Forsiden >
Sykdommer >
Kusma
Redaksjon: Irene Elgen,
spesialist i barnesykdommer og barne- og ungdomspsykiatri
Hva er kusma?

Idag vaksineres alle barn mot Kusma, Meslinger og Røde hunder ved
MMR-vaksinen når de er 15 mnd. og 12 år gamle. (Foto: PhotoDisc) |
Kusma er forårsaket av et virus (parotis virus). Det er en av de
fem barnesykdommene, og er den av barnesykdommene som har den lengste inkubasjonstid - det
vil si tiden fra barnet blir smittet til sykdommen bryter ut - opp
mot tre uker. Man er smittefarlig allerede en ukes tid før sykdomsutbruddet. Det kan
derfor være litt vanskelig å spore smitteveiene i det enkelte tilfelle.
Hvordan
får man kusma?
Kusma er nok den minst smittsomme av
barnesykdommene. Det er riktignok en virusinfeksjon, men likevel kreves nærkontakt for at
dråpeinfeksjonen fra nese og svelg kan spres. Selv om småbarn godt kan få kusma, er
sykdommen mest alminnelig etter toårs alderen. I puberteten har halvparten av alle barn
hatt kusma. I dag er de fleste barn heldigvis vaksinert mot kusma.
Virus overføres som nevnt via luftveiene. Derfra vandrer smittestoffet med blodbanen
vidt omkring i kroppen og kan slå seg ned nesten hvor som helst. I nyrene,
hjerteveggen, skjoldbruskkjertel, bukspyttkjertel, kjønnskjertler og sist men ikke minst
spyttkjertlene. Blant disse nærer virus en særlig forkjærlighet for ørespyttkjertlene,
som sitter i kinnene like foran ørene. På legelatin heter sykdommen da også parotitis
som nettopp betyr betennelse i ørespyttkjertelen - parotis.
Hvordan
oppleves sykdommen?
Sykdommen begynner ofte med ett til to døgns alminnelig utilpasshet og stigende
temperatur. Dertil en trykkende fornemmelse ved kjevevinklene, og etter hvert heves
ørespyttkjertelen. Ofte først på den ene side og deretter på den andre etter et par
dager. Kusma i kun den ene kjertel forekommer også. Kroppstemperaturen kan stige til 40 grader.
Hevelse er nærmest er deigaktig, men spent og øm. Øreflippen
stritter ut til siden, og barnet får etterhvert et karakteristisk utseende. I lette
tilfeller begrenser hevelsen seg til kun tre til fire dager, ellers varer sykdommen en ukes tid eller
litt mer.
Hvordan stiller legen diagnosen kusma?
Normalt kan legen stille diagnosen ut fra de
karakteristiske symptomene.
Hvordan
er diagnosen?
Selv om kusma med den hevede ørespyttkjertelen og feberen i seg selv kan være
ubehagelig, så er det tilfellene hvor sykdommen brer seg til andre organer og kjertler.
Dette er mer alvorlig. Hos voksne menn som får parotitis brer sykdommen seg hos
20-30 prosent også til kjønnskjertlene (orkitis)- testiklene - og medfører hevelse,
smerter, ømhet og ny temperaturforhøyelse - ofte en ukes tid etter det første
sykdomsutbrudd.
Dette er en fryktet komplikasjon fordi den i noen
tilfeller kan føre til sterilitet. Blant de sjeldne, få kjønnsmodne menn som rammes av
kusma, er det kun halvparten som får orkitis. Kun i en av ti tilfeller er
lidelsen dobbeltsidig. Og selv når sykdommen rammer begge testiklene, behøver det IKKE
å gå ut over fruktbarheten. Skjer det, er der likevel en sjanse for at fruktbarheten
kan vende tilbake. Hos gutter før kjønnsmodning og pubertet, oppstår betennelse i
testiklene kun ytterst sjelden.
Hos kvinner kan det enda sjeldnere
enn
orkitis hos menn oppstå betennelse i eggstokkene. Skjer det, medfører tilstanden ingen
endringer i fruktbarheten.
En ikke helt sjelden komplikasjon til kusma er meningitt.
Det er en betennelse i hjernehinnene. Vanligvis er meningitis en fryktet sykdom. Men
meningitis i forbindelse med kusma - som kan oppstå tre til ti dager etter sykdomsutbrudd - er
heldigvis nesten alltid ganske fredelig, selv om den krever særlig omhyggelig overvåking
og pleie av den syke. Symptomer på kusma-meningitis er høy feber, hvor barnet ofte
ligger med hodepine og kanskje brekninger. Typisk er stiv nakke. Det vil si at hodet
ligger litt bakoverbøyd og ikke kan bøyes frem så haken når ned til brystet.
Hvordan
behandles kusma?
Bortsett fra sengeleie mens hevelse og feber er på
det høyeste, krever kusma ingen særlige forholdsregler!
Selv om det prinsipielt alltid må være feil å
bevisst påføre seg selv eller andre
en sykdom, så er det nok rimelig at man i hvert fall ikke gjør noe aktivt for å hindre
at barn blir smittet med kusma. Får de sykdommen senere i livet, er risikoen for
ubehagelige bivirkninger betydelig større.
Barn kan vende tilbakt til skole eller barnehage når de er friske og kjertelhevelsen er på retur.
Hvem skal vaksineres?
I dag
gis alle barn MMR-vaksinen
som inneholder vaksine mot kusma, meslinger og røde hunder, og gir livsvarige
immunitet og beskyttelse.
MMR-vaksinen gis ved 15 måneders og i 12 års alderen.
Etter et opplegg av Per Grinsted, lege
(Sist
oppdatert: fredag
14.
juli, år 2000)
|