Pneumothorax

Hva er pneumothorax?

Pneumothorax betyr "luft i brysthulen". Det betyr at lungen er punktert, slik at luft strømmer fra lungen og ut i rommet mellom lunge og brystvegg, samtidig som lungen faller sammen i større eller mindre grad.

Denne teksten omhandler pneumothorax som oppstår spontant, såkalt spontanpneumothorax. Pneumothorax kan også oppstå som følge av skade (traume), men blir ikke omtalt her.

Hyppigheten av spontanpneumothorax i Norge er ikke kjent. Fra en amerikansk befolkningsstudie publisert i 1979, er hyppigheten angitt til 7.4tilfeller per 100.000 innbyggere for menn og 1.2 tilfeller per 100.000 innbyggere for kvinner (1). Sannsynligvis ligger hyppigheten omtrent på dette nivået i Norge også.

Spontanpneumothorax rammer oftest unge, slanke (tynne) personer. Forholdet menn : kvinner er angitt til ca 3 - 6 : 1.

Hva er årsaken til pneumothorax?

Vanligvis inntrer lidelsen i hvile eller ved normal aktivitet (2). Årsaken er at små defekter ("blemmer") på lungens overflate brister spontant. En slik sprekk fører til at luft lekker fra lungen ut i brysthulen. På grunn av at lungen er elastisk som en oppblåst ballong, vil den da klappe sammen, enten delvis eller totalt.

Årsaken til slike blærer på lungeoverflaten kan variere. Ved pneumothorax som opptrer hos personer under 30 år, er det ofte medfødte defekter i lungeoverflaten. Hos personer over 30 år kan det være andre årsaker som kronisk bronkitt, emfysem (pneumothorax er hyppigere hos røykere), astma, lungefibrose og andre kroniske lungesykdommer.

Hva er symptomene på pneumothorax?

Symptomene varierer fra få/ingen og forbigående til mer uttalte plager.

Smerter i brystet:

Pustevansker:

I noen tilfeller får man en betydelig forverring hvis det bygger seg opp overtrykk i brysthulen Dette kan skje hvis bristen i lungeoverflaten danner en enveisventil, som hender en sjelden gang. Tilstanden kalles trykkpneumothorax. Noen får også hoste eller en følelse av bevegelse og surkling i brystet.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Ved å lytte på lungene og banke på brystkassen kan legen få mistanke om pneumothorax, men sikker diagnose kan kun stilles ved røntgenundersøkelse av lungene.

Hva kan man selv gjøre?

Man kan ikke gjøre noe for å påvirke utviklingen hvis en pneumothorax oppstår. Hvis man har symptomer som kan tyde på pneumothorax, bør man unngå fysisk anstrengelseog kontakte lege.

Hva kan legen gjøre?

Hvis legen mistenker pneumothorax, skal det tas røntgenbilde av lungene. Dette gir sikker diagnose. Behandlingen avhenger av hvor stort sammenfallet av lungen er. Ved en liten pneumothorax vil legen kun observere tilstanden. Lekkasjen tetter ofte av seg selv, og lungen vil da folde seg helt ut igjen i løpet av noen dager.

Hvis sammenfallet er stort, kan det bli nødvendig aktivt å fjerne luften fra brysthulen. Dette kan skje ved enten å sette inn et tynt plastrør (kateter) som kobles til en sprøyte for å dra ut luften, eller ved å legge inn et tykkere rør (dren) som kobles til et sug. Slik behandling med dren blir helst brukt hvis sammenfallet av lungen er totalt, og drenet blir gjerne liggende i brysthulen noen dager før all luften er ute.

Man er likevel avhengig av at bristen i lungeoverflaten tilheler av seg selv, fordi lungen ikke kan folde seg ut hvis lekkasjen ikke er tettet. En sjelden gang må pasienten opereres for å tette lekkasjen.

Hva er prognosen?

Prognosen er god, men sjansen for å få nye tilfeller av pneumothorax er tilstede. Angivelsen av tilbakefallshyppigheten varierer. I en relativt fersk engelsk undersøkelse er den angitt til 54%, hyppigst hos kvinner og høye menn (3). I den samme undersøkelsen fant man også at røykestopp reduserte risikoen for tilbakefall. Ved mer enn tre tilfeller av pneumothorax hos en og samme pasient, er det vanlig å anbefale operasjon for å hindre nye tilbakefall. En person som har hatt pneumothorax vil ikke få tillatelse til å drive dykking, fordi trykkvariasjonene kan provosere ny pneumothorax. Det er lett å tenke seg at å få pneumothorax under dykking kan få katastrofale konsekvenser!

Kilder:

1. Melton et al. Incidence of spontaneous pneumothorax in Olmsted County, Minnesota: 1950 to 1974. American Review of Respiratory Diseases 1979; 120: 1379-1382.
2. Bense et al. Onset of symptoms in spontaneous pneumothorax: correlations to physical activity. European Journal of Respiratory Diseases 1987; 71(3):181-186.
3. Sadikot et al. Recurrence of primary spontaneous pneumothorax. Thorax 1997; 52(9): 805-809.

Skrevet av Odd Mørkve, overlege. Oppdatert i 2016.


Relevante artikler