Ryggsmerter

Etter et opplegg av Henrik Wulff Christensen, lege/kiropraktor og Jan Hartvigsen, kiropraktor.

Hva er ryggsmerter?

Ryggsmerter er et vidt tema. I denne artikkelen konsentrerer vi oss om korsryggsmerter, som er den vanligste formen for ryggsmerter. Korsryggsmerter defineres som smerter eller ubehag i ryggen lokalisert til området mellom det nederste ribbenet og den nederste delen av rumpeballene.

Er smertene akutte, det vil si plutselig oppståtte og sterke kalles det for "kink" i ryggen, hekseskudd, lumbago eller rett og slett akutte korsryggsmerter.

Varer smertene lengre enn tre måneder, kalles de for kroniske ryggsmerter.

Sist år hadde ca. 34 prosent av den voksne befolkningen korsryggsmerter. En tredjedel av alle pasienter med muskel- og skjelettsykdom har ryggbesvær.

Disse utgjør 4,3 prosent av alle primærlegekontakter. Årlig forekomst av ryggbesvær blant befolkningen er 5%. Seksti til nitti prosent av befolkningen vil oppleve ryggproblemer en eller annen gang i livet.

Aldersmessig opptrer korsryggsmerter hyppigst hos yngre, yrkesaktive mennesker og mindre hyppig hos personer over 67 år.
.

Hvorfor får man ryggsmerter?

I rundt 75 prosent av tilfellene er det umulig å peke på en spesifikk årsak til ryggsmerter. Smertene kalles derfor uspesifikke eller funksjonsbetingede. Det er mange teorier om hvorfor så mange får vondt i korsryggen, men fortsatt er det få vitenskapelige beviser.

Mye tyder imidlertid på at både fysiske og psykiske livsstils- og arbeidsfaktorer spiller inn.

Hoveddelen av ryggpasientene må derfor avfinne seg med at det ikke kan pekes på en spesifikk årsak til nettopp deres problem. I rundt 25 prosent av tilfellene er det imidlertid mulig å stille en rimelig presis diagnose. Det kan dreie seg om pasienter med discusprolaps, benskjørhet (osteoporose), svært skjev rygg (skoliose), infeksjoner i ryggen (diskitt), trange forhold i ryggmargkanalen eller der nerveroten passerer og slakke leddbånd. Trange forhold i ryggmargkanalen og ved nerverotpassasje forekommer som oftest hos eldre personer, mens slakke leddbånd er mer vanlig hos personer under 30 år.
 

Hvordan oppleves ryggsmerter i korsryggen?

• Det gjør vondt i den nederste delen av ryggen.
• Smerten stråler av og til ned i rumpeballene, bak på låret eller til lysken.
• Musklene er spendte og ryggen er stiv.
• Ved akutte smerter heller ryggen ofte fremover og til en av sidene.
• Noen ganger kan man oppleve at korsryggsmerter er ledsaget av en sovende, stikkende eller snurrende fornemmelse i ryggen eller i rumpeballene.
   

Hva er faresignalene?

Hvis du plutselig ikke kan kontrollere blærefunksjonen eller hvis du blir følelsesløs i skrittet skal du umiddelbart oppsøke lege eller legevakt.

Hvis du sammen med ryggsmertene får nedsatt kraft i et eller begge ben skal du kontakte lege eller kiropraktor.
 

Hva kan man selv gjøre?

• Hold deg i bevegelse så mye som mulig. Prøv å passe jobben din og hverdagen for øvrig. Ikke bli sengeliggende.
• Ved akutte smerter legges en ispose på det mest smertefulle stedet i ca. 15 minutter. Dette kan gjentas 5-6 ganger daglig med en times mellomrom de første 2-3 dager.
• Det er viktig å vite at vondt i ryggen sjelden skyldes en alvorlig lidelse og at det ofte forsvinner i løpet av noen få dager.
• Har du hatt vondt i ryggen i lengre tid kan det være en god idé å gå til regelmessig trening under veiledning hos en kiropraktor eller en fysioterapeut.

Hvordan stiller legen/kiropraktoren diagnosen?

For det meste kan et ryggproblem diagnostiseres ut fra en samtale mellom pasient og behandler i kombinasjon med en grundig undersøkelse. Her vil legen/kiropraktoren teste ryggens bevegelighet, utføre ortopediske prøver, kontrollere om det er nerver i klem i ryggsøylen, teste musklene i ryggen samt med hendene kontrollere bevegeligheten av leddene i ryggsøylen, bekkenet og hoftene. Det kan være nødvendig med supplerende undersøkelser i form av røntgenbilder, skanning eller blodprøver for å kunne stille en presis diagnose.
 

Mosjon

Det antas at en av risikofaktorene for å få vondt i ryggen er nedsatt utholdenhet i ryggmuskulaturen. Derfor anbefales et forebyggende øvelsesprogram der ryggen styrkes.

Arbeidsstilling og løfteteknikker

Riktige arbeidsstillinger og løfteteknikker spiller en stor rolle når man skal forebygge ryggsmerter. Man bør for eksempel unngå krumrygg og heller holde svai i korsryggen og bøye knærne når man bøyer seg forover. Dermed sparer man belastning over korsryggen. Man bør under ingen omstendigheter bøye seg skrått nedover med krum rygg. De fleste akutte episodene med "kink" i ryggen skjer i denne stillingen. Derfor er det en hovedregel at en forsøker å ha svai i ryggen uansett hva en gjør. Pasienter med ryggsmerter blir ofte verre dersom de sitter med krumrygg i bilen eller i sofaen.Sørg for å bruke riktige løfteteknikker: Gå ned på knærne ved løfting av tunge ting, ha svai i ryggen og hold tingen du bærer så tett inntil kroppen som mulig.

Hvordan er prognosen?

Prognosen er god så lenge du holder deg i aktivitet og eventuelt får en tidlig og effektiv behandling.

Hvordan behandles ryggsmerter?

Ved akutte korsryggsmerter bør man vente 3-4 dager, da de fleste akutte ryggsmerter går over av seg selv innen en uke. Dersom smertene ikke bedres, anbefales manipulasjonsbehandling hos en manuell terapeut eller kiropraktor og smertestillende medisin. Svært få leger utfører manipulasonsbehandling.

Man bør bevege seg mest mulig og unngå å sitte stille. Det er gunstig å skifte stillinger. Man kan hvile seg ved å ligge på gulvet med en krakk under leggene. Knærne skal bøyes i 90 graders vinkel.

Ved smerter som varer lengre (dvs mer enn tre måneder) er det best å drive aktiv regelmessig trening. Noen ganger kan det være behov for å forsøke manipulasjonsbehandling dersom det er vondt å drive aktiv trening.

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 07.01.2011

• Ryggsmerter
• Kronisk nyresykdom
• Leddgikt
• Behandling av leddgikt
• Lungebetennelse
• Magesår
• Slitasjegikt
• Urinsyresyregikt (Podagra)
• Røyking - derfor bør du stoppe
• Slik lager man sunn slankemat
• Søvnproblemer
• Vitaminer - viktig å  vite
• Gikt, bein, ledd og muskler

• American College of Rheumatology 

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no