Nettdoktor.no  








 


Lungebetennelse (pneumoni)

Hva er lungebetennelse?

(Foto: PhotoDisc)

Lungebetennelse er en betennelsesprosess i selve lungevevet. Betennelser kan forårsakes av en lang rekke mikroorganismer (virus, bakterier, sopp og parasitter) men også av etsende kjemikalier (f.eks. ved innånding av mageinnhold eller giftige gasser under en brann).

  • Halvparten av lungebetennelsene skyldes bakterier, og flertallet av disse skyldes streptokokkbakterien pneumokokken som gir den mest typiske lungebetennelsen

Det er denne typen lungebetennelse det følgende handler om.

Hvordan får man lungebetennelse?

Man smittes typisk ved innånding av mikroorganismene. Mer sjelden oppstår lungebetennelser ved at bakteriekolonier fra en infeksjon et annet sted i kroppen, f.eks. en knokkelinfeksjon, via blodbanen vandrer til lungene og slår seg ned.

Hvis man er tilstrekkelig svekket og kaster opp, kan man risikere å innånde mageinnhold, som dels gir en kjemisk lungebetennelse, og dels kan innføre mikroorganismer i lunger som nå har en skadet og dermed ubeskyttet indre overflate.

Hva er symptomene på lungebetennelse?

  • Den klassiske bakterielle lungebetennelsen starter plutselig med frysninger, feber, smerter i brystet og hoste
  • Hosten er tørr i begynnelsen, men etterhvert hostes materiale opp fra lungene. Dette er typisk gulaktig, blodig eller rustfarget
  • Pusten er typisk rask og overfladisk. Man kan føle at man mangler luft, og kanskje blir man blålig om munnen som tegn på oksygenmangel
  • Det gjør vondt å trekke pusten dypt og å hoste. Dette kan være tegn på at betennelsen har spredt seg til den hinnen som omgir lungene
  • Spesielt eldre er tilbøyelige til å bli forvirret og urolige
  • Det kan eventuelt ses et voldsomt herpesutbrudd rundt munnen som tegn på at immunforsvaret ikke ikke er i stand til å motvirke herpes-virus

Hvem er særlig utsatt?

Gode råd

  • Får du fjernet milten, f.eks. etter en trafikkulykke, er det viktig at du blir vaksinert mot pneumokokker. Hvis du ikke blir det, løper du en stor risiko for å få lungebetennelse og evt. dø av det. Fem år etter vaksinasjonen skal legen ta en blodprøve for å se om vaksinene stadig virker
  • Er du over 65 år og har en kronisk sykdom (spesielt røykelunger, astma, hjertesykdom og sukkersyke) bør du bli vaksinert mot pneumokokker
  • Dessuten bør du ved en influensaepidemi også bli vaksinert mot influensa
  • Får du en forkjølelse som ikke vil gå vekk, eller opplever du symptomer som beskrevet ovenfor, er det viktig at du søker lege
  • Har du vært i utlandet innen for de siste to til tre månedene før sykdommen, er det viktig å gi legen beskjed om det. Utenlandske bakteriestammer krever av og til en annen behandling enn de norske

Hvordan stiller legen diagnosen lungebetennelse?

  • Diagnosen stilles primært ut ifra sykdomsbildet i kombinasjon legeundersøkelsen, som bl.a. omfatter stetoskopi hvor legen lytter på lungene etter evt. bilyder (knitring og bobling når pasienten trekker pusten)
  • For å sikre diagnosen og for å fastslå problemets omfang, vil du ofte bli innlagt på et sykehus hvor du bl.a. vil få tatt røntgenbilder av lungene
  • Dessuten vil mikroorganismen bli dyrket fra opphost eller blod for å kunne identifisere bakterien og bestemme hvilken behandling som er best

Hvordan er prognosen?

  • Lungebetennelser har et svært forskjellig forløp, avhengig av den personen de rammer, bakteriens art og behandlingen
  • Gjentagne lungebetennelser og lungebetennelser som ikke vil gå over hos middelaldrende og gamle, kan være tegn på noe mer alvorlig: Lungekreft
  • Ved konsekvent å vaksinere, bedres overlevelsesmuligheten hos opp til 90 prosent.
  • Selv om lungebetennelsen er forsvunnet, er det naturlig at man opp til flere uker etter infeksjonen er trøtt og lett blir andpusten ved anstrengelse. Dessuten kan det være tendens til irritasjonshoste

Hvordan behandles lungebetennelse?

Den antibiotiske behandlingen av en pneumokokklungebetennelse vil som regel bestå av penicillin. Det kan også komme på tale med forskjellige støttende tiltak


Etter et opplegg av Flemming Andersen, lege. Skrevet i 2000.




Artikkel:      Nettdoktor:




Relevante artikler


 
 
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.

© Copyright 1999 - 2014 NettDoktor.no