|
|
||
|
Kikhoste er nå som tidligere en virkelig alvorlig barnesykdom dersom den rammer små barn under 1 år. Heldigvis er kikhoste blitt en ganske sjelden sykdom, takket være effektiv vaksinasjon og forebygging av smitte. Kikhoste skyldes en bakterie (Bordetella pertussis), og regnes for å være den mest smittsomme bakterieinfeksjon vi har. Har et barn i en søskenflokk fått sykdommen, vil ni av ti bli smittet hvis de ikke tidligere har hatt sykdommen eller er vaksinert.
Det bør også være en alminnelig regel at forkjølte og hostende barn holdes langt vekk fra ikke-vaksinerte
Smitten overføres ved dråpeinfeksjon. Er man i samme rom som en med kikhoste, kan man godt regne med å bli smittet hvis man ikke tidligere har hatt sykdommen eller er vaksinert. Selv om immuniteten regnes for å være livsvarig, svinner motstandskraften mot sykdommen med årene. Man kan altså godt på et senere tidspunkt risikere et nytt, lettere utbrudd av kikhoste.
Inkubasjonstiden - tiden det tar fra man blir smittet til sykdommen bryter ut - varierer fra 5 til 15 dager, men kan også ta enda lenger. Sykdommen starter med opp til et par ukers forkjølelse og lett hoste. Først etter dette kommer den typiske hosten. Det er gjentatte hostestøt til lungene er tømt for luft, etterfulgt av en dyp innånding som under passasjen gjennom strupen fremkaller den hivende, kikende lyd sykdommen har fått navn etter. Det hostes opp seigt slim, og anfallet ledsages ikke sjelden av brekninger. I de fleste tilfeller er temperaturen normal. Hosten er fryktelig både for barnet det går ut over og for foreldrene som ikke har mange muligheter for å gripe hjelpende inn. Hosteanfallet kan opptre 10-20 ganger og helt opp til 30-40 ganger i døgnet. Først etter 6-8 uker er det sikre tegn på at anfallet er på retur. I hele perioden fra de første nys i forkjølelsesstadiet til 6 uker etter hostens frembrudd, kan barnet smitte. Det er altså snakk om en meget langvarig smitteperiode ved kikhoste, i forhold til andre barnesykdommer.
Hvis det er mistanke om kikhoste, kan legen ta en dyrkningsprøve fra nesesvelget og sende den til bakteriedyrkning. Svaret foreligger cirka 5 dager senere.
Ut over kikhosteanfallenes ubehagelige effekt, kan det forekomme komplikasjoner: Først og fremst fra lungene med bronkitt og lungebetennelse. Men også fra ørene med mellomørebetennelse - fremkalt av andre bakterier som benytter anledningen til å trenge seg på. Ved komplikasjoner kan det forekomme feber. Det er viktig å være oppmerksom på at sykdommen derfor kan endre seg. Forekommer det komplikasjoner, vil det ofte bli snakk om behandling med antibiotika.
Samtidig tilrådes vaksinasjon.
Like viktig er det å hindre smitte i å bre seg, og spesielt å sikre de helt små så godt som mulig. Særlig når det gjelder små barn i institusjoner.
Opptrer kikhoste i en barneinstitusjon, skal alle barn under 1 år hjemsendes. Unntatt er barn som har hatt sykdommen, eller er vaksinert 2 ganger med 4 ukers mellomrom
Ved opptreden av kikhoste i hjemmet hos barn eller personale, kreves ingen særlige forholdsregler. Det vaksineres i 3 måneders, 5 måneders og 12 måneders alderen. Etter de første to vaksinasjoner er beskyttelsen nesten 100 prosent.
Det finnes ikke noen egentlig medisinsk behandling, men man kan forkorte den perioden den syke kan smitte andre ved bruk av visse antibiotika (eks. Erythromycin).
Som ved alle barnesykdommene er forebyggelse det viktigste. Det anbefales at alle barn vaksineres mot kikhoste Etter et opplegg av Hanne Korsholm, lege Tweet  Relevante artikler:
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.
© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no |
Kikhoste
Hva er
kikhoste?)