|
|
|
|
|
 |
|
||
|
Forsiden > Sykdommer > 
Kneproteser
Av: Kari Indrekvam - spesialist i generell kirurgi og ortopedisk kirurgi Å få en kneprotese innebærer at en får et kunstig ledd til erstatning for et slitt eller ødelagt kneledd. Det kunstige leddet består oftest av en metallforing som settes på lårbeinet, en metallsåle med plastforing som settes på leggbeinet og dersom nødvendig en plastforing på undersiden av kneskjellet. Det er gjort store fremskritt innen kneproteseoperasjoner de siste 20 - 30 årene som gjør at resultatene etter en slike operasjoner er gode. Det er også blitt en mer og mer vanlig operasjon. I Norge opereres det nå inn ca. 1400 kneproteser årlig.
Kneprotese brukes oftest til personer som er svært mye plaget av smerter på grunn av slitasje i leddet. Slitasjen kan komme som følge av såkalt slitasjegikt eller på grunn av tidligere skade eller sykdom i eller nær kneleddet. De fleste som får kneprotese er eldre enn 50 - 60 år, men det kan også hende at det er nødvendig hos yngre. I de tidlige stadier av slitasje er det andre behandlinger som er aktuelle som for eksempel avlastning av kneleddet ved å bruke en stokk på motsatt side, unngå tunge løft eller om nødvendig redusere belastningen på kneleddet ved å gå ned i vekt. Det kan også være aktuelt å bruke smertestillende eller betennelsesdempende medisiner (antiflogistika). Generelt så kan en si at en vurderer å sette inn en kneprotese dersom:
Du bør foruten dine plager fra kneleddet være i god allmenntilstand og spesielt ikke ha alvorlige hjerte- eller lungesykdommer. Dersom du har dette, må du undersøkes av en spesialist med tanke på om du vil tåle operasjonen for å få innsatt en kneprotese.
Et kunstig kneledd er ikke som et normalt kneledd og fungerer heller ikke så godt som et normalt kneledd. Operasjonen tar først og fremst sikte på å fjerne smerten. De fleste med dårlig bevegelighet i kneleddet før operasjonen får bedre bevegelighet etterpå. Kneleddet skal kunne strekkes fullt ut og bøyes til 90 grader for at det skal være komfortabelt når en står, går og sitter. En kan utføre lett arbeid uten vansker, men tyngre arbeid med stadig overbelastning på kneleddet øker risikoen for tidlig løsning av protesedelene. En kan også drive med vanlige fritidsaktiviteter og sport. Det går fint å gå tur, sykle og svømme, men med tanke på risiko for proteseløsning er det ikke så lurt f. eks. å løpe eller kjøre slalåm.
De første dagene etter operasjonen er kneleddet smertefullt, og du får smertestillende for å dempe dette. På sykehuset får du hjelp av fysioterapeuter til å trene opp det nye kneleddet. I begynnelsen er det først og fremst viktig å oppnå tilfredstillende bevegelse i kneleddet. Du lærer hvordan du skal gå på krykker. Du får både råd og assistanse av fysioterapeuten til treningen, men ansvaret for treningen er din egen. Du er på sykehuset vanligvis 1 - 2 uker. Hjemreise vurderes når:
Du kan reise direkte hjem eller til et treningsopphold på 2-3 uker dersom du ønsker eller trenger dette. Du skal bruke to krykker og kun belaste det opererte beinet med beinets egenvekt de første 6 ukene. Deretter kan du vanligvis gradvis øke belastningen. Du er sykmeldt inntil poliklinisk kontroll på sykehuset - vanligvis 3 måneder etter du er operert. I tilegg til å undersøke kneleddet tas det også røntgenbilder for å se at protesedelene står som de skal. Det bestemmes videre treningsopplegg og avvikling av krykkegang. Det tas også stilling til hvor lenge du skal være sykmeldt.
Det er en stor operasjon å få innsatt en kneprotese. Det kan forekomme en rekke mindre, men av og til også større komplikasjoner. Her nevnes noen. Komplikasjoner som ikke er knyttet til selve kneleddet kan være:
Komplikasjoner som er knyttet til kneleddet kan være:
Dersom du ikke gjenvinner tilstrekkelig bevegelse av kneleddet innen de første ukene, hender det at du blir bedøvet på ny slik at kirurgen kan bøye og strekke kneleddet uten at det gir smerter, og deretter må du ha intensiv fysioterapibehandling for å bedre bevegeligheten. Dersom det oppstår betennelse eller løsning av protesedeler, betyr dette at kneet må opereres på ny. Ved infeksjon kan det i svært sjeldne tilfelle være nødvendig å fjerne kneprotesen helt og avstive kneleddet.
Kneprotesen varer ikke evig, men en sier gjerne at de 10 første årene svikter mindre enn 1 % per år. Det betyr at storparten av kneprotesene nå varer mellom 10 - 20 år. Hovedproblemet er løsning av protesen fra beinet. Protesen må noen ganger skiftes, men denne operasjonen er teknisk vanskeligere enn den første, risikoen for komplikasjoner er høyere og resultatet er gjerne ikke like vellykket på sikt.
Noen flyplasser har detektorer som er så sensitive at de vil merke en kneprotese.
Du kan få en bekreftelse på sykehuset på at du har en kneprotese, men ellers løser problemet seg oftest ved at en hånddetektor "piper" over kneleddet - kanskje må du vise fram arret.
Sist gjennomlest av redaksjonen: 05.04.2007
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2010 NettDoktor.no - All rights reserved |
Hva er en kneprotese?
Gode internasjonale linker 
