Bipolar lidelse (manisk depressiv lidelse)

Bipolar lidelse eller manisk depressiv lidelse er en psykisk lidelse, men kan like gjerne beskrives som en nevrobiologisk hjernelidelse som preges av ekstreme skift i stemningsleiet.

Bipolar lidelse er en av tre stemningslidelser, som også omfatter unipolare depresjoner og schizoaffektiv lidelse. De fleste forskere mener at bipolar lidelse i stor grad er genetisk bestemt. Ofte finner man derfor at bipolare personer også har slektninger med samme lidelse.

Bipolare lidelser deles igjen inn i Bipolar I, Bipolar II og cyclotymi.

Personer med bipolar I vil ha både manier og depresjoner.

Ved bipolar II har man aldri har hatt ekte manier, men har hatt minst én hypoman episode og minst én alvorlig depressiv episode, og ingen forekomst av blandede episoder.

Med cyclotymi mener man de som i minst to år har hatt flere episoder med hypomane symptomer og flere episoder med depressive symptomer som ikke har oppfylt kriteriene for alvorlig depressiv episode. Hos barn og ungdom må varigheten ha vært minst ett år. I løpet av denne toårsperioden (et år for barn og ungdom) har ikke personen vært uten symptomene i mer enn to måneder av gangen. Ved cyclotymi skal det ikke være noen forekomst av alvorlig depressiv, manisk eller blandet episode i løpet av de to første årene av lidelsen.

Hva er hypomani og mani?

Symptomene for lidelsen og undergrupper er beskrevet i Verdens helseorganisasjons diagnoseliste ICD-10.

Med hypomani menes: Stemningsleiet er løftet, ekspansivt eller irritabelt i en grad som er klart unormalt for vedkommende. Tilstanden vedvarer i minst fire dager.

Minst tre av de følgende symptomene må være til stede i slik grad at de forstyrrer funksjonen i dagliglivet:

Med manisk episode menes: Stemningsleiet er løftet, ekspansivt eller irritabelt i en grad som er klart unormalt for vedkommende. Endringen i stemningsleie må være fremtredende og vare i minst en uke.

Minst tre av de følgende symptomene må være til stede (fire hvis stemningsleiet hovedsakelig er irritabelt) i slik grad at de forstyrrer funksjonen i dagliglivet:

Vær oppmerksom på at kriteriene man finner i diagnoselister er veiledende kriterier. Legen må i hvert tilfelle gå nøye inn på den enkelte pasients spesielle symptomer. Mange bipolare har også en panikkangstlidelse eller plagsomme symptomer på tvangslidelse. Bipolare plages mer av migrene enn andre, og mange opplever at de er sårbare for årstidssvingninger.

Personer som har fått diagnosen bipolar lidelse vil ofte slå opp på Internett eller gå i bokhandelen for å finne mer informasjon. De vil imidlertid lett kunne føle seg forvirret og lure på om psykiateren virkelig har funnet frem til rett diagnose. Dette fordi bipolar lidelse er svært sammensatt og varierende, noe man ikke alltid fanger opp i litteraturen.

Hvert individ har sin unike variant av lidelsen

Noen mennesker har milde manier, kalt hypomanier, og andre har ville og voldsomme manier. Noen har depresjoner som er dype, langvarige og alvorlige, mens andre har korte depresjoner. Atter andre har en slags kroppslig depresjon eller kroppslig smerte med avflatet følelsesliv. Og noen ganger, men slett ikke alltid, kan en person med bipolar lidelse ha psykotiske symptomer slik som vrangforestillinger eller hallusinasjoner.

Personer som ikke har bipolar lidelse kan synes det høres ganske artig ut å ha hypomani eller mani. I de fleste bøker beskrives mani eller hypomani som en euforisk eller oppstemt fase. Det er også slik at hypomanier og manier kan være perioder med stor energi, glede og skaperkraft, men de kan like gjerne være dysforiske eller nedstemte faser. I slike faser kan man i stedet for oppstemthet føle rastløshet, angst, ukontrollerbar irritasjon og sinne eller ha andre selvødeleggende følelser. Noen ganger kan man ha mani og depresjon samtidig. Dette kalles bipolar lidelse med raske svingninger, eller blandingstilstander.

