Kneskader - menisk

Skrevet av Ove Austgulen, overlege

Hva vil det si å ha en kneskade?

Menisk

I kneleddet finnes det to halvmåneformede bruskskiver som ligger fast oppå skinnebenet. Disse bruskskivene kalles menisker. Det finnes to menisker i hvert kne, en utvendig menisk og en innvendig menisk. Meniskens funksjon er primært å opptre som støtdempere, og dermed ta en del av belastningen vekk fra leddbrusken. Menisker er også med på å gi en viss stabilitet i kneet.

Meniskskader oppstår oftest når kneet vris samtidig som det er bøyd, men langvarig belastning i huksittende stilling gir også risiko for meniskskade. I slike tilfeller kan en menisk komme i klemme mellom lårbensknoken og skinnebenet, og dermed rives i stykker. Den indre menisken skades mye hyppigere enn den ytre.


Hvilke symptomer gir en meniskskade?

Smerter etter en vridning eller ved belastning er det vanligste symptomet. Disse smertene sitter mot innsiden av kneet hvis indre menisk skades, og mot utsiden hvis ytre menisk skades.

Hevelse i kneet er et annet symptom som noen ganger er tilstede, men en hevelse kommer ikke alltid.

Låsning i kneet - dvs at kneet ikke kan strekkes helt ut. Noen ganger ryker menisken på langs og en del av menisken legger seg inn i leddet omtrent som hanken på en bøtte (bøttehankskade). Det kan da være umulig å strekke ut kneet. noen ganger kan en lirke litt og få strukket ut kneet. Andre ganger er dette umulig, og det må gjøres en operasjon (artroskopi) akutt for å få låst opp kneet.


Hvordan stiller legen diagnosen meniskskade?


Hvordan behandles en meniskskade?

Menisk


Hvilke senplager kan meniskskader gi?

Før artroskopiens tid måtte kneet opereres åpent, og det var vanlig å fjerne menisken helt. Dette gir risiko for utvikling av slitasjegikt i kneet når det er gått en del år. I verste fall må slitasjegikt behandles med en kneprotese. Jo mindre del av menisken som fjernes, desto mindre er denne risikoen.

Transplantasjon av menisker har vært forsøkt, men er foreløpig på prøvestadiet.


Etter et opplegg av Hans Gad Johansen, spesialist og Ejnar Kuur, overlege. Skrevet i 2000.



Relevante artikler