Hjernehinnebetennelse (meningitt)

Hva er hjernehinnebetennelse (meningitt)?

Meningitt

Meningitt er en betennelse i hinnene som omslutter hjernen og ryggmargen. Betennelsen kan skyldes bakterier eller virus (kalles henholdsvis bakterie- og virusmeningitt). Både barn og voksne kan få hjernehinnebetennelse. Den kan utvikle seg i løpet av bare noen timer. De viktigste symptomene er feber og nakkestivhet.

Meningitt som skyldes bakterier - spesielt de bakteriene som kalles meningokokker - er en farlig sykdom som krever øyeblikkelig behandling med antibiotika. Denne behandlingen gis direkte i en blodåre. På tross av behandling er det allikevel mellom 5-15 prosent som får varige mén eller dør av sykdommen.

Meningitt som skyldes virus er som oftest ikke farlig og går over av seg selv.

Hvorfor får man meningitt?

Man vet faktisk ikke hvorfor noen plutselig får bakteriell meningitt. Meningokokkbakterien finnes hos noen som en del av den naturlige bakteriefloraen i nesen. Der gjør den ingen skade.

Men hvis det blir en forbindelse mellom nesen og hjernehinnene for eksempel etter et brudd på hodeskallen, vil risikoen for å få en infeksjon økes kraftig. Derfor vil man ofte gi forebyggende behandling til pasienter med slike hodeskader.

Virusmeningitt får man i forbindelse med en annen virussykdom. For eksempel får ca.40 prosent en virusmeningitt når de får kusma.

Hva er faresignalene man skal se etter?

Hvis en person har høy feber, nakkestivhet og påvirket allmenntilstand bør man ringe 113, og ikke vente på legevakten.

Hva kan man selv gjøre?

Man kan ikke gjøre noe for å forebygge hjernehinnebetennelse. Men hvis man har et barn (eller en voksen) med feber skal man være oppmerksom på eventuelle symptomer som gir mistanke om meningitt. Utvikler den syke slike symptomer bør man ringe til legen med det samme.

Når man skal vurdere om det er nakkestivhet tilstede er det viktig at den syke er avslappet. Et skrikende barn vil nesten alltid være anspent og nakken vil føles stiv. Dette er jo helt normalt. Hvis barnet har feber, men ellers er upåvirket og kan kontaktes og leker som det pleier, er det neppe snakk om en hjernehinnebetennelse.

Hvordan stiller legen diagnosen meningitt?

Hvis legen mistenker hjernehinnebetennelse vil hun oftest ledsage pasienten under innleggelse. Ved ankomst til sykehuset vil det bli tatt en ryggmargsprøve. Det vil si at det tas en prøve av væsken som omgir hjernen og ryggmargen. Denne væsken kalles spinalvæsken og prøvetakingen kalles en spinalpunksjon.

Prøven tas på følgende måte: Pasienten sitter foroverbøyd med krum rygg eller ligger sammenkrøket på siden. Legen renser området ved de nederste ryggvirvlene med sprit eller en oppløsning av jod som dreper bakteriene på huden. Deretter stikker hun/han en tynn nål inn i mellom to av de nederste virvlene og spinalvæske tas ut. Væsken blir så sentrifugert og undersøkt med det samme. Det første man kikker etter er om det er hvite blodceller i spinalvæsken. Normalt er det nesten ingen, men ved bakteriemeningitter kan det finnes mange tusen per mikroliter. Man kan også farge spinalvæsken for å se etter bakterier. Andre undersøkelser kan også utføres. Spinalpunksjon ufarlig og gjør som regel ikke mer vondt enn en å få tatt en vanlig blodprøve. Man kan få hodepine i et par dager etter undersøkelsen.

Legen tar også blodprøver og prøver for å undersøke om det er bakterier i blodet evt. også andre steder.

Hvordan er prognosen?

Bakteriell meningitt er en farlig sykdom som har nesten 100 prosent dødelighet hvis den ikke behandles. På tross av behandling er det allikevel noen som dør (5-15 prosent) fordi sykdommen kan utvikle seg svært raskt. Men har man kommet seg gjennom det første døgnet er prognosen som regel meget god, og de fleste kommer seg uten varige mén.

Virusmeningitt har en god prognose og man blir frisk uten behandling. Problemet er å skille den fra alvorlig bakteriell meningitt.

Hvordan behandles hjernehinnebetennelse?

Når legen mistenker hjernehinnebetennelse blir man innlagt på sykehus. Hvis sykdommen skyldes bakterier er behandlingen antibiotika direkte i blodårene.

Virusmeningitt er nesten alltid relativt lett og går over av seg selv. (De fleste kan heller ikke behandles.) Der er imidlertid svært viktig å observere pasienten for å sikre seg at det ikke dreier seg om en bakteriell meningitt.

Hvilken medisin brukes i behandlingen av meningitt?

Når man starter behandlingen vet man som regel ikke hvilken type bakterie det dreier seg om. Derfor begynner man ofte med et stoff som virker på mange bakteriearter (bredspektret antibiotika) eller med en kombinasjon av flere stoffer.

Ved hjernehinnebetennelse som skyldes meningokokker brukes ofte penicillin. Penicillin er et av de aller mest effektive stoffene overfor slike bakterier. Penicillin rammer ikke så mange av de bakteriene vi normalt har på og i kroppen og det gir derfor færre bivirkninger enn mere bredspektrede stoffer. Hvis man er allergisk overfor penicillin kan man bruke andre antibiotika.

Når en pasient innlegges med meningokokkmeningitt vil man noen ganger gi forebyggende antibiotika til de pårørende. Dette gir ikke noen fullgod beskyttelse fordi disse bakteriene finnes naturlig hos mange og kan komme raskt tilbake. Det viktigste er at man kjenner igjen symptomene og handler raskt hvis de skulle forekomme.

Etter et opplegg avOle Davidsen, spesialist. Oppdatert i 2016.





Relevante artikler