Fakta om Kneskader - Korsbånd

Redaksjon: Ove Austgulen, overlege

Hva vil det si å ha en kneskade?

I kneet er det flere strukturer som kan skades i forbindelse med  uhell. Det dreier seg om sideleddbånd , menisk, bruskskader og korsbånd . De enkelte strukturer vil bli beskrevet hver for seg, men i forbindelse med uhell kan flere av strukturene godt bli ødelagt samtidig.

Korsbåndsskader

Det finnes to korsbånd i kneet, et fremre og et bakre. Disse, sammen med menisker, ytre leddbånd og ikke minst muskler er med på å sikre stabiliteten i kneet.

• Ved overrivning av fremre korsbånd, kan kneet bli ustabilt, slik at skinnebenet kan gli fremover i forhold til lårbenet. Dette oppleves som om "kneet går ut av ledd", noe som er både ubehagelig og smertefullt. Dette kan skje i forbindelse med vridningsbevegelser i idrett, men i noen tilfeller også ved alminnelige dagligdagse aktiviteter.

• Ved overrivning av det bakre korsbånd vil skinnebenet kunne gli bakover i forhold til lårbenet. Denne skaden er mer sjelden enn overrivning av fremre korsbånd. Bakre korsbåndskader kan oppstå i idrett hvis en får et kraftig slag mot leggen, for eksempel i en fotballtakling. Ofte er det trafikkskader som gi bakre korsbåndskader, f.eks. når leggen treffer dashbordet i bilen.

Vi vil i det kommende derfor konsentrere oss om fremre korsbåndskader.


Fremer korsbåndskader

Skade av fremre korsbånd oppstår oftest ved idrett i en situasjon hvor foten står fast i underlaget og kneet blir vridd.

• I håndball er det i finter og i landing etter innhopp eller froskeskudd korsbåndet ryker.
• Fotballtaklinger, hvor spilleren går inn i en takling med bøyd ben.
• Vridning i forbindelse med skiløp eller badminton.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å foreta en kikkertundersøkelse (artroskopi) raskt, f.eks. hvis menisken er røket og låser kneet.

Hvis det "kun" dreier seg om en fremre korsbåndskade er det ingen grunn til å skynde seg med en kikkertundersøkelse. En korsbåndsrekonstruksjon ("nytt" korsbånd) i den tidlige fasen kan gi dårlige resultater med sammenvoksninger inne i kneet og nedsatt bevegelighet. Hos noen gir skaden så få problemer etter at opptrening er gjennomført at operasjon ikke er nødvendig.

Hvis en operasjon er nødvendig er man nødt til å foreta en korsbåndsrekonstruksjon der det lages et nytt korsbånd som erstatning for det som er røket. Tildligere var det vanlig å forsøke å sy korsbåndet sammen, men resultatene etter disse operasjonene var dårliger. I dag er de vanligst brukte teknikkene enten å ta ut midterste del av kneleddssen i 10 - 11 mm bredde med en beinblokk fra kneskjellet og senens feste på leggbeinet, eller å bruke to sener fra baksiden av låret (hamstring-senene).

Hva er symptomene på en fremre korsbåndskade?

• Ofte vil man kunne føle et smell i kneet, etterfulgt av smerter. Det føles som om kneet går ut av ledd.
• Kneet sveller raskt opp pga. blødning fra korsbåndet.
• Det vil være smerter i kneet i de etterfølgende dager/uker. Når hevelsen er borte og bevegeligheten er normal forsvinner smertene. En korsbåndskade gir i seg selv ikke smerter.

Senere i forløpet er problemet at kneet gir etter eller er ustabilt. Man får en fornemmelse av manglende styring av leggen.

Dette kan i seg selv være svært ubehagelig, men kan også forårsake bruskskade og meniskskade.


Hva kan jeg selv gjøre når skaden er skjedd ?

Start en såkalt RIKE - Ro, Is, Kompresjon og Elevering

• Ro:

Hold benet så mye i ro som mulig, og kjøl kneet ned.

• Is:

Legg et tynt stykke tøy rundt kneet. Legg heretter en ispose eller noe annet kaldt utenpå, og til slutt en elastisk bandasje utenpå isen.

