Forsiden >
Sykdommer >
Forstørret prostata
Redaksjon
Hva er godartet forstørrelse av
prostata?
Prostata, også kalt blærehalskjertelen, er en kjertel på
størrelse med en kastanje. Kjertelen finnes kun hos menn og er plassert under blæren og
omkranser hele urinrøret. Kjertelen danner sædvæske, som ved utløsning blandes med
sæden fra testiklene.
- Med alderen kan kjertelen begynne å vokse.
Dette er noe
som skjer hos de fleste menn. Denne veksten gir med tiden ofte
vannlatnings-besvær, fordi
kjertelen avklemmer urinrøret når den vokser.
- Veksten er i seg selv ufarlig, og tilstanden
kaldes godartet forstørrelse av blærehals-kjertelen.
Hvilke
problemer kan man få av forstørret prostata?
- Slapp urinstråle
- Avbrutt vannlatning, slik at man bruker flere
forsøk på å tømme blæren.
- Vanskeligheter med å få startet vannlatningen,
selv om man føler trangen til å tømme blæren.
- Følelse av at blæren ikke blir helt tømt ved
vannlatningen.
- Hyppige vannlatninger, både om dagen og om natten.
- At man opplever en plutselig, sterk
vannlatnings-trang. Hos noen er trangen så kraftig, at man ikke kan holde på vannet.
- Etterdrypp av urin etter vannlatningen.
- Svie eller smerter ved vannlatningen
Det er veldig forskjellig hvilke symptomer man
får, og symptomene varierer også hos den enkelte.
Det må understrekes at man ikke bare
ser disse symptomene ved godartet forstørret prostata. Symptomene kan ses ved en rekke
andre sykdommer. Man bør derfor bli undersøkt av lege, hvis man har vannlatnings-problemer
Kan det
komme andre problemer til?
Enkelte kan få andre problemer i
tilknytning til
sykdommen. Man snakker da om at det tilstøter komplikasjoner til den godartede
forstørrelse av prostata.
- Vannlatningen kan plutselig stoppe
helt opp.
Tilstanden er svært smertefull og krever hurtig behandling, blant annet for å unngå
nyreskade.
- Hos andre blir blæretømmingen langsomt dårligere
og dårligere, slik at det står mer og mer urin igjen i blæren etter vannlatningen.
Disse to tilstander kalles
urinretensjon. Andre
komplikasjoner til sykdommen kan være gjentatte blærebetennelser og utvikling
av sten i blæren.
Hvordan
stiller legen diagnosen?
Den allmennpraktiserende lege kan ofte stille
diagnosen ved hjelp av noen få undersøkelser:
- Ofte må man fylle ut et symptom-spørreskjema,
slik at legen får et inntrykk av hvilke symptomer det er snakk om og hvor mye disse plager
én.
- I blandt må man også fylle ut et
vannlatnings-skjema,
hvor man i et par døgn registrerer når man har vannlatning og når man inntar væske.
- Legen kan føle på prostata med en
finger i endetarmen og bedømme om kjertelen er forstørret.
- Utover dette vil det som regel bli
tatt en
undersøkelse av urinen, og
nyrefunksjonen vil bli undersøkt ved hjelp av en blodprøve.
Hvis det er behov for ytterligere
undersøkelser
vil de som regel bli foretatt av en spesiallege, hvor man kan foreta egentlige
undersøkelser av vannlatnings-funksjonen. Bl.a. bedømmes urinstrålens
hastighet, samt om
blæren tømmes ved vannlatningen. Ytterligere vannlatnings-undersøkelser, røntgen- og ultralydsundersøkelser og
blodprøver kan komme på tale.
Hvordan
behandles godartet forstørrelse av prostata?
Det finnes i dag mange måter å behandle godartet
forstørrelse av prostata
Oversiktsmessig kan følgende sies:
- Det er bare behov for behandling
dersom ens vannlatnings-symptomer er så sjenerende, at man selv finner behov for behandling. Dette
gjelder ikke hvis man har komplikasjoner til sykdommen. I så fall bør
man behandles uansett
graden av vannlatnings-symptomer
- Samtlige forskjellige typer
behandling har fordeler og
ulemper, og valget av behandlingsform for den enkelte bestemmes derfor i fellesskap mellom
pasient og lege.
Overvåken
avventing (Watchfull waiting)
Hvis det bare er få symptomer som ikke sjenerer
noe vesentlig, kan man velge å bare se tiden an uten behandling. Legen kan opplyse
om hvilke
tegn til forverring man skal være oppmerksom på.
Det er i slike tilfeller nødvendig å konsultere sin lege med
jevne mellomrom, i tilfelle det kommer komplikasjoner til sykdommen som krever
behandling.
Hvilken
medisin kan man få?
Hvilke
operasjoner tilbys ved godartet forstørrelse av prostata?
