Kronisk pankreatitt (bukspyttkjertelbetennelse)

Bukspyttkjertelen Bukspyttkjertelen

Hva er bukspyttkjertelen?

Bukspyttkjertelen, pancreas, er et avlangt organ som sitter dypt midt i øvre mageregion.

Bukspyttkjertelen produserer:

Hva er kronisk pankreatitt?

Pankreatitt kalles også bukspyttkjertelbetennelse. Det er en kronisk lidelse med betennelsesforandringer og arrvev i bukspyttkjertelens vev og utførselsganger. Sykdommen ledsages ofte av mage- og ryggsmerter.

Betennelsesforandringene fører dessuten til nedsatt produksjon av bukspytt og blodsukker hormoner. Derfor oppstår det ofte fettdiaré, vekttap og sukkersyke.

Hvorfor får man kronisk bukspyttkjertelbetennelse?

Den hyppigste årsaken er langvarig, stort alkoholforbruk. En del har kronisk bukspyttkjertelbetennelse uten at man kan påvise en årsak (idiopatisk pancreatitt)

Andre kjente årsaker er:

Hvordan oppleves kronisk bukspyttkjertelbetennelse?

Smerter

Enkelte merker ikke smerter. De fleste sjeneres likevel av tilbakevendende smerter i øverste del av magen. Smertene har tendens til å stråle bak til ryggen. En del føler lindring ved å bøye seg forover. Smertene kan hos noen utløses av måltider. Smerterne kan være svært kraftige, spesielt i sykdommens første måneder/år. Med tiden opplever en del langsomt å få redusert smertene. Hvis man etter en lang smertefri periode igjen får smerter kan årsaken være oppblussing i betennelsesprosessen, komplikasjon til betennelsesprosessen (stein eller væskeansamling) såvel som andre årsaker.

Vekttap

Mange har større eller mindre vekttap. Derfor er det viktig å kontrollere vekten.

Diaré.

Mange får fettdiaré. Det vil si hyppig, stor avføring som er lys eller gul, illeluktende og fettet. Det kan faktisk være oljeliknende flekker på toalettvannet.

Sukkersyke

Oppstår først etter at bukspyttkjertelbetennelsen har vart i lang tid. Sukkersyke gir ikke nødvendigvis symptomer, men mange er plaget av tørste. Ofte er sykdommen ledsaget av vekttap.

Gulsott

Enkelte personer får gulsott, det vil si gulfarging av hud og det hvite i øynene samt mørk urin og lys avføring.

Oppkast

Ses mindre hyppig. Oppkast kommer ofte ca ½ time etter inntak av mat.

Hvorfor får man smerter?

Man kjenner ikke den eksakte mekanismen for smertene. Ofte er det kun få forandringer i kjertelen hos personer med sterke smerter, mens de som har uttalte forandringer kun har få smerter.

I noen situasjoner skyldes smertene at det er kommet en væskeansamling (pseudocyste) i bukspyttkjertelen. I andre tilfeller skyldes smertene stein eller innsnevringer i utførselsgangen og dens sidegrener.

Smertene ved bukspyttkjertelbetennelse kan være vanskelige å skille fra magesår, forstoppelse, irritabel tykktarm, rygglidelser, hjertekrampe (angina pectoris), gallesteinssykdom eller forkalkede pulsårer til tarmregionen.

Hvorfor får man vekttap?

Vekttap kan skyldes en eller flere av følgende faktorer:

Hvorfor kan man få diaré?

Normalt opptas all kostens fett i tynntarmen. Hvis de fettnedbrytende enzymene i bukspyttet er nedsatt til under 10% av det normale, passerer en del av kostens fett til tykktarmen. Her nedbrytes fettet av bakterier.

Nedbrytningsproduktene kan ikke opptas i tykktarmen og binder mere vann enn normalt i avføringen. På grunn av dette blir avføringen tynn, hyppig og fettet.

Hvorfor kan man få sukkersyke?

Betennelsesprosessen kan etterhvert føre til nedsatt produksjon av insulin. Derfor får man sukkersyke.

Hvorfor kan man få gulsott?

Dette sees sjelden. Skyldes at arrvev trykker på galleveienes utførselsgang, som passerer gjennom bukspyttkjertelen. Når ikke gallen kan passere den normale veien ut i tarmen, mister avføringen sin brune farge. Gallefargestoffet, bilirubin, utskilles i stedet i blodet. Herved avleires fargestoffet i hud, øyne osv. Gallefargestoffet farger urinen mørk.

Hvorfor kan man få oppkast?

Hvorfor kan man få mangel av vitaminer og mineraler?

