Forsiden >
Sykdommer >
Hjernehinnebetennelse
(meningitt)
Redaksjon
Hva er
hjernehinnebetennelse (meningitt)?
Meningitt er en betennelse i hinnene som omslutter
hjernen og ryggmargen. Betennelsen kan skyldes bakterier eller virus (kalles
henholdsvis
bakterie- og virusmeningitt). Både barn og voksne kan få hjernehinnebetennelse. Den kan
utvikle seg i løpet av bare noen timer. De viktigste symptomene er feber og nakkestivhet.
Meningitt som skyldes bakterier - spesielt de
bakteriene som kalles meningokokker - er en farlig sykdom som krever øyeblikkelig
behandling med antibiotika.
Denne behandlingen gis direkte i en blodåre. På tross av behandling er det allikevel
mellom 5-15 prosent som får varige mén eller dør av sykdommen.
Meningitt som skyldes virus er som oftest ikke
farlig og går over av seg selv.
Hvorfor
får man meningitt?
Man vet faktisk ikke hvorfor noen plutselig får
bakteriell meningitt. Meningokokkbakterien finnes hos noen som en del av den naturlige
bakteriefloraen i nesen. Der gjør den ingen skade.
Men hvis det blir en forbindelse mellom nesen og
hjernehinnene for eksempel etter et brudd på hodeskallen, vil risikoen for å få en
infeksjon økes kraftig. Derfor vil man ofte gi forebyggende behandling til pasienter med
slike hodeskader.
Virusmeningitt får man i forbindelse med en annen
virussykdom. For eksempel får ca.40 prosent en virusmeningitt når de får kusma.
Hva er
faresignalene man skal se etter?
- Nakkestivhet er ofte det viktigste
symptom. Det gjør vondt når man prøver å bøye nakken. Hos små barn mellom
null og to år er
det ikke alltid at dette symptomet er til stede. Det er derfor viktig med en vurdering av
allmenntilstanden
- Frysninger og feber, ofte
høy feber (39-40 grader), er nesten alltid til stede (hos alvorlig syke kan temperaturen være
normal.). Man skal huske at smertestillende medisin nedsetter feberen og kan derfor skjule
symptomene
- Påvirket allmenntilstand hos barn
kan ses for eksempel ved at barnet er trøtt og innesluttet og ikke orker å følge med
på favorittprogrammet på TV. Det er vanskelig å holde kontakten med barnet - hvis man
lar det ligge et øyeblikk, faller det i søvn. Det skal understrekes at vurdering av
allmenntilstanden til et barn er meget vanskelig, og er man i tvil bør vurderingen
utføres av en lege
- Småblødninger i huden hos en
person med de ovenstående symptomer er et meget alvorlig tegn. Blødningene er i starten
på størrelse med knappenålshoder og kalles petekkier. Dette tyder på at bakteriene har
spredd seg til blodet og bør føre til omgående behandling
- Hodepine, kvalme og oppkast følger
ofte med
- Nedsatt bevissthet ses
ofte
Hvis en person har høy feber, nakkestivhet og
påvirket allmenntilstand bør man ringe 113, og ikke vente på legevakten.
Hva kan
man selv gjøre?
Man kan ikke gjøre noe for å forebygge
hjernehinnebetennelse. Men hvis man har et barn (eller en voksen) med feber skal man være
oppmerksom på eventuelle symptomer som gir mistanke om meningitt. Utvikler den syke
slike symptomer bør man ringe til legen med det samme.
Når man skal vurdere om det er nakkestivhet
tilstede er det viktig at den syke er avslappet. Et skrikende barn vil nesten alltid være
anspent og nakken vil føles stiv. Dette er jo helt normalt. Hvis barnet har feber, men
ellers er upåvirket og kan kontaktes og leker som det pleier, er det neppe snakk om en
hjernehinnebetennelse.
Hvordan
stiller legen diagnosen meningitt?
Hvis legen mistenker hjernehinnebetennelse vil
hun oftest ledsage pasienten under innleggelse. Ved ankomst til sykehuset vil det bli
tatt en ryggmargsprøve.
Det vil si at det tas en prøve av væsken som omgir hjernen og ryggmargen. Denne
væsken kalles spinalvæsken og prøvetakingen kalles en spinalpunksjon.
Prøven tas på følgende måte: Pasienten sitter
foroverbøyd med krum rygg eller ligger sammenkrøket på siden. Legen renser området ved
de nederste ryggvirvlene med sprit eller en oppløsning av jod som dreper bakteriene på
huden. Deretter stikker hun/han en tynn nål inn i mellom to av de nederste virvlene og
spinalvæske tas ut. Væsken blir så sentrifugert og undersøkt med det samme. Det
første man kikker etter er om det er hvite blodceller i spinalvæsken. Normalt er det
nesten ingen, men ved bakteriemeningitter kan det finnes mange tusen per mikroliter. Man
kan også farge spinalvæsken for å se etter bakterier. Andre undersøkelser kan også
utføres. Spinalpunksjon ufarlig og gjør som regel ikke mer vondt enn en å få tatt
en vanlig blodprøve. Man kan få hodepine i et par dager etter undersøkelsen.
Legen tar også blodprøver og prøver for å
undersøke om det er bakterier i blodet evt. også andre steder.
Hvordan er
prognosen?
Bakteriell meningitt er en farlig sykdom som har
nesten 100 prosent dødelighet hvis den ikke behandles. På tross av behandling er det allikevel
noen som dør (5-15 prosent) fordi sykdommen kan utvikle seg svært raskt. Men har man kommet seg
gjennom det første døgnet er prognosen som regel meget god, og de fleste kommer seg uten
varige mén.
Virusmeningitt har en god prognose og man blir
frisk uten behandling. Problemet er å skille den fra alvorlig bakteriell meningitt.
Hvordan
behandles hjernehinnebetennelse?
Når legen mistenker hjernehinnebetennelse blir man
innlagt på sykehus. Hvis sykdommen skyldes bakterier er behandlingen antibiotika
direkte i blodårene.
Virusmeningitt er nesten alltid relativt lett og
går over av seg selv. (De fleste kan heller ikke behandles.) Der er imidlertid svært
viktig å observere pasienten for å sikre seg at det ikke dreier seg om en bakteriell
meningitt.
Hvilken
medisin brukes i behandlingen av meningitt?
Når man starter behandlingen vet man som regel
ikke hvilken type bakterie det dreier seg om. Derfor begynner man ofte med et stoff som
virker på mange bakteriearter (bredspektret antibiotika) eller med en kombinasjon av
flere stoffer.
Ved hjernehinnebetennelse som skyldes meningokokker
brukes ofte penicillin. Penicillin er et av de aller mest effektive
stoffene overfor slike bakterier. Penicillin rammer ikke så mange av de bakteriene vi
normalt har på og i kroppen og det gir derfor færre bivirkninger enn mere bredspektrede
stoffer. Hvis man er allergisk overfor penicillin kan man bruke andre antibiotika.
Når en pasient innlegges med meningokokkmeningitt
vil man noen ganger gi forebyggende antibiotika til de pårørende. Dette gir ikke noen
fullgod beskyttelse fordi disse bakteriene finnes naturlig hos mange og kan komme raskt
tilbake. Det viktigste er at man kjenner igjen symptomene og handler raskt hvis de skulle
forekomme.
Etter et opplegg av Ole Davidsen,
spesialist
(Sist
oppdatert: fredag
14.
juli, år 2000)
|