Ved operasjon på prostata fjernes en del av det
forstørrede kjertelvevet:
- Den mest alminnelige type operasjon er en såkalt
kikkertoperasjon, hvor en del av vevet "skrelles" vekk.
- Hvis prostata kun er litt forstørret,
kan det noen ganger være tilstrekkelig å legge et snitt ned gjennom blærehalskjertelen
uten å fjerne noe vev, og dermed skape bedre plass i urinrøret.
- Hvis prostata er veldig stor, kan det
være nødvendig å operere gjennom mageskinnet - denne operasjonsformen er sjelden i dag.
Operasjon er den mest effektive
behandling som
finnes i dag. De fleste pasienter merker et godt resultat, og symptomene er generelt
mindre etter operasjon enn etter medisinsk behandling.
Operasjon er allikevel den
behandlingsformen med størst risiko for at det kommer problemer til senere -
som medfører komplikasjoner. De
mest alminnelige er :
- Bakrettet sædavgang, det vil si at sæden ved
sædavgang ikke skytes ut igjennom urinrøret, men opp i urinblæren. Sæden kommer ut ved
etterfølgende vannlatning. Dette vil de fleste utvikle etter operasjonen.
- Ca. 25 % vil etter operasjonen få problemer med
potensen.
- Ca. 1% vil få varige problemer med
å holde på
vannet etter operasjonen, fordi urinrørets lukkemuskel blir skadet under inngrepet
- Ca. 10% utvikler etter operasjonen en forsnevring i
urinrøret, pga. arrvevsdannelse. Dette vil som regel nødvendiggjøre en mindre
operasjon.
Holdbarheten av operasjonen er god.
Siden man ikke fjerner hele blærehalskjertelen (prostata), kan noen med tiden få behov for en ny operasjon. Etter
10 år vil ca. 20 av 100 pasienter fått en ny operasjon, mens 80 fremdeles har et godt
resultat.
Finnes det
andre, mere skånsomme "operative" behandlinger?
Det finnes i dag - og utvikles til stadighet - en
rekke nye metoder til behandling av godartet forstørret prostata. Teknikkene
kalles populært "minimalt invasive", da de er skånsommere enn de
tradisjonelle operasjoner på prostata. Delvis i forhold til behovet for bedøvelse under
inngrepet, da noen av behandlingene kan utføres i lokalbedøvelse, og delvis i forhold
til at risikoen for komplikasjoner er mindre enn etter alminnelig operasjon.
Om disse nye teknikkene kan man generelt
si at:
- Det er ukjent om disse måtene å
behandle godartet forstørret prostata på er bedre en
tidligere kjente metoder. Dette bl.a. fordi langtids-resultater
foreløpig mangler, og at man ennå ikke vet om metodene er like effektive som
kikkertoperasjonen.
- Man mangler også viten om hvilke typer
pasienter som best egner seg til de enkelte metodene.
- Mange av teknikkene er fortsatt under utvikling og
prøving
Termoterapi:
Ved hjelp av mikrobølger, laserlys eller
radiobølger oppvarmes prostatavevet til mer enn 45° C. Dermed dør en del av cellene i
prostata. Behandlingene utføres gjennom urinrøret enten via spesielle kateter eller via
en kikkert. Det fjernes ikke vev under operasjonen.
Elektro-vaporisasjon:
Ved hjelp av elektrisk strøm fjernes en del av
prostatavevet ved fordamping. Behandlingen utføres igjennom urinrøret via en kikkert.
Laser-vaporisasjon :
Ved hjelp av laserenergi fjernes en del av
prostatavevet ved fordamping. Behandlingen utføres igjennom urinrøret via en kikkert.
Laser-reseksjon:
Ved hjelp av laserenergi fjernes en del av
prostatavevet. Laserlyset anvendes til skjære kjertelvevet vekk med. Behandlingen
utføres igjennom urinrøret via en kikkert.
Stents :
Man skaper passasje ved å legge opp et kort
rør (stent) der kjertelen klemmer sammen urinrøret. Stenten blir liggende og skal
skiftes ut med
jevne mellomrom. Behandlingen anbefales primært pasienter som ikke vil tåle en
alminnelig operasjon, samt til pasienter med urinretensjon, dvs. pasienter som ikke kan
tømme blæren.
Er
kateter-behandling også en mulighet?
Hos enkelte med urinretensjon kan det bli
nødvendig å behandle med permanent kateter, såfremt man ikke tåler en operasjon.
Man kan få et permanent kateter enten gjennom urinrøret eller gjennom mageskinnet. Med
permanent kateter har man større risiko for å få blærebetennelse.
Et alternativ er at man selv lærer
å tømme
blæren med et kateter. Man slipper da å ha et kateter liggende hele tiden
ettersom kateteret fjernes når blæren er tømt.
Etter et opplegg av Betina Nørby, lege og Ejnar Kuur, overlege
(Sist oppdatert: mandag 17. juli, år 2000)
|