Kneskader - korsbånd


Hva vil det si å ha en kneskade?

Korsbånd

I kneet er det flere strukturer som kan skades i forbindelse med uhell. Det dreier seg om sideleddbånd , menisk, bruskskader og korsbånd . De enkelte strukturer vil bli beskrevet hver for seg, men i forbindelse med uhell kan flere av strukturene godt bli ødelagt samtidig.


Korsbåndsskader

Det finnes to korsbånd i kneet, et fremre og et bakre. Disse, sammen med menisker, ytre leddbånd og ikke minst muskler er med på å sikre stabiliteten i kneet.

Vi vil i det kommende derfor konsentrere oss om fremre korsbåndskader.


Fremer korsbåndskader

Skade av fremre korsbånd oppstår oftest ved idrett i en situasjon hvor foten står fast i underlaget og kneet blir vridd.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å foreta en kikkertundersøkelse (artroskopi) raskt, f.eks. hvis menisken er røket og låser kneet.

Hvis det "kun" dreier seg om en fremre korsbåndskade er det ingen grunn til å skynde seg med en kikkertundersøkelse. En korsbåndsrekonstruksjon ("nytt" korsbånd) i den tidlige fasen kan gi dårlige resultater med sammenvoksninger inne i kneet og nedsatt bevegelighet. Hos noen gir skaden så få problemer etter at opptrening er gjennomført at operasjon ikke er nødvendig.

Hvis en operasjon er nødvendig er man nødt til å foreta en korsbåndsrekonstruksjon der det lages et nytt korsbånd som erstatning for det som er røket. Tildligere var det vanlig å forsøke å sy korsbåndet sammen, men resultatene etter disse operasjonene var dårliger. I dag er de vanligst brukte teknikkene enten å ta ut midterste del av kneleddssen i 10 - 11 mm bredde med en beinblokk fra kneskjellet og senens feste på leggbeinet, eller å bruke to sener fra baksiden av låret (hamstring-senene).


Hva er symptomene på en fremre korsbåndskade?

Korsbåns

Senere i forløpet er problemet at kneet gir etter eller er ustabilt. Man får en fornemmelse av manglende styring av leggen.

Dette kan i seg selv være svært ubehagelig, men kan også forårsake bruskskade og meniskskade.


Hva kan jeg selv gjøre når skaden er skjedd ?

Start en såkalt RIKE - Ro, Is, Kompresjon og Elevering

Man kan ha is på i ca. 20 minutter per time i starten.

Heretter bør man få benet undersøkt av en lege.


Hva ser legen etter?

I den akutte fasen undersøker legen for alle eventuelle lesjoner i kneet. Muligens er kneet så hovent i starten at det er umulig å undersøke det ordentlig. Du kan bruke krykker og legen kan undersøke deg igjen etter cirka 10 dager - da er hevelsen ofte gått tilbake og kneet er ikke så smertefullt.


Skal man alltid opereres?

Nei. Det første man skal gjøre er å finne ut av hvilket behov man har for en operasjon. Dette er avhengig av ens aktivitetsnivå, jobb, alder og ikke minst hvor store plager man har.

Uansett om man velger operasjon eller ikke, skal man gjennomføre et treningsprogram hvor man trener de musklene som stabiliserer kneet. Det er to årsaker til dette:


Hvordan foregår operasjonen?

Operasjonen foregår de fleste steder under innleggelse, og man får enten full bedøvelse eller en "ryggmargsbedøvelse".

Lett løp, sykling eller svømming (crawl), kan som regel gjenopptas etter 6-8 uker. Annen lettere sport kan først gjenopptas etter ca. 6 måneder. Mer belastende sport som f.eks. håndball eller fotball kan først gjenopptas etter 6-12 måneder. Man skal ikke forvente at kneet har helt samme styrke/stabilitet som tidligere, og man bør overveie grundig om man vil fortsette med disse formene for sport.

Skrevet av Ove Austgulen, overlege i 2000 etter et opplegg av Hans Gad Johansen, spesialist og Ejnar Kuur, overlege.



Relevante artikler