En person med en bipolar lidelse har ikke en klar episode med depresjon og så en episode med mani like lenge. Svingningene er ofte uforutsigbare og uregelmessige. De fleste med bipolar lidelse har sjelden ekstreme svingninger kanskje bare med års mellomrom. De med hurtige svingninger gjennomgår fire eller flere svingninger mellom mani og depresjon i året. Noen kan svinge raskere, og svært raske svingninger kan innebære at man skifter flere ganger i løpet av en uke, og hos noen få faktisk i løpet av et døgn. Mange bipolare pasienter kan ha flere år uten sykelige svingninger i humøret hvor de har et helt normalt stemningsleie.

Forekomst av bipolare lidelser

Man regner at mellom 1 og 1,6 prosent av verdens befolkning har bipolar I lidelse. Tar man med de som har lettere varianter som bipolar II og cyclotymi kommer man opp i mellom 5,5 og 7,7 prosent. Grovt sett rammes like mange menn som kvinner, og lidelsen rammer personer fra alle samfunnslag. Mange kjente personer har hatt en sikker bipolar lidelse.

Behandling av bipolar lidelse

Det finnes ingen helbredende behandling for bipolar lidelse, men den kan holdes rimelig i sjakk med medikamenter, psykoterapi, sosial tilpasning og ferdigheter. Vanligvis trenger man alle disse tre helpemidlene for å unngå sykehusinnleggelse eller fare for selvmord i depressive faser.

Førstehåndsbehandlingen er stemningsstabiliserende medikamenter som lithium og mange av de midlene som tidligere først og fremst har vært brukt mot epilepsi.

Lithium er det midlet man først og fremst velger fordi det gjennom mange år har vist seg å være et godt og virksomt middel. Men i de tilfeller der pasienten ikke tåler lithium eller dersom det ikke virker godt nok, har man i dag flere alternativer. Hos personer med raske svingninger er antiepileptika førstevalg.

Karbamazepin (Tegretol) og valproat (Orfiril) er godkjent for denne indikasjonen. I tillegg brukes en rekke andre antiepileptika som ennå ikke har fått denne indikasjonen i Norge, som: gabapentin (Neurontin), lamotrigine (Lamictal), topiramat (Topimax) og clonazepam (Rivotril).

De antipsykotiske midlene risperidon (Risperdal) og olanzapin (Zyprexa) har også vist seg å være virksomme stemningsstabilisatorer.

Antidepressive medikamenter kan brukes sammen med stemningsstabilisatorer hvis en person er sterkt plaget av depresjoner. Men brukt alene kan disse midlene være farlige for en bipolar pasient fordi de kan utløse en mani eller hurtige svingninger. Bipolare pasienter som bruker antidepressiva sammen med stemningsstabiliserende midler, må passe nøye på slike symptomer.

Det er ofte frustrerende å behandle en bipolar lidelse, for det som virker meget godt for en person kan være uvirksomt for en annen. Ofte må man bruke kombinasjoner av medikamenter for å komme frem til et godt resultat, og har en person andre lidelser som krever medisinering, må disse balanseres nøye mot hverandre.

Hvordan leve med bipolar lidelse?

Mennesker med bipolar lidelse blir ofte bedt om å ta seg sammen, slutte med det tullet og oppføre seg ordentlig, eller be til Gud om at de skal bli helbredet. Slike råd kan være ødeleggende for noen som sliter med depresjoner eller manier. Meningen bak antyder at man ikke ville ha slike problemer dersom man bare forsøkte litt hardere. Det er sjelden sant.

Lidelsen har en biologisk basis som alle andre kroppslige lidelser. Det finnes en overveldende mengde forskningsresultater som kan vise det. Når man begynner med medikamentell behandling, er det ofte et møysommelig arbeide å finne frem til en dose og kombinasjon som har den rette virkningen uten for mye bivirkninger.

Man trenger mye støtte og veiledning i denne prosessen, og det vil alltid være klokt å søke støtte hos partner og familie. Mange kan ha utbytte av å skrive dagbøker og nøye passe på stemningsleiet sitt for å være på vakt mot tilbakefall. De fleste bipolare pasienter får god effekt av behandlingen, og mange får et helt nytt liv når man har funnet frem til medikamenter som virker som de skal. De fleste bør bruke medikamenter resten av livet.

Vil du lese mer?

En av de beste beskrivelser av hvordan det er å leve med bipolar lidelse, er skrevet av Dr. Kay Redfield Jamison i boken Touched with fire (The Free Press, Macmillan, New York, 1993). Hun er psykiater og har selv en bipolar lidelse.

Skrevet av Fred Holsten, spesialist i psykiatri, og Kristian Sæthre, spesialist i psykiatri. Oppdatert i 2016.


Relevante artikler