|
|
|
![]() |
|
||
|
Et smertefullt utslett som skyldes et Varicel-zoster- virus (Herpes varicellae). Varicel-zoster virus forårsaker vannkopper. Helvetesild skyldes reaktivering av vannkoppevirus, ofte mange år etter den opprinnelige infeksjonen. Helvetesild kan smitte og gi vannkopper. Man kan
ikke få helvetesild av å være i kontakt med en person med helvetesild eller vannkopper.
Etter at man har blitt smittet, beveger vannkoppeviruset seg fra huden langs nervebanene inn til nerverøttene. Her inaktiveres viruset. Vannkoppeviruset går i "dvale". Ved senere reaktivering, vandrer viruset langs nervebanene og ut til huden. Hvilke faktorer som helt nøyaktig fører til reaktivering av vannkoppevirus vet man ikke. Helvetesild kan ramme alle aldersgrupper, men ses hyppigst hos personer over 60 år, hos barn som blir smittet med vannkopper før de fyller 1 år og hos personer med nedsatt immunforsvar. Helvetesild kan være et tegn på at immunforsvaret
ikke fungerer som det skal på grunn av en annen sykdom. Dette vil være tilfelle hos
blant annet HIV- pasienter og hos pasienter i kjemoterapi.
Det første tegnet på reaktiveringen av vannkoppeviruset er en brennende fornemmelse langs den nervebanen viruset vandrer på. Nervebanene danner en slags halvsirkler rundt på kroppen, og smertene og det påfølgende utslettet sitter typisk svarende disse til nervebanene. Helvetesild kommer nesten alltid bare på en side av kroppen om gangen. Sammen med utslettet kommer det vanligvis en lett feber og ofte hevelse i lymfeknutene. 2-3 dager etter at smertene begynner, kommer utslettet: Huden blir rød med små blærer. Utslettet minner om et vannkoppeutslett, men er lokalisert til et mindre område. Utslettet når ofte maksimum etter 3-5 dager. Blærene går i stykker og det dannes sår som dekkes av sårskorper. Etter 2-3 uker faller skorpene av. Hos noen kan det i uker eller måneder etter at
skorpene har falt av, være store smerter i området. Det er disse smertene som er den
egentlige helvetesilden (postherpetisk neuralgi).
Hvis man aldri har hatt vannkopper, kan man forsøke å unngå smitte ved å unngå kontakt med personer med vannkopper eller helvetesild. Hvis immunforsvaret er sterkt nedsatt, er man
særlig utsatt for å få alvorlige tilfeller av helvetesild.
Ofte vil kombinasjonen av sykehistorien og selve
utslettets utseende være nok. I et avskrap fra blærene kan man dessuten påvise et
eventuelt virus. En blodprøve
kan også understøtte diagnosen.
Hos rundt 90 prosent går helvetesild til ro i løpet av en måned etter at symptomene har begynt. De fleste mennesker får kun et enkelt eller to tilfeller av helvetesild. Spesielt gamle kan være plaget av voldsomme smerter
i ettertid, selv om sykdommen tilsynelatende har gått over.
I mange tilfeller vil pudring eller anvendelse av et
sinkliniment være tilstrekkelig.
Hvis det fortsatt er friske blærer vil legen eventuelt behandle med et middel mot vannkoppevirus. Middelet kan forkorte sykdomsvarigheten og forhindre spredning av sykdommen. Det har imidlertid ingen effekt på forekomsten av postherpetisk neuralgi. Det kan også behandles for en eventuell ledsagende bakteriell infeksjon eller andre kompliserende lidelser. Symptomatisk smertestillende behandling med tabletter, eventuelt supplert med en lokalbedøvende krem.
Etter et opplegg av Flemming Andersen, lege, Ulla Søderberg, spesialist
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2010 NettDoktor.no - All rights reserved |