|
|
|
 Leggsår
[ulcus cruris]
Redaksjon
 Hva er
det?
Vi kan alle få sår på bena og føttene,
men av og til heler ikke sårene, de blir kroniske. Kroniske fot- og bensår , eller
leggsår , som legene gjerne kaller det, rammer omkring 1-2 % av den norske befolkningen i
løpet av livet. Det forekommer hovedsakelig blant eldre mennesker.
Hvordan
får man slike sår?
De hyppigste årsakene til leggsår er
forstyrrelser i blodomløpet i beina (arterielle og venøse sår) og lettere skader
på underekstremitene (traumatiske sår).
Sukkersykepasienter kan utvikle såkalte diabetiske sår på ben og føtter. I tillegg kan
det oppstå sår på grunn av andre hudlidelser, karsykdommer, svulster eller infeksjoner.
Vi beskriver her den hyppigste formen for kroniske
leggsår, nemlig dem som oppstår på grunn av forstyrrelser i blodomløpet i bena.
Litt om
beinas blodkar
- Arteriene (pulsårene) transporterer blod fra
hjertet og ut til vevet i kroppen. De forsyner kroppen med oksygen og næring.
- Venene (returårene) fører det brukte blodet, som
nå er fylt med avfallsstoffer, tilbake til hjertet. For at blodet skal kunne løpe opp
fra beina (mot tyngdekraften), er det nødvendig med et spesielt pumpesystem; den såkalte
venepumpen.
- Venepumpens drivkraft kommer fra leggmusklene. Når
du går eller mosjonerer vil musklene skiftevis trekke seg sammen og avslappes omkring
venene i beinet. Disse sammentrekningene presser blodet fra bena opp mot hjertet. For at
blodet ikke skal renne tilbake i beina, er venenes innside utstyrt med klaffer. Klaffene
virker som ventiler, og tillater blodet å renne kun én vei, nemlig mot hjertet.
Litt om
arterielle leggsår
- Arterielle leggsår utgjør omkring 10% av alle
leggsår. De finnes som oftest på føttene, tærne eller hælene. De arterielle
leggsårene oppstår når blodforsyningen til et område er kraftig nedsatt, for eksempel
på grunn av åreforkalkning. Føtter og bein
føles ofte kalde og kan ha et litt blålig skjær.
- De arterielle leggsårene er som regel smertefulle.
Smertene er som oftest verst når man er i hvile og kan være ekstra ille om natten.
Smertene kan lindres ved å sitte med føttene ut over sengekanten, fordi dette vil føre
mer blod til bena.
- Ofte vil personer med arterielle leggsår også ha
"vindustittersyken" (claudicatio intermittens). Da utløses
krampaktige smerter i leggene ved gange og mosjon på grunn av
mangelfull blodtilførsel, og smertene forsvinner når man stopper
opp og venter litt (og kikker i vinduene, så ingen kan se at det er noe galt fatt). Man
kan godt ha vindustittersyken uten å ha utviklet sår på bena.
Litt om venøse leggsår
- Venøse leggsår utgjør omkring 70% av alle
leggsår. Hovedårsaken til problemet er at klaffene i venesystemet som forbinder benas
overfladiske og dype vener, ikke virker.
- Et ben med venøse problemer har et meget
karakteristisk utseende. Benet er oppsvulmet (ødematøst) og huden er ofte misfarget med
brunlige flekker, spesielt rundt eventuelle sår. Huden er tørr og kløende og det kan
forekomme eksem (staseeksem).
- Selve såret er ofte fuktig, men som regel
smertefritt.
- De venøse leggsårene sitter som regel rett over
ankelen, og vanligvis på innsiden av benet.
Risikofaktorer
og forverrende faktorer for utvikling av venøse leggsår
- Tidligere sår. Disse kan ha ødelagt deler av
venesystemet.
- Benbrudd eller annen skade på benet.
- Blodpropp i en av benets dype vener (dyp
venetrombose).
- Kirurgi.
- Stillesittende eller stillestående arbeid, sees for
eksempel hos ekspeditører, frisører og sykepleiere.
- Årebetennelse (phlebitis).
- Flere graviditeter gir større risiko.
- Overvekt
øker også risikoen, fordi det blir større belastning på venenes klaffesystem.
Risikofaktorer
og forverrende faktorer for utvikling av arterielle leggsår
Gode råd
om arterielle leggsår
- Hvis du røyker, er det beste du kan gjøre å
forsøke å slutte med det samme.
- Kutt ned på fettet i kosten og spis mer frukt og
grønnsaker. Dette kan redusere videre utvikling av åreforkalkning.
- Trim så mye du kan. Ved å trimme kan du tvinge
blodårene dine til å danne nye grener som kan bedre blodomløpet i beina.
- Du skal også mosjonere når du sitter stille. Det
kan du gjøre ved først å gjøre sirkelbevegelser med føttene og deretter vippe
føttene opp og ned.
- Hvis du
er overvektig - forsøk å gå ned i
vekt
- Ikke gå i for små eller dårlige sko. Kjøp
ordentlige sko, hvor det er plass til føttene dine.
- Undersøk føttene og leggene regelmessig. Se etter
fargeforandringer og sår.
- Hold føttene varme og unngå så vidt mulig å få
slag mot ben og føtter.
- Gå til lege og fotterapeut regelmessig.
Gode
råd om venøse leggsår
- Gå og trim regelmessig så leggmusklene dine blir
aktivert.
- Hvis du
er overvektig - så forsøk å gå
ned i vekt
- Når du har muligheten til det bør du sitte med
bena høyt - gjerne over hjertehøyde.
- La være med å gå i for små og dårlige sko.
Kjøp ordentlige sko, hvor det er plass til føttene dine.
- Undersøk føttene og leggene regelmessig. Se etter
fargeforandringer og sår.
- Gå til lege og fotterapeut regelmessig.
- Unngå å sitte med bena i kors. Det hemmer
venepumpen.
- Hvis du har et stillestående eller stillesittende
arbeid, skal du sørge for å variere arbeidsstilling regelmessig og gjerne gå litt
omkring.
Hvordan
stiller legen diagnosen kronisk leggsår?
- Diagnosen stilles vanligvis ut fra sykdomsbildet.
- Spesielt ved arterielle leggsår skal det foretas
supplerende undersøkelser av blodgjennomstrømningen i benas arterier
Hvordan er prognosen?
- Leggsår vil med korrekt behandling som regel kunne
hele i løpet av 1-3 måneder.
- Dessverre har mange eldre pasienter flere
risikofaktorer og en tendens til å utvikle sår gang på gang. Dermed kan forløpet vare
i flere år.
- Arterielle leggsår og claudicatio intermittens er
alvorlige faresignaler. Ubehandlet kan det ende med koldbrann, amputasjon og i verste fall
død.
Hvordan
behandles de kroniske sårene?
- Målet med sårbehandlingen er å motvirke de
tingene som har ført til utviklingen av såret og som hemmer tilhelingen av det. Såret
vil da i prinsippet hele av seg selv.
- I behandlingen inngår opprensing av såret og
komprimerende forbindinger.
- I en del tilfeller vil pasienten ha nytte av en
karkirurgisk behandling av forkalkede arterier i benet.
- Noen sår er det nødvendig å lukke ved hjelp av
plastisk kirurgi.
Etter et opplegg av Flemming Andersen, lege
(Sist
oppdatert: fredag
14.
juli, år 2000)
|
|
|
)