• Kompresjon:

Den elastiske bandasjen skal legges så stramt som mulig. Dog uten å stoppe blodforsyningen.

• Elevering:

Få benet anbrakt så høyt som mulig. Det er best hvis man kan legge seg ned med benet løftet over hjertehøyde.

Man kan ha is på i ca. 20 minutter per time i starten.

Heretter bør man få benet undersøkt av en lege.

Hva ser legen etter?

I den akutte fasen undersøker legen for alle eventuelle lesjoner i kneet. Muligens er kneet så hovent i starten at det er umulig å undersøke det ordentlig. Du kan bruke krykker og legen kan undersøke deg igjen etter cirka 10 dager - da er hevelsen ofte gått tilbake og kneet er ikke så smertefullt.

• Legen vil undersøke om kneet er ustabilt ved å gjøre en såkalt "skuffetest", dvs at man ved undersøkelsen kan "trekke" leggen frem i forhold til lårbenet. Undersøkelsen gjøres med kneet i forskjellige posisjoner. Det er også mulig å bruke en maskin som viser hvor mange millimeter leggen kan trekkes frem i forhold til det normale kneet (KT - 1000 leddbåndtester):

Skal man alltid opereres?

Nei. Det første man skal gjøre er å finne ut av hvilket behov man har for en operasjon. Dette er avhengig av ens aktivitetsnivå, jobb, alder og ikke minst hvor store plager man har.

Uansett om man velger operasjon eller ikke, skal man gjennomføre et  treningsprogram hvor man trener de musklene som stabiliserer kneet. Det er to årsaker til dette:

• Den ene er at noen etter denne treningen føler at kneet nå er så stabilt at operasjon ikke er nødvendig. Det er viktig fremover å holde treningen ved like.
• Den andre årsaken er at det er viktig at kne og muskler er så velfungerende som overhodet mulig i forbindelse med operasjonen. Etter operasjonen følger flere måneder med gjenopptrening.

Hvordan foregår operasjonen?

Operasjonen foregår de fleste steder under innleggelse, og man får enten full bedøvelse eller en "ryggmargsbedøvelse".

• I forbindelse med operasjonen vil legen gjennomføre en kikkertundersøkelse av kneet for å se om det skulle være andre skader som evt. skal repareres samtidig.
• Heretter vil legen velge en av benets egne sener og bruke denne til "nytt korsbånd".
• Hvilken sene som brukes er forskjellig fra sted til sted. Senen settes heretter inn i kneleddet slik at dens forløp ligner det forløpet det opprinnelige korsbåndet hadde.
• Avhengig av hvilken sene man velger settes den fast på forskjellige måter. Det er ikke slik at man kan si at den ene formen for operasjon er bedre enn den andre.
• Det er vanlig å være innlagt på sykehuset i 3 til 5 dager. Den første uken skal man ikke gå for mye omkring - dette er for å begrense hevelsen i kneet. Krykker brukes i cirka 2 uker.
• Heretter skal man trene i flere måneder.

Lett løp, sykling eller svømming (crawl), kan som regel gjenopptas etter 6-8 uker. Annen lettere sport kan først gjenopptas etter ca. 6 måneder. Mer belastende sport som f.eks. håndball eller fotball kan først gjenopptas etter 6-12 måneder. Man skal ikke forvente at kneet har helt samme styrke/stabilitet som tidligere, og man bør overveie grundig om man vil fortsette med disse formene for sport.

Etter et opplegg av Hans Gad Johansen, spesialist og  Ejnar Kuur, overlege

(Sist oppdatert: fredag 14. juli, år 2000)

• Fotsopp
• Hodepine
• Høysnue
• Kneskader - brusken
• Kneskader - korsbånd
• Kneskader - leddbånd
• Kneskader - menisk
• Ryggsmerter
• Tennisalbue
• Vridning og forstuvning
• Helseråd om Forstuinger og blå merker - gode råd
• Temaoverblik: Gikt, ledd og muskler
• Temaoverblik: Infeksjoner
• Temaoverblik: Uhell og sportsskader

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved

Til toppen av siden