Forsiden >
Sykdommer >
Kromosomavvik
i graviditeten
Redaksjon
Normale
kromosomer
Mennesket har i alt 46
kromosomer, herav 2 kjønnskromosomer som kalles X og Y. Hos jenter er
kromosomsammensetningen 46XX, mens gutter har sammensetningen 46XY.
Kromosomene inneholder den
arvelige (genetiske) informasjonen hos mennesket og nummereres fra nr. 1 til nr. 22 pluss
de to kjønnskromosomene.
Celledeling
og befruktning.
Normal kromosomsammensetning hos et foster krever at
celledelingen i morens eggcelle og farens sædcelle før befruktningen skjer uten feil.
Ved en normal graviditet har morens eggcelle alltid
kromosomsammensetningen 23X mens farens sædcelle kan være enten 23X eller 23Y. Ved den
normale befruktningen skjer en sammensmeltning av en eggcelle og en sædcelle. Skal man ha
en gutt (46XY) krever det altså at eggcellen (23X) fra starten ble befruktet med en
23Y-sædcelle.
Selve sammensmeltningen av kjønnscellene skal også
foregå uten feil for at fosteret skal bli normalt. Hvis det skjer "uhell" i
celledelingen enten før eller ved selve befruktningen, kan resultatet være en graviditet
med et foster hvor kromosomsammensetningen er forskjellig fra 46XX eller 46XY.
Når det skjer feil i disse prosessene er det snakk
om nyoppståtte og ikke arvelige forandringer.
Andre ikke arvelige forandringer
på kromosomene kan skyldes ytre påvirkninger som for eksempel stråling og kjemikalier.
Nedarvede
avvik
En del kromosomavvik kan komme fra foreldrene, det
vil si at de er arvelige kromosomavvik. Her er det for det meste snakk om
feil på de enkelte kromosomer, hvor deler av et kromosom kan mangle eller være byttet
om.
Spontane
aborter
En graviditet med avvikende kromosomantall er ofte
ikke levedyktig, og man regner med at over halvdelen av spontane aborter i graviditetens
første del skyldes kromosomfeil. Det kan være snakk om barn med kromosomavvik
eller en graviditet hvor det aldri blir utviklet noe barn. Dette sees for eksempel når en
tom eggcelle blir befruktet.
På samme måte finnes det også en sjelden
graviditetsform, kalt mola-graviditet, som har avvikende
kromosomsammensetning og som ikke er levedyktig. Ved komplette
mola-graviditeter utvikles det kun en morkake som ser ut som en vindrueklase og ikke
noe barn.
Ved en delvis mola-graviditeter
utvikles det også et foster som ikke er levedyktig. Hos ca. 10-15 % med en komplett
og hos ca. 1% med en delvis mola-graviditet vokser denne videre selv om
man har fått en utskraping.
Man skal derfor alltid undersøkes av en gynekolog og få tatt
blodprøver for
graviditetshormonet hCG i opp til 12 måneder etter en mola-graviditet.
Man skal vente med å bli gravid
igjen til legen har gått god for det.
Barn med
kromosomavvik.
Det mest kjente kromosomavviket er trisomi
21 eller Downs syndrom. Disse barna har tre kromosom nr. 21, det vil si at det er
et kromosom (nr. 21) for mye. Barnene er utviklingshemmet og har karakteristiske trekk som
for eksempel korte lemmer og en fold ved øynene. De har dessuten misdannelser oftere enn
normale barn, for eksempel hjertefeil.
Barn med tre kromosom nr. 13 eller nr. 18 er også
svært handikappet og blir sjeldent særlig gamle.
Hvis et foster har kromosomsammensetningen 45X0,
altså mangler et kjønnskromosom, blir resultatet en jente. Dette kalles Turners
syndrom. Disse jentene er ikke så høye og kan ikke få barn, men er for øvrig
normalt fungerende og normalt begavede.
Motsatt kan jenter også ha et ekstra X kromosom og
likevel fungere noenlunde normalt. Andre former for overskudd av kjønnskromosomer er
imidlertid mer alvorlig.
Undersøkelser
og fosterdiagnostikk.
Det er mulig å undersøke fosterets kromosomer ved
morkakeprøve eller fostervannsundersøkelse. Man kan sånn sett tidlig
uttale seg om fosterets kromosomer og i tilfeller av store avvik velge å avbryte
graviditeten
Etter et opplegg av Charlotte Floridon, lege og Niels Lund, spesiallege
(Sist
oppdatert: fredag
14.
juli, år 2000)
|