Kneskader - menisk
Hva vil det si å ha en kneskade?
I kneleddet finnes det to halvmåneformede bruskskiver som ligger fast oppå skinnebenet. Disse bruskskivene kalles menisker. Det finnes to menisker i hvert kne, en utvendig menisk og en innvendig menisk. Meniskens funksjon er primært å opptre som støtdempere, og dermed ta en del av belastningen vekk fra leddbrusken. Menisker er også med på å gi en viss stabilitet i kneet.
Meniskskader oppstår oftest når kneet vris samtidig som det er bøyd, men langvarig belastning i huksittende stilling gir også risiko for meniskskade. I slike tilfeller kan en menisk komme i klemme mellom lårbensknoken og skinnebenet, og dermed rives i stykker. Den indre menisken skades mye hyppigere enn den ytre.
Hvilke symptomer gir en meniskskade?
Smerter etter en vridning eller ved belastning er det vanligste symptomet. Disse smertene sitter mot innsiden av kneet hvis indre menisk skades, og mot utsiden hvis ytre menisk skades.
Hevelse i kneet er et annet symptom som noen ganger er tilstede, men en hevelse kommer ikke alltid.
Låsning i kneet - dvs at kneet ikke kan strekkes helt ut. Noen ganger ryker menisken på langs og en del av menisken legger seg inn i leddet omtrent som hanken på en bøtte (bøttehankskade). Det kan da være umulig å strekke ut kneet. noen ganger kan en lirke litt og få strukket ut kneet. Andre ganger er dette umulig, og det må gjøres en operasjon (artroskopi) akutt for å få låst opp kneet.
Hvordan stiller legen diagnosen meniskskade?
- Legen spør om det har vært akutte skader, og om hvilke symptomer man har (smerter, hevelse, låsning).
- Legen undersøker kneet - ved meniskskader er det ømhet i leddlinjen over menisken.
- Legen beveger og vrir på kneet, han utfører en del tster der menisken belastes. Dette kan fremprovosere smerte. noen ganger kan en skadet menisk gi et kraftig klikk når kneet testes.
- Hvis diagnosen er litt usikker kan det gjøres en MR-undersøkelse som kan påvise meniskskader med stor grad av presisjon.
Hvordan behandles en meniskskade?
- Ved en artroskopi (kikkertundersøkelse) av kneet får du stilt diagnosen og også behandlet meniskskaden. En artroskopi gjøres de fleste steder som dagkirurgi, dvs du reiser hjem samme som operasjonene er utført. Operasjonen kan foregår i narkose, med ryggbedøvelse eller i lokalbedøvelse.
- Kirurgen klipper bort den skadde delen av menisken med en liten saks. Han prøver å bevare mest mulig av menisken.
- Ved en lang revne i menisken, der den indre delen kan tenkes å låse leddet (bøttehankskade), kan en enten fjerne denne delen eller sy den fast igjen.
- Dersom det er en mulighet for å sy menisken vil man nesten alltid foretrekke dette. Dette gjelder rifter som sitter ut mot kanten av menisken - der menisken har blodforsyning. Her er sjansen for at menisken skal gro fast igjen 75 - 80 prosent. menisken kan sys fast enten med en tråd som forsvinner av seg selv eller med små T-formede stifter laget av et stoff som forsvinner av seg selv etter en tid (bioabsorberbare).
- Etter kikkertundersøkelsen, hvor det eventuelt er fjernet litt menisk, vil man raskt kunne gå vanlig igjen. det vanlige er å være sykemeldt en til to uker. En idrettsutøver kan være i full trening etter tre til fire uker. Hvis menisken har blitt sydd må man være forsiktig i den perioden menisken skal gro. Det er da vanlig å bruke krykker helt eller delvis i seks uker.
Hvilke senplager kan meniskskader gi?
Før artroskopiens tid måtte kneet opereres åpent, og det var vanlig å fjerne menisken helt. Dette gir risiko for utvikling av slitasjegikt i kneet når det er gått en del år. I verste fall må slitasjegikt behandles med en kneprotese. Jo mindre del av menisken som fjernes, desto mindre er denne risikoen.
Transplantasjon av menisker har vært forsøkt, men er foreløpig på prøvestadiet.
Skrevet av Ove Austgulen, overlege, etter et opplegg av Hans Gad Johansen, spesialist og Ejnar Kuur, overlege. Oppdatert i 2016.