|
|
||
|
Redaksjon: Ole-Bjørn Tysnes, professor, dr. med.
Parkinsons sykdom er karakterisert ved muskelstivhet og skjelving samt nedsatt bevegelsesevne. Sykdommen kan ikke helbredes, men kan effektivt holdes nede i mange år ved hjelp av medisin. Den er ganske vanlig i Norge. Man regner med at ca 1 av 1000 nordmenn har sykdommen. Sykdommen er en av de mest alminnelige sykdommer i nervesystemet blant eldre mennesker. Parkinsons sykdom ble beskrevet første gang av den engelske legen James Parkinson i 1817.
Hva som direkte utløser Parkinsons sykdom vet man ikke. Man mener at kombinasjonen av genetisk skrøpelighet (arv) og faktorer utenfra (miljø, oppvekst og toksiske påvirkninger) kan ha betydning for at sykdommen oppstår. Parkinsonisme er en betegnelse for tilstander med lignende symptomer som ved Parkinsons sykdom. Visse legemidler som anvendes ved psykiske sykdommer, spesielt neuroleptica, kan fremkalle parkinsonisme. En særlig gruppe utgjøres av pasienter med parkinsonisme i tillegg til andre symptomer fra nervesystemet. Ca. 10 % av pasientene som får stilt diagnosen Parkinsons sykdom vil ha et annet sykdomsforløp enn det beskrevet her. Effekten av behandlingen vil være annerledes og sykdomsforløpet kan være mer uforutsigelig. Blodpropper i hjernen kan også gi parkinsonisme. Sykdommen begynner som oftest i 50 - 70 års
alderen. Hyppigheten stiger med alderen. Det er sjeldent sykdommen debuterer før 40
års-alderen. Menn angripes litt oftere enn kvinner.
Parkinsons sykdom skyldes mangel på et signalstoff (Dopamin) i hjernen. Dette stoffet dannes i noen dypt beliggende sentre i hjernen, kalt basalganglier. Hjernen trenger hele tiden dette stoffet til å kontrollere bevegelser med. Derfor dannes og nedbrytes det konstant. Ved Parkinsons sykdom dør dopaminproduserende
celler slik at produksjonen nedsettes mens nedbrytningen fortsetter som før. Dermed
kommer man etter en stund i underskudd.
Symptomene vil ofte starte i den ene siden av kroppen for senere og spres til begge sider. Sykdommen kan dessuten gi følgende symptomer:
Symptomene kommer snikende og det er ikke uvanlig at det er omgivelsene som først bemerker endringene. Diagnosen Parkinsons sykdom bygger på
sykehistorien og den kliniske neurologiske ("neuron" = nervecelle)
undersøkelse, mens hjelpeundersøkelser kun anvendes for å utelukke andre årsaker. Hvis
det er mistanke om Parkinsons sykdom, bør den endelige diagnosen stilles av en neurolog
eller på en neurologisk avdeling innen behandlingen settes i verk. Nyere viten viser at
valget av den tidlige behandlingen kan være av avgjørende betydning for
sykdomsforløpet.
Den medisinske behandlingen av Parkinsons sykdom vil være medisin som enten bedrer virkningen av det eksisterende signalstoffet Dopamin i hjernen, erstatter det eller hemmer/forsinker nedbrytningen av det.
Det er viktig med grundig informasjon og tid til å
akseptere den nye situasjonen.
Det eksperimenteres med flere forskjellige
behandlingsperspektiver.
Svingninger i den symptomdempende effekten og utvikling av ufrivillige bevegelser. Dette er svært sjenerende, men oppstår vanligvis først etter mange års behandling. Fremkomsten av ny medisin har minsket langtidsproblemene. Økende intellektuelle og psykiske problemer kan
være et problem for mange. En del pasienter med Parkinsons sykdom har tendenser til å
isolere seg og en del har i perioder også tendenser til depresjon.
Etter et opplegg av Lene Wermuth, Overlege. (Sist
oppdatert: fredag
14.
juli, år 2000) Tweet  Relevante artikler:
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.
© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no |
Parkinsons
sykdom(paralysis agitans)
Hva er
Parkinsons sykdom? )