Forsiden >
Sykdommer >
Hjerteklaff-feil
Redaksjon
Hva er hjerteklaff-feil?
Hjertet består av to halvdeler, en venstre og en høyre halvdel. Hver halvdel har to
kammer, forkammeret og hjertekammeret. Mellom hvert for- og hjertekammer ligger en
hjerteklaff som en slags tilbakeløpsventil som sørger for at blodet kun kan strømme i
én retning.
I hver halvdel finner man også hjerteklaffer mellom hjertekamrene og de store
pulsårene, hvor de har samme funksjon.
Hvis venstre hjertehalvdels klaffer (aorta- og mitralklaffen) svikter,
kan man utvikle venstresidig hjertesvikt
(hjerteinsuffisiens), som vil vise seg ved væskeopphopning i lungene (lungestase).
Sykdommer i høyre hjertehalvdels klaffer (pulmonal - og trikuspidalklaffen) er
sjeldne, men kan ses som medfødte lidelser og som resultat av langvarig
venstresidig hjertesvikt. Sykdommen vil medføre høyresidig hjertesvikt med
væskeopphopning i kroppen, for eksempel i leveren eller i bena.
Hjerteklaff-feil kan inndeles i forsnevrede klaffer, utette klaffer eller en
kombinasjon av disse.
Hvorfor får man
hjerteklaff-feil?
Hjerteklaff-feil kan ha forskjellige årsaker:
-
De kan være medfødt.
-
De kan oppstå som følge av kraftig åreforkalkning.
-
De kan oppstå p.g.a. en blodpropp i hjertet som har
skadet en del av hjertets muskulatur.
-
De kan oppstå på bakgrunn av hjerteforstørrelse. Selv om hjertemuskelen kan vokse i
visse situasjoner, kan ikke klaffene vokse, og derfor kan de enkelte flikene få problemer
med å nå sammen og lukke tett.
-
De kan være angrepet av bakterier.
-
De kan være skadet på grunn av giktfeber.
-
I mange tilfeller er årsaken ukjent.
Hvordan
oppleves hjerteklaff-feil ?
Mindre hjerteklaff-feil kan være uten betydning og gir ingen symptomer.
Større hjerteklaff-feil kan også i lang tid være symptomløse, selv om de belaster
hjertet. Ved stigende belastning kan man etter hvert utvikle hjertesvikt.
Ved forsnevring av aortaklaffen kan man også se anstrengelsesutløst svimmelhet eller
besvimelse, hjertekrampe og plutselig død.
Hvordan stiller
legen diagnosen?
Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien.
Utover dette kan legen ved å lytte på hjertet (hjertestetoskopi) høre om det er ulyd
over klaffene.
For å avgjøre om klaffefeilen påvirker hjertets funksjon, kan legen henvise deg til
sykehuset for videre undersøkelser. Disse er:
- Ekkokardiografi (ultralydsskanning av hjertet): Den gir et inntrykk av
lekkasje eller forsnevringenes karakter, og om de har betydning for hjertets
pumpefunksjon.
- Hjertekateterisering: Undersøkelse hvor man ved hjelp av et kateter
kan måle trykkforholdene i de forskjellige hjertekamrene og hjerteforkamrene
. Ved
innsprøytning av røntgenkontrast kan legen vurdere graden av klaffens lekkasje.
Videre
forløp og behandlingsmuligheter
En ubehandlet betydelig hjerteklaff-feil kan utvikle seg til hjertesvikt.
Betydelig hjerteklaff-feil kan behandles kirurgisk, enten ved å sette inn en kunstig
hjerteklaff, eller reparere den syke klaffen. Etter operasjonen er det nødvendig å
ta blodfortynnende medisin i kortere tid, eller evt. resten av livet, avhengig av hvilken
type kunstige klaff som er satt inn.
Hvis man av en eller annen årsak ikke kan tilby kirurgisk behandling, kan medisinsk
behandling redusere begynnende symptomer på hjertesvikt.
Hva kan legen
gjøre?
Legen kan prøve å finne den utløsende årsak til
hjerteklaff-feilen, for eksempel bakteriell infeksjon. Legen kan også henvise til
sykehuset for ytterligere undersøkelser og evt. behandling.
Hvilken
medisin kan bli nødvendig?
Antibiotika
(penicillin og lign.). I forbindelse med tannbehandlinger eller eventuelle kirurgiske
inngrep anbefaler man ofte å forebygge betennelse med en kortvarig antibiotika-kur.
Klikk her for en oversikt over
vanndrivende midler
(diuretika), som hjelper kroppen å kvitte seg med overflødig salt og væske.
Midler mot
dårlig hjertefunksjon får hjertet til å arbeide mer effektivt.
ASA-preparater,,
blodfortynnende.
Vitamin
K-antagonister,, blodfortynnende.
Nitrat-preparater
får blodkarene til å utvide seg.
-
Hurtigvirkende nitratpreparater
-
Nitratpreparater med langtidseffekt
Etter et opplegg av Sabine Gill, lege
og Steen Dalby Kristensen, overlege,
dr.med
(Sist
oppdatert: mandag
17.
juli, år 2000)
|