Hvordan stiller legen diagnosen?

Noen ganger stilles diagnosen ved en tilfeldighet i forbindelse med røntgenundersøkelse for f.eks. ryggsmerter eller i forbindelse med ultralydscanning ved mistanke om gallestein. I andre tilfeller skal det utføres forskjellige undersøkelser før det lykkes å utelukke eller stille diagnosen på en sikker måte.

De metoder som brukes til å stille diagnosen, er særlig ultralydscanning av magen, CT- scanning av magen, oppsamling av bukspytt eller ERCP. Undersøkelsene omtales nedenfor.

Ultralydsscanning av magen

Ved denne undersøkelsen anvendes ultralyd til å fremstille bilder av organene i magen. Man anvender en probemikrofon som sender ut og fanger opp reflekterte lydbølger. Prinsippet er det samme som ved ekkolodd og sonar.

Undersøkelsen er god, pålitelig og ikke forbundet med risiko eller smerter. Noen ganger kan man imidlertid ikke se kjertelen ordentlig. Det gjelder spesielt hvis man er overvektig eller har mye luft i tarmene.

En normal ultralydscanning utelukker ikke kronisk bukspyttkjertelbetennelse.

CT-scanning av magen

Ved denne undersøkelsen brukes et avansert røntgenapparat som er tilsluttet en stor computer. Med CT-scanning fremstilles snittbilder av organene.

Denne undersøkelsen brukes hvis man ikke kan se bukspyttkjertelen ordentlig ved ultralydscanning.

En vanlig CT-scanning utelukker ikke kronisk bukspyttkjertelbetennelse

Oppsamling av bukspytt etter stimulering med hormon

Ved denne undersøkelsen oppsamles bukspytt fra øverste delen av tynntarmen. Dette foregår med en tynn plastslange som føres ned via neseboret. Man analyserer bukspyttets innhold av fordøyelsesenzymer før og etter stimulering av bukspyttkjertelen. Stimulansen kan utføres ved å sprøyte det naturlige fordøyelseshormon (sekretin) inn i blodåren. Stimulansen kan også utføres ved å innta et nærmere bestemt måltid (standardmåltid).

Bukspyttoppsamlingen er risikofri men kan være litt vanskelig. Undersøkelsen kan gi viktige informasjoner f.eks. hvis ultralydsscanning eller CT-scanning er normal, og spesielt hvis det er påvist fettdiaré.

Normal undersøkelse utelukker ikke sikkert kronisk bukspyttkjertelbetennelse

ERCP

Ved denne undersøkelsen sprøytes røntgen kontrast inn i galleveiene og bukspyttkjertelgangen via magekikkert (gastroskop). Såfremt bukspyttkjertelens hovedutførselsgang eller sidegrenene til utførselsgangen er uregelmessige, er diagnosen sikker.

Fordelene ved undersøkelsen er at det er en meget sikker metode til å stille/avkrefte diagnosen, og at man med undersøkelsen samtidig kan lage mindre inngrep. Fjerne stein, utvide snevre områder og plassere dren,- også kalt stenter.

Ulempene ved metoden er at den krever høy ekspertise og i enkelte tilfeller kan være ledsaget av et visst ubehag. Undersøkelsen kan i sjeldne tilfeller medføre anfall av bukspyttkjertelbetennelse, som kan være forbundet med dårlig prognose. Man benytter derfor kun metoden, hvis man ikke har kunnet stille diagnosen på andre måter.

EUS (endoskopisk ultralydsscanning)

Denne undersøkelsen gjennomføres etter samme prinsipp som en magekikkert-undersøkelse (gastroskopi),- men magekikkerten brukes sammen med et ultralydapparat. Fordelene med undersøkelsen er at den er risikofri, god og pålitelig. Foreløpig er det bare i Bergen man utfører den.

Andre metoder:

Måling av fettmengden i avføring. En samler avføring i tre dager og en laboratorieanalyse kan bestemme om en skiller ut for mye fett.

Ved et røntgenoversiktsbilde av mageregionen kan man noen ganger påvise forkalkninger i bukspyttkjertelen. Denne undersøkelsen anvendes sjelden, fordi det skal store forandringer til for at de kan registreres.

MR-scanning kommer trolig til å spille en rolle for diagnostisering.

Er kronisk bukspyttkjertelbetennelse farlig?

Hva kan man selv gjøre?

Hva er faresignalene?

Skrevet av: Odd Helge Gilja, ass.lege dr. med., etter et opplegg av Carl J. Brandt, lege, Torben Nathan, lege og Ove Schaffalitzky de Muckadell. Oppdatert i 2016.


Relevante artikler