Fakta om miltbrann (anthrax)

Av Jerk Langer, lege og vitenskapsjournalist 

Hva er miltbrann? 

Miltbrann – også kjent som anthrax – er en infeksjon som forårsakes av bakterien Bacillus anthracis. Sykdommen ses oftest hos kveg, sauer, geiter, kameler, antiloper og andre planteetere.  

Bakterien kan overføres fra husdyr til mennesker ved direkte kontakt med kontaminert bein, hud, dyrehår/ull eller dyreskrotter/kjøtt.

Miltbrannbakterien kjennetegnes ved at den i motsetning til de fleste andre bakterier kan danne sporer. Dette er inaktive og meget hardføre bakterier som kan ligge flere årtier i "dvale”. 

Hvorfor frykter vi miltbrann? 

Flere mennesker i USA er med sikkerhet blitt smittet av miltbrann de siste ukene. Smitten har kommet gjennom brev som har inneholdt et pulver med bakteriesporer. Man har lenge fryktet at miltbrann ville bli anvendt som biologisk våpen av terrorister. Mye tyder på at denne frykten nå har blitt virkelighet.

Miltbrannbakterien har lenge vært utprøvd som våpen i biologisk krigføring. Man vet ikke hvor mange land som har utviklet bakterien til slik anvendelse. Men hundrevis av laboratorier verden over har lagre av miltbrannbakterier til forskning, diagnose av sykdommen og utvikling av vaksiner.

  Hvordan smitter miltbrann? 

Miltbrannsporer kan innåndes, spises eller komme inn i kroppen via sår. Inne i kroppen tilbakedannes de inaktive sporene til aktive bakterier som formerer seg og avgir giftstoffer til blodet.

Miltbrann kan i praksis ikke smitte direkte fra menneske til menneske, fordi det er bakteriesporen som overfører sykdommen. Miltbrann smitter ikke via insekter.

  Det finnes tre typer miltbrann:

Hudmiltbrann (kutan anthrax)

Smittevei: Smitter ved at sporene trenger gjennom et sår i huden.

Symptomer: Begynner som et ”myggestikk”, som i løpet av få dager blir til et ikke-smertende sår på 1-3 cm, som karakteristisk dekkes av en kullsort skorpe. Ledsages av hodepine, ømhet i muskler, feber og oppkast. 

Alvorlighetsgrad: 20 prosent dør uten behandling. Antibiotika vil redde nesten alle.

Lungemiltbrann (pulmonal anthrax)

Smittevei: Sporerne blir ført ned i lungene når man trekker pusten. 

Symptomer: I starten forkjølelsessymptomer. Etter noen dager får man økende åndedrettsproblemer, dårligere allmenntilstand, blodforgiftning og sirkulasjonssvikt, som fører til døden. 

Alvorlighetsgrad: 90 prosent av dem som utvikler lungemiltbrann dør av sykdommen.

Tarmmiltbrann (gastrointestinal anthrax)

Smittevei: Sporene spises gjennom infisert kjøtt.

Symptomer: I starten kvalme, nedsatt appetitt, oppkast og feber. Senere kommer magesmerter, blodig oppkast og alvorlig diarè. 

Alvorlighetsgrad: Omkring 40 prosent dør av sykdommen. 

Hvordan stilles diagnosen? 

Miltbrann diagnostiseres ved å påvise bakterien i en prøve fra blod, hud eller spytt. Man kan også måle blodets innhold av antistoffer mot bakterien. 

Hvordan behandles miltbrann? 

Antibiotika (bakteriedrepende medisin) er vanligvis effektivt hvis behandlingen kommer i gang før symptomene blir alvorlige. Men hvis sykdommen er lenger fremskreden, spesielt ved lungemiltbrann, vil tilstanden som oftest være dødelig.

Hvordan ser miltbrann ut? 

Bakterien er ikke synlig med det blotte øye. Miltbranntilfellene i USA har smittet via et pulver, som kan være hvitt eller brunt. Fargen avhenger naturlig nok av hva pulveret inneholder utenom bakteriesporene.

Hvordan kan miltbrann smitte via brev?  

Miltbrannbakterier kan dyrkes i laboratorier og er forholdsvis enkelt å fremstille. Når bakteriene tørkes blir de omdannet til sporer, som kan blandes i et pulver. Dette pulveret kan legges på et stykke papir, og er da nesten ikke synlig. Når brevet åpnes vil noe av pulveret komme ut i luften og innåndes av personen. Pulveret kan også trenge gjennom et sår i huden.

Problemet er å fremstille et pulver med tilstrekkelig små korn til at det trenger ned i lungene. Eksperter mener at man skal puste inn minst 8.000 bakteriesporer for å bli smittet med lungemiltbrann. Når det gjelder hudmiltbrann, trengs det langt færre sporer for å overføre smitten. 

Kan jeg bli vaksinert mot miltbrann?

Nei. Det finnes en vaksine som kan forebygge hudmiltbrann. Om denne beskytter mot lungemiltbrann vites ikke. Men vaksinen er ikke tilgjengelig for vanlige mennesker.

  Skal jeg ta forebyggende antibiotika?  

Nei. Risikoen i Norge må inntil videre betraktes som svært liten. Selv om det oppstår flere tilfeller i USA, skal man foreløpig ikke ta forebyggende antibiotika. Bivirkningene av antibiotika vil inntil videre forårsake langt flere skader enn den teoretisk minimale risikoen for miltbrann.

(Sist oppdatert: tirsdag 16. oktober 2001)

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved

Til toppen av siden