Kikhoste

Hva er kikhoste?

Kikhoste er nå som tidligere en virkelig alvorlig barnesykdom dersom den rammer små barn under 1 år. Heldigvis er kikhoste blitt en ganske sjelden sykdom, takket være effektiv vaksinasjon og forebygging av smitte.

Kikhoste skyldes en  bakterie  (Bordetella pertussis), og regnes for å være den mest smittsomme bakterieinfeksjon vi har. Har et barn i en søskenflokk fått sykdommen, vil ni av ti bli smittet hvis de ikke tidligere har hatt sykdommen eller er vaksinert.

• Det gjelder også de helt nyfødte, som ikke dekkes inn av et midlertidig infeksjonsforsvar fra moren. Dette i motsetning til spedbarn som utsettes for smitte fra andre barnesykdommer.

Det bør også være en alminnelig regel at forkjølte og hostende barn holdes langt vekk fra ikke-vaksinerte

Hvordan får man kikhoste?

Smitten overføres ved dråpeinfeksjon. Er man i samme rom som en med kikhoste, kan man godt regne med å bli smittet hvis man ikke tidligere har hatt sykdommen eller er vaksinert. Selv om immuniteten regnes for å være livsvarig, svinner motstandskraften mot sykdommen med årene. Man kan altså godt på et senere tidspunkt risikere et nytt, lettere utbrudd av kikhoste.

Hvordan oppleves sykdommen?

Inkubasjonstiden - tiden det tar fra man blir smittet til sykdommen bryter ut - varierer fra 5 til 15 dager, men kan også ta enda lenger.

Sykdommen starter med opp til et par ukers forkjølelse og lett hoste. Først etter dette kommer den typiske hosten. Det er gjentatte hostestøt til lungene er tømt for luft, etterfulgt av en dyp innånding som under passasjen gjennom strupen fremkaller den hivende, kikende lyd sykdommen har fått navn etter.

Det hostes opp seigt slim, og anfallet ledsages ikke sjelden av brekninger.

I de fleste tilfeller er temperaturen normal.

Hosten er fryktelig både for  barnet det går ut over og for foreldrene som ikke har mange muligheter for å gripe hjelpende inn. Hosteanfallet kan opptre 10-20 ganger og helt opp til 30-40 ganger i døgnet. Først etter 6-8 uker er det sikre tegn på at anfallet er på retur. I hele perioden fra de første nys i forkjølelsesstadiet til 6 uker etter hostens frembrudd, kan barnet smitte. Det er altså  snakk om en meget langvarig smitteperiode ved kikhoste, i forhold til andre barnesykdommer.

Hvordan stiller legen diagnosen kikhoste?

Hvis det er mistanke om kikhoste, kan legen ta en dyrkningsprøve fra nesesvelget og sende den til bakteriedyrkning. Svaret foreligger cirka 5 dager senere.

Hvordan er prognosen?

Ut over kikhosteanfallenes ubehagelige effekt, kan det forekomme komplikasjoner:

Først og fremst fra lungene med bronkitt og lungebetennelse.  

Men også fra ørene med mellomørebetennelse  - fremkalt av andre bakterier som benytter anledningen til å trenge seg på.

Ved komplikasjoner kan det forekomme feber.

Det er viktig å være oppmerksom på at sykdommen derfor kan endre seg. Forekommer det komplikasjoner, vil det ofte bli snakk om behandling med antibiotika.

Hvordan behandles kikhoste?

I de fleste tilfeller krever kikhoste ingen behandling. Spedbarn og mindre barn med andre sykdommer - som f. eks astma  - krever konstant overvåkning, som i hvert fall for en tid foregår best på sykehus. Virkningen av antibiotika er ikke overbevisende, men forsøkes i noen tilfeller tidlig i sykdomsforløpet.

Samtidig tilrådes vaksinasjon.

Hvordan forebygges smitte?

Like viktig er det å hindre smitte i å bre seg, og spesielt å sikre de helt små så godt som mulig. Særlig når det gjelder små barn i institusjoner.

• Hvis det i en barneinstitusjon er barn med kikhoste, må ikke andre barn under 1 år få adgang dersom de ikke har hatt kikhoste eller er vaksinert 2 ganger med fire ukers mellomrom.
• Er barna over 1 år, kan de godt opptas selv om de ikke har hatt kikhoste eller er vaksinerte. Foreldrene skal likevel underrettes om smitterisikoen.
• Syke barn skal ikke mottas i institusjonen.

Opptrer kikhoste i en barneinstitusjon, skal alle barn under 1 år hjemsendes. Unntatt er barn som har hatt sykdommen, eller er vaksinert 2 ganger med 4 ukers mellomrom

• Barna må ikke mottas igjen før 6 uker etter at siste barn har begynt å hoste, hvis de da ikke i mellomtiden er vaksinert som nevnt ovenfor.
• Barn og personale med kikhoste hjemsendes til de ikke lenger utgjør smittefare.

Ved opptreden av kikhoste i hjemmet hos barn eller personale, kreves ingen særlige forholdsregler.

Det vaksineres i 3 måneders, 5 måneders og 12 måneders alderen. Etter de første to vaksinasjoner er beskyttelsen nesten 100 prosent.

Hvilken medisin kan gis ?

Det finnes ikke noen egentlig medisinsk behandling, men man kan forkorte den perioden  den syke kan smitte andre ved bruk av visse antibiotika (eks. Erythromycin).   

Hvem skal vaksineres ?

Som ved alle barnesykdommene er forebyggelse det viktigste. Det anbefales at alle barn vaksineres mot kikhoste

Etter et opplegg av Hanne Korsholm, lege

 (Sist oppdatert: fredag 14. juli, år 2000)

• Barneeksem
• Bleieiritasjon
• Blindtarmsbetennelse
• Diaré
• Falsk krupp
• Feberkramper
• Forkjølelse
• Mellomørebetennelse
• Oppkast hos barn
• Barn på sykehuset - verdt å vite
• Barns feber - når er det kritisk ?
• Babyer - slik sikrer du ditt hjem
• Mitt barn vil ikke sove
• Den første tannen
• Røykestopp - derfor bør du slutte
• Små barns utvikling - Bevegelse, syn og hørsel
• Barns helse
• Barns sykdommer
  

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved

Til toppen av siden