på kjønnsorganene.
Rundt 80 prosent av den voksne befolkningen har antistoffer mot HSV-1 i blodet, mens rundt 25 prosent har antistoffer mot HSV-2.
Hvorfor får man forkjølelsessår?
- Forkjølelsessår smitter kun ved direkte berøring, kyss eller sex. Det første utbruddet sees ofte hos barn i 3-5 års alderen.
- HSV angriper cellene i overhuden, og det dannes væskefylte blemmer. Fra overhuden beveger HSV seg via nervebanene inn til nerverøttene. Her blir viruset inaktivert.
- Hvis immunforsvaret ditt svekkes, for eksempel ved en kraftig forkjølelse, reaktiveres HSV og det oppstår et forkjølelsessår.
Hvordan oppleves forkjølelsessår?
- Den primære infeksjonen kan ha svært ulike forløp. Noen opplever kun små eller ingen symptomer. Hos barn kan infeksjonen vise seg som en betennelse i munnhulen (gingivostomatitis herpetica acuta) og eventuelt være ledsaget av allmenn utilpasshet og feber.
- Det første herpesutbruddet starter 1-3 uker etter at man har blitt smittet, og heler på egen hånd i løpet av et par uker. Senere reaktiveres HSV og kan gi nye forkjølelsessår.
- De første tegnene på et forkjølelsessår er en ubehagelig prikkende og stikkende fornemmelse i huden. I løpet av kort tid utvikles det små væskefylte blemmer. Sårene dekkes av en skorpe som vanligvis faller av etter 8-10 dager.
- Man kan smitte andre med HSV inntil alle deler av forkjølelsessåret er belagt med skorper.
- Ca. 20 prosent av alle med HSV-antistoffer opplever gjentatte tilfeller i løpet av livet.
Hva kan man gjøre for å unngå forkjølelsessår?
- Unngå direkte kontakt med forkjølelsessåret. Man kan få forkjølelsessår på hele kroppen, også på fingrene og kjønnsorganene.
Hvordan stiller legen diagnosen forkjølelsessår?
- Ofte vil kombinasjonen av sykehistorien din og selve sårets utseende være tilstrekkelig til å stille diagnosen. Man kan dessuten ta en hudavskraping og en blodprøve for å påvise virus og understøtte diagnosen.
Tegn på mulig forverring
- Infeksjon av såret med bakterier.
- Spredning av sykdommen til øynene kan gi nedsatt syn.
- Hvis man lider av atopisk eksem ("barneeksem"), kan man i sjeldne tilfeller få en spredning av forkjølelsessåret til større områder av kroppen.
- Voldsomme forkjølelsessår kan være tegn på at en annen sykdom svekker immunforsvaret ditt, for eksempel lungebetennelse eller HIV.
Sannsynlig videre utvikling
- Forkjølelsessår utvikler seg meget forskjellig fra person til person. Noen går gjennom livet med ingen eller få reaktiveringer, mens andre har hyppige utbrudd.
- Hyppigheten av reaktiveringene har en tendens til å avta med alderen.
Hva kan jeg selv gjøre?
- Vask hendene etter berøring av leppene.
- Unngå å pirke i forkjølelsessåret. Du kan spre det til andre steder på kroppen, og du risikerer å infisere såret med bakterier.
- En alminnelig sunn livsstil med variert kost, mosjon og nok søvn, vil styrke kroppens immunforsvar.
- Det er forskjellig fra person til person hva som utløser utbruddene. Sterkt sollys, menstruasjon og feber kan føre til reaktivering hos noen. Hos andre kan det ikke alltid påvises en utløsende årsak.
Hva kan legen gjøre?
- Undersøke deg og eventuelt starte behandling. Behandlingen skal påbegynnes tidligst mulig, det vil si så snart man merker de første sykdomstegnene.
- Behandlingen kan avkorte smitteperioden, men ikke forhindre nye utbrudd.
- Ved gjentatte store utbrudd, kan det gis behandling med midler mot HSV i tablettform.
Etter et opplegg av Flemming Andersen, lege og Ulla Søderberg, spesialist. Oppdatert i 2016.