Forsiden >
Sykdommer >
Allergi
Hva er allergi?
Allergi er når kroppen reagerer på noe. Det kan
være noe den ikke har reagert på tidligere og som andre mennesker tåler uten problemer.
Pollen fra plantenes frøspredning er et eksempel. Immunforsvaret oppfatter det som
i utgangspunktet ikke skulle være truende for menneskekroppen, som en potensiell
inntrenger.
Plutselig tetner nesa til, øynene klør og tårene
renner. Det kan svi i luftveiene
og du kan få problemer med å puste. Hvis det dreier seg om noe du har spist, kan det
klø voldsomt i svelget.
Det finnes mange typer allergi og de kan oppleves forskjellig fra person til person. De
fleste allergiformer kan likevel plasseres i en av følgende kategorier:
Støvmidd, pollen, hår og flass fra kjæledyr og sporer fra muggsopp er de fire
viktigste allergifremkallerne.
De forskjellige allergiske sykdommene blir dessverre mer og mer vanlige.
I følge Norges Astma- og
Allergiforbund antas det at mellom 10 og 20 prosent av befolkningen i
dag er rammet av mer eller mindre alvorlig pollenallergi.
Også allergisk astma og astma bronkiale har blitt mer utbredt.
Årsakene til økningen er mange og komplekse, men man vet med sikkerhet at barn som
utsettes for passiv røyking har dobbelt så stor risiko for å få astma og bronkitt som
andre barn. De har også større risiko for å få andre allergiske sykdommer.
Hva skjer når man blir allergisk eller overfølsom
overfor noe?
Overfølsomhet (type 1 allergi) skyldes som nevnt at man reagerer annerledes på noen
proteinstoffer enn det mennesker vanligvis gjør. Kroppen begynner plutselig å danne
motgift (antistoffer) mot disse stoffene som andre mennesker tåler. "Ekte"
allergi kalles type 1-allergi og innebærer alltid dannelsen av en bestemt klasse
antistoffer som kalles IgE.
Et slikt proteinstoff som kroppen reagerer på kalles for et allergen. Når man
utsettes for et slikt allergen settes immunforsvaret i beredskap:
-
Hvite blodlegemer (B-lymfocytter) lager en motgift, IgE-antistoffer, mot
allergenet
-
Antistoffet setter seg fast på overflaten av spesialiserte "allergiceller"
-
Kroppen er da klar til å reagere neste gang vi kommer i kontakt med det samme
allergenet. Dette kalles sensibilisering

Hva skjer ved den allergiske reaksjonen?
Den allergiske reaksjonen utløses hver gang man
utsettes for allergenet.
-
Allergenet binder seg til antistoffene på overflaten av
allergicellene
-
Selve reaksjonen fremkalles med denne sammenkoblingen. Koblingen medfører at cellens
lagre (granula), med stoffer som histamin, frigis i kroppen
-
Hvilken allergisk sykdom som utløses avhenger av hvor kraftig allergenprovokasjonen
er
samt hvor på kroppen man utsettes for allergenet. For eksempel vil hudkontakt kunne gi et
kløende, allergisk utslett, mens hvis man puster inn allergenet vil man kunne få
høysnue eller astma

Hvordan virker histamin?
-
Histamin utvider de små blodårene i slimhinnene. Dette gjør at det lekker mer væske
ut i vevet og slimhinnene hovner opp
-
Histamin stimulerer slim- og sekretproduksjonen i for eksempel nesen og luftveiene
(nesen renner)
-
Sammen med histamin frigis det andre stoffer som får muskulaturen i luftveiene til å
trekke seg sammen. Det blir dårligere plassforhold og man får problemer med å puste ut.
Det er dette som skjer under et astmaanfall.
-
Histamin er også hovedsynderen når det gjelder kløende, allergiske
reaksjoner
På tegningen nedenfor ses en oversikt over luftveiene og hva som skjer i disse hos en
astmatiker som puster inn et allergen.
 |
Tverrsnit av en
normal luftveis-
forgrening |
Innånding
av et allergen |
Luftveiene er nå hevede,
forsnevrede og det produseres ekstra slim. |
Hva er
allergener?
Allergener er mikroskopiske, naturlig forekommende
proteinstoffer som provoserer en allergikers immunforsvar til å danne motgift
(antistoffer).
De vanligste stoffene som gir allergi er:
-
Pollen fra gress, ugress, blomster og trær
-
Sporer fra mugg og muggsopp
-
Støvmidd
-
Flass fra pelsdyr (for eksempel hund og katt)
Er det andre ting
som kan fremkalle et allergisk anfall?
Ja, allergikere har svært følsomme slimhinner og
disse kan lett irriteres av mange andre stoffer som tobakksrøyk, forurensning, matlukt, parfyme, sterke lukter osv. Alle
disse tingene kan fremkalle og forverre en allergisk reaksjon. Spesielt alvorlig er den
passive røykingen som mange barn utsettes for.
Hva er kontaktallergi?
Kontaktallergi er som sagt ikke en "ekte" allergi, men en annen type
overfølsomhetsreaksjon. Den mest kjente er nikkelallergi, hvor reaksjonen utløses av
nikkel i forskjellige metallegeringer som glidelåser, smykker og lignende. Dette er også
en overreaksjon fra immunsystemets side og oppstår når stoffet kommer i kontakt med
huden. Det kan vise seg ved kløe, utslett og små blærer på huden. Det beste man kan
gjøre ved disse reaksjonene er å unngå hudkontakt med stoffet.
Er allergi utbredt?
Det er rimelig å anta at rundt hvert fjerde individ har
en eller flere former for allergi, og tallet stiger uten at det kan forklares.
Allergiske sykdommer er arvelig betinget. Dersom den ene eller begge kommende foreldre
lider av allergi, eller noen i den nærmeste familien gjør det, er det en god ide å
snakke med legen om hva man kan gjøre for å redusere risikoen for at barnet også skal
få allergi.
Det viktigste du kan gjøre er å sørge for at
barna dine ikke utsettes for passiv røyking!
Hvordan kan legen
stille diagnosen allergi?
Det vil ofte være nok å fortelle legen om
symptomene dine: Når, hvordan og hvor du har symptomer. Legen kan da tilrettelegge en
allergi-utredning. Den kan blant annet omfatte hudprøver og blodprøver. Ved mistanke om astma vil utredningen også omfatte
undersøkelse av lungefunksjonen.
Hvordan
behandles allergiske sykdommer?
Det er mange ting man kan gjøre selv for å lindre symptomene. Du kan lese mer om
dette under de forskjellige allergiske sykdommene.
Først og fremst skal man forsøke å unngå det man ikke tåler, selv om det i noen
tilfeller kan være vanskelig. En del ting kan man likevel gjøre - se mer på siden
om høysnue.
Medisinsk behandling kan bedre mange av de ubehagelige symptomene, slik at man stort
sett kan leve normalt. I noen tilfeller kan man i tillegg helbrede overfølsomheten ved såkalt
hyposensibilitetsbehandling.
Etter et opplegg av Flemming Andersen, lege.
Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege
Sist oppdatert: 26.03.2007
|