Forsiden >
Sykdommer >
Sarkoidose
Hva er
sarkoidose?
Sarkoidose er en sykdom som oftest rammer lungene.
Andre organer kan også være involvert: Huden, lymfeknutene, hjertet, milten, lever,
bukspyttkjertelen, øynene og nervesystemet. Sykdommen er en form for bindevevssykdom.
Samtidig med sykdommen kan det forekomme forhøyet innhold av kalk i blodet. Årsaken til
sykdommen kjennes ikke. Det kan være en sammenheng mellom visse ytre faktorer, og det kan
være en liten arvelig faktor. Sykdommen går ofte over av seg selv. Sykdommen rammer menn
og kvinner like hyppig. Det er typisk å få sykdommen i alderen 20 - 50 år.
Hva er
symptomene på sarkoidose?
Ofte er det ingen symptomer og diagnosen stilles
som et tilfeldig funn ved røntgenundersøkelse av brystkassen. Hvis man har symptomer kan
de være svært forskjellige: Allmenn utilpasshet, lett feber, vekttap, åndenød,
leddsmerter, ømme merker på huden, regnbuehinnebetennelse.
Hva kan
jeg gjøre selv?
Da man ikke kjenner årsaken til sykdommen kan man
ikke forebygge den. Men da sykdommen kan svekke lungene, bør man ikke røyke og unngå å
innånde røyk og støv.
Hvordan
stiller legen diagnosen?
Ved en røntgenundersøkelse av lungene vil man
ofte finne typiske forandringer (forstørrede lymfeknuter omkring luftrøret). Ved
blodprøver kan man finne forhøyelse av et enzym (angiotensin converting enzyme, ACE), og
kalkinnhold. Endelig vil senkningsreaksjonen (en prøve) ofte være forhøyet (den
imidlertid også være forhøyet av mange andre årsaker). Vevsprøver tatt fra enten
forstørrede lymfeknuter eller fra huden, kan vise typiske forandringer.
Hvordan
behandles sykdommen?
Da sykdommen ofte går over av seg selv, vil man
ikke gi noen behandling, men bare observere. Tiltar sykdommen, eller begynner andre
organer å bli rammet, kan man behandle symptomene med binyrebarkhormon, men det vites ikke om det
påvirker sykdomsforløpet som sådan.
Hvordan er
prognosen?
Den er i det fleste tilfeller god. Ofte vil
symptomene være borte i løpet av 2 år, med kun beskjedne følger. Hos en liten gruppe
pasienter (ofte de litt eldre) varer sykdomsforløpet lengre og gir flere følger (nedsatt
lungefunksjon og evt. nedsatt nyrefunksjon)
Hvilken
medisin anvendes?
Binyrebarkhormon,
injeksjonsvæsker, tabletter, øyendråper og salver.
Etter et opplegg av Ole Davidsen,
spesialist.
(Sist
oppdatert: fredag
14.
juli, år 2000)
|