Nakkesmerter

Skrevet av: Satya Sal Sharma, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin.

Hva er nakkesmerter?

Nakkesmerter er definert som smerter eller ubehag lokalisert i området mellom undersiden av kraniet og den øverste delen av skulderpartiet.

• Er smertene akutte, det vil si plutselig oppstått og sterke, kalles det for "kink" i nakken, facettsyndrom, myose eller rett og slett akutte nakkesmerter.
• Hvis hodet samtidig er låst fast til en av sidene kalles det noen ganger for torticollis.
• Hvis smertene har vart mer enn tre måneder kalles de for kroniske nakkesmerter.

Nakkesmerter er et meget alminnelig symptom i befolkningen. Det forekommer i større grad blant kvinner enn blant menn. På et gitt tidspunkt vil omkring 13 % av befolkningen ha vondt i nakken. Omtrent halvparten av oss har hatt eller vil få vondt i nakken en eller annen gang i livet.

 
Hvorfor får man nakkesmerter?

Det er nesten umulig å peke på en spesifikk årsak til nakkesmerter. Smertene kalles derfor uspesifikke eller funksjonsbetingede. Det er mange teorier om hvorfor så mange får vondt i nakken, men så langt er det få vitenskapelige bevis.

Noen ganger kan man peke på en bestemt hendelse som har forårsaket smerten, f. eks. en plutselig rask bevegelse i kombinasjon av rotasjon og skråbøyning til siden eller bakover. Årsaken er omdiskutert. Legene vil nok peke på skiveforskyvning (protrusjon) som årsak, men fra andre hold nevnes det låsing i fasettleddene eller bueleddene. Den vanligste årsaken til akutt nakkesmerte ser ut til å være sovestillingen. En våkner da ofte med stiv nakke. En ubekvem stilling om natten har fått skiven til å pose ut og dermed gitt låsing i en stilling.

Mye tyder imidlertid på at både fysiske og psykiske livsstils- og arbeidsfaktorer spiller inn.

Hoveddelen av nakkepasientene må derfor innfinne seg med at det ikke kan pekes på en spesifikk årsak til nettopp deres problem.

I enkelte tilfeller er det likevel mulig å stille en rimelig presis diagnose. Det kan dreie seg om pasienter med discusprolaps, benskjørhet (osteoporose), meget skjev rygg (skoliose) eller for eksempel ved infeksjoner i båndskivene i nakken (diskitt). I tillegg kan trafikkuhell resultere i nakkesmerter (whiplash).

 
Hvordan oppleves nakkesmerter?

• Det gjør vondt i nakken og den føles ofte stiv.
• Smertene kan stråle ned mellom skulderbladene eller ned på brystveggen.
• På samme måte kan smertene stråle ut i skulderpartiet, armen og hånden eller eventuelt opp mot bakhodet.
• Musklene i nakken er spendte og ømme.
• Ved akutte smerter kan hodet være tvangsdreid til en av sidene (torticollis).
• Nakkesmertene kan være ledsaget av tretthetsfølelse i skuldre og armer og tidvis av en sovende, stikkende eller snurrende fornemmelse i armene.

 
Faresignaler

Hvis du sammen med nakkesmertene føler utilpasshet, har feber eller vanskelig for å svelge eller hvis du får nedsatt kraft i en eller begge armer skal du kontakte lege eller kiropraktor.

 
Hva kan man selv gjøre?

• Hold deg i bevegelse så godt det lar seg gjøre. Prøv å gå på jobben og utfør daglige gjøremål som normalt. Ikke bli sengeliggende! Unngå nakkekrage dersom det er mulig.

• Ved akutte smerter legges en ispose på det mest smertefulle stedet i ca. 15 minutter. Dette kan gjentas 5-6 ganger daglig med en times mellomrom de første 2-3 dager.

• Det er viktig å vite at nakkesmerter sjeldent skyldes en alvorlig lidelse, og at de ofte forsvinner i løpet av noen få dager.

• Har du hatt vondt i nakken i lengre tid kan det være en god idé å gå til intensiv styrketrening hos en kiropraktor eller en fysioterapeut.
  
• Du kan selv massere nakkemusklene ved en tverrfiksjonsmasasje. Det vil si at man plasserer begge hendene på begge sider av nakken. Hendene beveges frem og tilbake. Bruk fingrene men ikke bøy og strekk dem. Dette virker smertelindrende.

 
Hvordan stiller legen/kiropraktoren diagnosen?

For det meste kan et nakkeproblem diagnostiseres ut fra en samtale mellom pasient og behandler kombinert med en grundig undersøkelse. Her vil legen/kiropraktoren teste nakkens bevegelighet, utføre ortopediske prøver, kontrollere om det er nerver i klem, teste musklene i nakken og med hendene kontrollere bevegeligheten av ryggsøylens ledd i nakken.

Det kan være nødvendig med supplerende undersøkelser i form av røntgenbilder, skanning eller blodprøver for å kunne stille en presis diagnose.

 
Mosjon

Man vet med sikkerhet at folk med smerter i nakken har nedsatt utholdenhet i nakkemuskulaturen. Hvis man vil forebygge nakkesmerter kan man følge et  øvelsesprogram for nakken som inkluderer tøyningsøvelser. man bør unngå roterende bevegelser på nakken som ofte utføres i gruppetrening.

 
Hvordan er prognosen?

Fremtidsutsiktene er gode så lenge du forblir aktiv og eventuelt får tidlig og effektiv behandling.

 
Hvordan behandles nakkesmerter?

Det er viktig å vite at akutte nakkesmerter godt kan forsvinne uten behandling. Innledningsvis kan du imidlertid gjerne behandle med is som tidligere nevnt.

• Ved nakkesmerter av kortere varighet anbefales manuell behandling (kiropraktisk behandling) og smertestillende medisin.
• Det anbefales at en venter 4-7 dager før man går til behandling siden de fleste akutte smertene går over av seg selv.
• Ved lengre varende smerter (mer enn tre måneder) kan man velge et av flere behandlingstilbud:

1) kiropraktisk behandling/manuell terapi
2) styrketrening og tøyningsøvelser
3) fysioterapeutisk behandling

Disse tre behandlingsmuligheter kom like godt ut i en større vitenskapelig undersøkelse når man målte pasientenes opplevelse av bedring, pasientenes smerte, medisinforbruk og bedringen av hverdagsfunksjoner.

Etter et opplegg av Henrik Wulff Christensen, Lege, Kiropraktor og  Jan Hartvigsen, Kiropraktor

(Sist oppdatert: fredag 14. juli, år 2000)

• Akutt bronkitt
• Beinskjørhet (Osteoporose)
• Brystkreft
• Cushings syndrom
• For mye kolesterol i blodet
• Ryggsmerter
• Nakkesmerter
• Overgangsalderen
• Skiveprolaps
• Slittasjegikt
• Røyking - derfor bør du slutte
• Røyking - slik holder slutter du
• Gikt, ben, led og muskler
• Kvinnesykdommer

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved

Til toppen av siden