|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Forsiden >
Sykdommer >
Hjertets oppgave er å pumpe blodet, som inneholder oksygen og næringsstoffer, rundt i kroppen slik at alle organer og muskler forsynes med den nødvendige energi. Venstre hjertehalvdel pumper det oksygenholdige blodet fra lungene ut til kroppens organer og muskler. Høyre hjertehalvdel pumper det oksygenfattige blodet, som kommer tilbake fra organer og muskler, inn gjennom lungene der en del avfallsstoffer avgis, og nytt oksygen tilføres blodet, som igjen strømmer til venstre hjertehalvdel og ut i kroppen. Ved hjertesvikt er hjertets pumpekapasitet utilstrekkelig i forhold til kroppens krav.
Hvis venstre hjertehalvdel svikter, vil blod samle seg opp i lungene, fordi venstre
hjertehalvdel ikke er i stand til å føre det videre hurtig nok. Resultatet blir en
væskeopphopning i lungene (lungestase). Hvis høyre hjertehalvdel svikter, vil blodet
samles i kroppen, og man får væskeopphopning i vevet (beina og indre organer, f.eks.
leveren).
Hjertesvikt kan utløses av en rekke sykdommer og tilstander, for eksempel:
Venstresidig hjertesvikt med lungestuvning gir hovedsakelig åndenød og følgende nedsatt funksjonsnivå. Ved lett grad av svikt oppleves åndenød kun ved anstrengelse, i motsetning til alvorligere tilfeller, hvor man også kan få åndenød ved hvile. Det kan også være kronisk tørr hoste. Høyresidig hjertesvikt kan medføre hevelse av beina (ødem). Hevelsen kan medføre tørr hud på leggene, fordi presset inne fra vevet blir for stort. Man kan utvikle utslett (staseeksem) som kan kompliseres av sår som ikke vil hele (venøse leggsår). Høyresidig hjertesvikt kan også gi væskeansamling i organene i bukhulen og især i leveren. Organene svulmer opp og mageomfanget øker. Det kan også komme fri væske ut i bukhulen (ascites).
Diagnosen stilles hovedsakelig på bakgrunn av din sykehistorie, kombinert med en undersøkelse som vil kunne avsløre for eksempel væske i lungene, hevelse i bena eller oppsvulmede indre organer. For å fastslå omfanget av hjertesvikten kan legen supplere med røntgenbilder av brystkassen, et elektrokardiogram( EKG), blodprøver og evt. ultralydsundersøkelse av de indre organer. For å finne den utløsende årsak kan det bli behov for ytterligere undersøkelser, som for eksempel ultralydsundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi), en arbeidstest, kranspulsåreundersøkelse, undersøkelse av trykk- og klappforholdene i hjertet (hjertekateterisering) eller båndopptagelse av hjerterytmen (Holter monitorering).
Venstresidig hjertesvikt: Tiltagende nedsatt funksjonsnivå eller plutselig forverring av åndenød med skummende hoste (lungeødem). Høyresidig hjertesvikt: Venøse leggsår, generelle hevelser i bena, magen, evt. pungen, leverpåvirkning.
Hjertesvikt er en fremadskridende sykdom hvis den utløsende årsak ikke effektivt kan kureres. Ubehandlet vil den kunne medføre døden. Ofte kan en effektiv symptombehandling bremse sykdommen og forbedre livskvaliteten betraktelig.
Behandle en evt. opplagt utløsende årsak. Hjelpe deg med å redusere risikofaktorene, som for eksempel røyking Utføre, eller henvise deg til ytterligere undersøkelser for å finne frem til evt. utløsende årsaker. Tilby medisinsk behandling, se nedenfor.
Vanndrivende midler [diuretika]. Disse hjelper kroppen å kvitte seg med overflødig væske og salter. Belastningen i blodkarene nedsettes. Ofte er midlene tilsatt saltet kalium, siden nyrene utskiller forholdsvis mye kalium når man behandles med vanndrivende medisin. Alternativt kan man være nødt til å ta kalium tabletter ved siden av. Midler mot dårlig hjertefunksjon får hjertet til å arbeide mer effektivt. ACE-hemmere. Disse hemmer dannelsen av et hormon som får blodkarene til å trekke seg sammen. Dermed avlastes hjertet, fordi det nå skal pumpe blodet ut mot et mindre trykk enn før (utvidede blodkar). Angiotensin II reseptor antagonister. Disse hemmer et annet hormon som får blodkarene til å trekke seg sammen. Et fall i karenes motstand resulterer i at hjertet avlastes. Nitrat-preparater som får blodkarene til å utvide seg.
Nitrat-preparater med langtidseffekt
Etter et opplegg av Sabine Gill, lege og
Steen Dalby Kristensen, overlege, dr.med (Sist
oppdatert: mandag
17.
juli, år 2000)
|
|
|
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hjertesvikt
(hjerteinsuffisiens)
Hva er hjertesvikt?
|
|
|
|
|
|
 Søk i NettDoktor.no:
Opplysningene må på ingen måte brukes som erstatning for kompetent profesjonell rådgivning eller behandling av utdannet og godkjent lege. Innholdet på NettDoktor.no kan ikke og skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved |
|
|
|
|
|
|