![]() |
|
||
|
Forstørret prostataRedaksjon
Prostata, også kalt blærehalskjertelen, er en kjertel på størrelse med en kastanje. Kjertelen finnes kun hos menn og er plassert under blæren og omkranser hele urinrøret. Kjertelen danner sædvæske, som ved utløsning blandes med sæden fra testiklene.
Det er veldig forskjellig hvilke symptomer man får, og symptomene varierer også hos den enkelte. Det må understrekes at man ikke bare
ser disse symptomene ved godartet forstørret prostata. Symptomene kan ses ved en rekke
andre sykdommer. Man bør derfor bli undersøkt av lege, hvis man har vannlatnings-problemer
Enkelte kan få andre problemer i tilknytning til sykdommen. Man snakker da om at det tilstøter komplikasjoner til den godartede forstørrelse av prostata.
Disse to tilstander kalles
urinretensjon. Andre
komplikasjoner til sykdommen kan være gjentatte blærebetennelser og utvikling
av sten i blæren.
Den allmennpraktiserende lege kan ofte stille diagnosen ved hjelp av noen få undersøkelser:
Hvis det er behov for ytterligere
undersøkelser
vil de som regel bli foretatt av en spesiallege, hvor man kan foreta egentlige
undersøkelser av vannlatnings-funksjonen. Bl.a. bedømmes urinstrålens
hastighet, samt om
blæren tømmes ved vannlatningen. Ytterligere vannlatnings-undersøkelser, røntgen- og ultralydsundersøkelser og
blodprøver kan komme på tale.
Det finnes i dag mange måter å behandle godartet forstørrelse av prostata Oversiktsmessig kan følgende sies:
Hvis det bare er få symptomer som ikke sjenerer noe vesentlig, kan man velge å bare se tiden an uten behandling. Legen kan opplyse om hvilke tegn til forverring man skal være oppmerksom på. Det er i slike tilfeller nødvendig å konsultere sin lege med
jevne mellomrom, i tilfelle det kommer komplikasjoner til sykdommen som krever
behandling.
Ved operasjon på prostata fjernes en del av det forstørrede kjertelvevet:
Operasjon er den mest effektive behandling som finnes i dag. De fleste pasienter merker et godt resultat, og symptomene er generelt mindre etter operasjon enn etter medisinsk behandling. Operasjon er allikevel den behandlingsformen med størst risiko for at det kommer problemer til senere - som medfører komplikasjoner. De mest alminnelige er :
Holdbarheten av operasjonen er god.
Siden man ikke fjerner hele blærehalskjertelen (prostata), kan noen med tiden få behov for en ny operasjon. Etter
10 år vil ca. 20 av 100 pasienter fått en ny operasjon, mens 80 fremdeles har et godt
resultat.
Det finnes i dag - og utvikles til stadighet - en rekke nye metoder til behandling av godartet forstørret prostata. Teknikkene kalles populært "minimalt invasive", da de er skånsommere enn de tradisjonelle operasjoner på prostata. Delvis i forhold til behovet for bedøvelse under inngrepet, da noen av behandlingene kan utføres i lokalbedøvelse, og delvis i forhold til at risikoen for komplikasjoner er mindre enn etter alminnelig operasjon. Om disse nye teknikkene kan man generelt si at:
Termoterapi: Ved hjelp av mikrobølger, laserlys eller radiobølger oppvarmes prostatavevet til mer enn 45° C. Dermed dør en del av cellene i prostata. Behandlingene utføres gjennom urinrøret enten via spesielle kateter eller via en kikkert. Det fjernes ikke vev under operasjonen. Elektro-vaporisasjon: Ved hjelp av elektrisk strøm fjernes en del av prostatavevet ved fordamping. Behandlingen utføres igjennom urinrøret via en kikkert. Laser-vaporisasjon : Ved hjelp av laserenergi fjernes en del av prostatavevet ved fordamping. Behandlingen utføres igjennom urinrøret via en kikkert. Laser-reseksjon: Ved hjelp av laserenergi fjernes en del av prostatavevet. Laserlyset anvendes til skjære kjertelvevet vekk med. Behandlingen utføres igjennom urinrøret via en kikkert. Stents : Man skaper passasje ved å legge opp et kort
rør (stent) der kjertelen klemmer sammen urinrøret. Stenten blir liggende og skal
skiftes ut med
jevne mellomrom. Behandlingen anbefales primært pasienter som ikke vil tåle en
alminnelig operasjon, samt til pasienter med urinretensjon, dvs. pasienter som ikke kan
tømme blæren.
Hos enkelte med urinretensjon kan det bli nødvendig å behandle med permanent kateter, såfremt man ikke tåler en operasjon. Man kan få et permanent kateter enten gjennom urinrøret eller gjennom mageskinnet. Med permanent kateter har man større risiko for å få blærebetennelse. Et alternativ er at man selv lærer å tømme blæren med et kateter. Man slipper da å ha et kateter liggende hele tiden ettersom kateteret fjernes når blæren er tømt.
Etter et opplegg av Betina Nørby, lege og Ejnar Kuur, overlege (Sist oppdatert: mandag 17. juli, år 2000)
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2010 NettDoktor.no - All rights reserved |