Allergi
Hva er allergi?
Allergi er når kroppen reagerer på noe. Det kan være noe den ikke har reagert på tidligere og som andre mennesker tåler uten problemer. Pollen fra plantenes frøspredning er et eksempel. Immunforsvaret oppfatter det som i utgangspunktet ikke skulle være truende for menneskekroppen, som en potensiell inntrenger.
Plutselig tetner nesa til, øynene klør og tårene renner. Det kan svi i luftveiene og du kan få problemer med å puste. Hvis det dreier seg om noe du har spist, kan det klø voldsomt i svelget.
Det finnes mange typer allergi og de kan oppleves forskjellig fra person til person. De fleste allergiformer kan likevel plasseres i en av følgende kategorier:
- Kontaktallergier, som imidlertid ikke kan kalles en ekte type I allergi
- Matvareallergi
- Luftveisallergi
Støvmidd, pollen, hår og flass fra kjæledyr og sporer fra muggsopp er de fire viktigste allergifremkallerne.
De forskjellige allergiske sykdommene blir dessverre mer og mer vanlige. I følge Norges Astma- og Allergiforbund antas det at mellom 10 og 20 prosent av befolkningen i dag er rammet av mer eller mindre alvorlig pollenallergi.
Også allergisk astma og astma bronkiale har blitt mer utbredt.
Årsakene til økningen er mange og komplekse, men man vet med sikkerhet at barn som utsettes for passiv røyking har dobbelt så stor risiko for å få astma og bronkitt som andre barn. De har også større risiko for å få andre allergiske sykdommer.
Hva skjer når man blir allergisk eller overfølsom overfor noe?
Overfølsomhet (type 1 allergi) skyldes som nevnt at man reagerer annerledes på noen proteinstoffer enn det mennesker vanligvis gjør. Kroppen begynner plutselig å danne motgift (antistoffer) mot disse stoffene som andre mennesker tåler. "Ekte" allergi kalles type 1-allergi og innebærer alltid dannelsen av en bestemt klasse antistoffer som kalles IgE.
Et slikt proteinstoff som kroppen reagerer på kalles for et allergen. Når man utsettes for et slikt allergen settes immunforsvaret i beredskap:
- Hvite blodlegemer (B-lymfocytter) lager en motgift, IgE-antistoffer, mot allergenet
- Antistoffet setter seg fast på overflaten av spesialiserte "allergiceller"
- Kroppen er da klar til å reagere neste gang vi kommer i kontakt med det samme allergenet. Dette kalles sensibilisering
Hva skjer ved den allergiske reaksjonen?
Den allergiske reaksjonen utløses hver gang man utsettes for allergenet.
- Allergenet binder seg til antistoffene på overflaten av allergicellene.
- Selve reaksjonen fremkalles med denne sammenkoblingen. Koblingen medfører at cellens lagre (granula), med stoffer som histamin, frigis i kroppen.
- Hvilken allergisk sykdom som utløses avhenger av hvor kraftig allergenprovokasjonen er samt hvor på kroppen man utsettes for allergenet. For eksempel vil hudkontakt kunne gi et kløende, allergisk utslett, mens hvis man puster inn allergenet vil man kunne få høysnue eller astma,
Hvordan virker histamin?
- Histamin utvider de små blodårene i slimhinnene. Dette gjør at det lekker mer væske ut i vevet og slimhinnene hovner opp
- Histamin stimulerer slim- og sekretproduksjonen i for eksempel nesen og luftveiene (nesen renner)
- Sammen med histamin frigis det andre stoffer som får muskulaturen i luftveiene til å trekke seg sammen. Det blir dårligere plassforhold og man får problemer med å puste ut. Det er dette som skjer under et astmaanfall.
- Histamin er også hovedsynderen når det gjelder kløende, allergiske reaksjoner
På tegningen nedenfor ses en oversikt over luftveiene og hva som skjer i disse hos en astmatiker som puster inn et allergen. Nede til venstre ser du et tverrsnitt av en normal luftveisforgrening. Nede til høyre ser du at luftveiene er hevede og forsnervede med ekstra slimproduksjon.
Hva er allergener?
Allergener er mikroskopiske, naturlig forekommende proteinstoffer som provoserer en allergikers immunforsvar til å danne motgift (antistoffer).
De vanligste stoffene som gir allergi er:
- Pollen fra gress, ugress, blomster og trær
- Sporer fra mugg og muggsopp
- Støvmidd
- Flass fra pelsdyr (for eksempel hund og katt)
Er det andre ting som kan fremkalle et allergisk anfall?
Ja, allergikere har svært følsomme slimhinner og disse kan lett irriteres av mange andre stoffer som tobakksrøyk, forurensning, matlukt, parfyme, sterke lukter osv. Alle disse tingene kan fremkalle og forverre en allergisk reaksjon. Spesielt alvorlig er den passive røykingen som mange barn utsettes for.
Hva er kontaktallergi?
Kontaktallergi er som sagt ikke en "ekte" allergi, men en annen type overfølsomhetsreaksjon. Den mest kjente er nikkelallergi, hvor reaksjonen utløses av nikkel i forskjellige metallegeringer som glidelåser, smykker og lignende. Dette er også en overreaksjon fra immunsystemets side og oppstår når stoffet kommer i kontakt med huden. Det kan vise seg ved kløe, utslett og små blærer på huden. Det beste man kan gjøre ved disse reaksjonene er å unngå hudkontakt med stoffet.
Er allergi utbredt?
Det er rimelig å anta at rundt hvert fjerde individ har en eller flere former for allergi, og tallet stiger uten at det kan forklares.
Allergiske sykdommer er arvelig betinget. Dersom den ene eller begge kommende foreldre lider av allergi, eller noen i den nærmeste familien gjør det, er det en god ide å snakke med legen om hva man kan gjøre for å redusere risikoen for at barnet også skal få allergi.
Det viktigste du kan gjøre er å sørge for at barna dine ikke utsettes for passiv røyking!
Hvordan kan legen stille diagnosen allergi?
Det vil ofte være nok å fortelle legen om symptomene dine: Når, hvordan og hvor du har symptomer. Legen kan da tilrettelegge en allergi-utredning. Den kan blant annet omfatte hudprøver og blodprøver. Ved mistanke om astma vil utredningen også omfatte undersøkelse av lungefunksjonen.
Hvordan behandles allergiske sykdommer?
Det er mange ting man kan gjøre selv for å lindre symptomene. Du kan lese mer om dette under de forskjellige allergiske sykdommene.
Først og fremst skal man forsøke å unngå det man ikke tåler, selv om det i noen tilfeller kan være vanskelig. En del ting kan man likevel gjøre - se mer på siden om høysnue.
Medisinsk behandling kan bedre mange av de ubehagelige symptomene, slik at man stort sett kan leve normalt. I noen tilfeller kan man i tillegg helbrede overfølsomheten ved såkalt hyposensibilitetsbehandling.
Etter et opplegg av Flemming Andersen, lege.