|
|
|
|
|
 |
|
||
|
Hjerte- og karsykdommer
Som hjerte- og karsykdommer betegnes sykdommene i pulsårene (arteriene) i hjertet og resten av kroppen . Sykdommene er hovedsakelig forårsaket av åreforkalkning. Avhengig av hvor i kroppen åreforkalkningen er mest utbredt, kan den gi forskjellige symptomer. De vanligste symptomer oppstår i hjertet, hjernen og bena. Symptomene fra hjertet er hovedsakelig
hjertekrampe, eller i alvorlige tilfeller hjerteinfarkt. Ved åreforkalkning i hjernen kan
man få forbigående eller varige lammelser eller snakkeforstyrrelser. I bena kan
åreforkalkning gi det som ofte kalles røykebein (claudicatio intermittens), som kan ende
med koldbrann.
I de aller fleste tilfeller er årsaken til
hjerte- og karsykdommer forkalkning i pulsårene. Pulsårene har til oppgave å forsyne
kroppens forskjellige områder med blod som frakter surstoff og næringsstoffer med seg.
Åreforkalkning medfører innsnevringer i pulsårene, slik at det ikke er plass til så
mye blod. Derfor vil de områdene som er berørt av åreforkalkning få tilført for lite
surstoff.
Lett grad av åreforkalkning gir ingen symptomer.
Ved litt mer åreforkalkning kan man få hjertekrampe.
Hvis en av hjertets kranspulsårer går tett, kan dette gi et hjerteinfarkt. Typiske faresignaler er brystsmerter, ofte
med utstråling til venstre arm.
Åreforkalkning i hjernens årer kan gi blodpropp i hjernen eller hjerneblødning (slagtilfelle, drypp, apopleksi) ,
forbigående symptomer på nedsatt hjernefunksjon som går over i løpet av et døgn
(transitorisk cerebral iskemi, TCI) eller sviktende mental funksjon pga. mange mindre
hjerneblodpropper (multiinfarktdemens).
Ved åreforkalkning i pulsårene i beina kan man
få "røykebein" eller claudicatio intermittens. Etter kortere eller lengere
tids gange får man smerter i beina, vanligvis i leggmuskulaturen. Smertene
forsvinner etter 5 - 10 minutters hvile. Mer uttalt åreforkalkning kan medføre
sårdannelse og eventuelt koldbrann i tær eller føtter.
Diagnosen stilles alltid først og fremst på bakgrunn av sykehistorien. I tillegg vil legen ved hjertesymptomer kunne ta et hjertekardiogram (EKG) eller henvise til ytterligere undersøkelser av hjertet på sykehuset. Ved symptomer på åreforkalkning i hjernen (hjerneblødning, blodpropp i
hjernen) eller i beina vil legen på samme måte kunne henvise til undersøkelser hos
spesialist eller på sykehuset for å finne ut hvilken behandling som er nødvendig.
For å forebygge at du får hjerte- og karsykdommer, kan du vurdere om du har noen av de nevnte risikofaktorene, og om du kan gjøre noe med dem. Jo flere risikofaktorer man har, jo større er risikoen for at man utvikler åreforkalkning. Her er de viktigste rådene:
Åreforkalkning er en tilstand som videreutvikles med årene. Hvis ikke man bremser den, kan den resultere i de sykdommene som ble nevnt ovenfor. Hjerteinfarkt, hjerneblødning og blodpropp i hjernen kan i verste fall ha dødelig utgang. Røykebein kan resultere i koldbrann, som kan nødvendiggjøre amputering av foten eller beinet. Hvis man kan redusere ovennevnte risikofaktorer, kan
sykdommen i mange tilfeller bremses.
Kontakt din lege hvis du har symptomer på åreforkalkning. Han eller hun kan hjelpe deg med å oppspore evt. risikofaktorer. Legen kan avgjøre om det er behov for andre undersøkelser, evt. henvisning til sykehuset. Tidlig behandling kan i mange tilfeller forebygge at sykdommene utvikler seg. Etter et opplegg av Sabine Gill, lege,
Steen Dalby Kristensen, overlege, dr.med (Sist
oppdatert: mandag
17.
juli, år 2000)
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2010 NettDoktor.no - All rights reserved |
Hva er hjerte- og karsykdommer?)
)
)
