![]() |
|
||
|
Redaksjon: Odd Helge Gilja, lege, Dr. med.
Melkesukkerintoleranse (laktoseintoleranse) er en
tilstand hvor man får diaré fordi man ikke kan nedbryte melkesukker i magetarmkanalen.
Melkesukker vil derfor gjære i tarmen og forårsake magesmerter, diaré og oppblåsthet.
Melkesukker (laktose) er en sukkertype som finnes i melk. For at melkesukkeret skal tas opp i tynntarmen må det spaltes i 2 deler. I tynntarmens slimhinne finnes et enzym (laktase) som er ansvarlig for denne spaltningen. Hvis melksukkeret ikke opptas, binder det vann som gir diaré. Videre passerer det uspaltede melkesukkeret ned til tykktarmen, hvor det forbrennes av tarmbakteriene. Denne forbrenningen fører til utvikling av luft (magerumling, promping). Alle barn har særdeles god evne til å oppta melkesukker (heldigvis!). I løpet av oppveksten nedsettes denne evnen. Hos mennesker med laktoseintoleranse er evnen til å spalte melkesukker nedsatt.
Det meste av nord-Europa- og nord-Amerikas voksne befolkning har bevart evnen til å oppta melkesukker. Hovedparten av jordens voksne befolkning har faktisk melkesukkerintoleranse. Personer med store tarmoperasjoner, magesekkoperasjoner eller tynntarmssykdommer (cøliaki) har ofte laktoseintoleranse. Mange har en kort periode med melkesukkerintoleranse i dagene etter en akutt diarésykdom. Dette skyldes at tynntarmens slimhinne ofte er litt skadet etter akutt diaré.
Vær tilbakeholden med melkeholdig føde hvis du har akutt diaré eller nylig har hatt det. Vær oppmerksom på det ovenstående.
Laktose"fattig" eventuelt laktose"fri" kost (etter veiledning av utdannet dietetiker). Det er individuelt hvor følsom man er for melkesukker. Noen kan tåle "fløte i kaffen". Andre får diaré av små mengder melkesukker som inngår i tablettene i deres medisin. Da melkesukkerintoleranse er en ufarlig tilstand, er det ikke skadelig hvis man ikke overholder dietten. Man må være klar over at man får symptomene når dietten brytes.
Etter et opplegg av Torben Nathan, lege, og Ove Schaffalitzky de Muckadell,
overlege professor dr.med (Sist
oppdatert: fredag
14.
juli, år 2000)
![]()
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2010 NettDoktor.no - All rights reserved |