Leddgikt

Hva er leddgikt?

Leddgikt (eller revmatisme) forekommer sjeldent til forskjell fra slitasjegikt. Leddgikt er en betennelseslignende tilstand i leddene.

 
Hvordan merker man at man har leddgikt?

I de fleste tilfeller vil det forut for leddgikten være en periode med tretthet, følelse av svakhet i musklene og dager med svak økning i temperaturen. Leddsmertene begynner nesten alltid i hendene. Vanligvis i knokene og ofte i begge hender samtidig.

• På grunn av en betennelseslignende reaksjon i leddene hever de og blir røde og ømme.
• Leddene er stivere og ømmere om morgenen enn om dagen.
• Det går periodevis bedre, men det kan komme tilbakefall.

Leddgikt kan ramme alle ledd i kroppen og det er umulig å forutse hvilke eller hvor mange ledd som vil bli angrepet.

 
Hvem er spesielt utsatt?

Årsaken til leddgikt er ukjent. Teorien om at det starter med en infeksjon, er ikke bevist. Arvelige forhold spiller kanskje en rolle. Leddgikt opptrer 3 ganger oftere hos kvinner enn hos menn. Alle aldersgrupper kan utvikle leddgikt - også barn - men vanligvis viser gikten seg i 30 til 35 års alderen.

 
Hvordan behandler man leddgikt?

Sykdommen er lunefull og behandlingen er vanskelig. Men det finnes i dag mange former for medisinsk behandling som både kan lindre smerten og forsinke utviklingen av gikten.

Den medisinske behandlingen skal hele tiden justeres. Det er derfor viktig med en tett kontakt med legen.

Behandlingen av leddgikt krever stor erfaring da leddgikt utvikler seg forskjellig fra person til person. Det er ofte en spesialistoppgave å behandle leddgikt.

Hvis det på tross av medisinsk og fysiologisk behandling utvikles en varig deformering av leddene og det fører til et truende funksjonstap, kan det tilbys operasjon.

I mange tilfeller gir det en stor lettelse i det daglige å få avlastet deformerte ledd ved operasjon. Men i hverdagen er det likevel vanskelig å være den som er angrepet av leddgikt.

Hvordan er prognosen?

Det finnes ikke noen standardbehandling av leddgikt. Noen leger anbefaler kanskje en diett, men det er ikke bevist at en endring i kostholdet alene kan lindre eller stanse utviklingen av leddgikt.

Derimot er det ofte av stor betydning å få hjelp til å holde muskler og ledd i gang og til å få støtte og avlastning i hverdagen. Fysioterapeuter og ergoterapeuter kan gjøre tilværelsen bedre for mange leddgiktspasienter.

Det er i de siste tiårene gjort store fremskritt i behandlingen av leddgikt. Det er et stigende antall muligheter for innsettelse av kunstige ledd og lignende. Det er imidlertid ennå ikke alle som kan gjøres smertefri, og enkelte må stadig leve med daglige smerter i perioder.

Etter et opplegg av Erik Fangel Poulsen, spesiallege  og Per Grinsted,  lege

(Sist oppdatert: mandag 8. januar 2007)

• Ryggsmerter
• Kronisk nyresykdom
• Leddgikt
• Behandling av leddgikt
• Lungebetennelse
• Magesår
• Slitasjegikt
• Urinsyresyregikt (Podagra)
• Røyking - derfor bør du stoppe
• Slik lager man sunn slankemat
• Søvnproblemer
• Vitaminer - viktig å  vite
• Gikt, bein, ledd og muskler

• American College of Rheumatology 

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved